Når jeg skriver dette, sitter jeg på en meksikansk restaurant på Anfi del Mar – aleine – og har bestilt meg en fajitas. Jeg var ikke så sulten og gikk for noe lite – og billig.
Det er litt artig å sitte sånn aleine – og ingen «vet» at du er norsk (selv om jeg vil tippe at det er 70% norske her nå) – og det bables i vei på moderspråket ved nabobordet om både det ene og det andre. Det er umulig å ikke «sperre opp ørene» noen ganger over hva folk kan få seg til å sitte å slarve om.
Dem om det.
Det går faktisk an å leve på budsjett her – som hjemme – hvis man bare går inn for det. Det er da selvsagt en fordel å ha kjøkken, da – selv om jeg ikke har laget sååå mye mat;)
Denne gang har jeg hatt som mål og ikke spise ute mer enn en gang pr dag – og har klart det sånn omtrent (inkl litt Take-away da resten av gjengen var her). -For det er blitt dyrere å leve her – ute som hjemme – akkurat som overalt ellers.
Jeg har ikke ligget på latsida disse fire ukene heller (det skulle tatt seg ut;) Jeg har gjerne stått opp ca 0730, lest avisene hjemme, sjekket nyheter i Canariavisen (som jeg skjønte etterhvert at det var lurt å ferieabonnere på), drukket to store kopper kaffe og spist en banan – og gått ut ca kl 09. Da har jeg enten gått og sprunget turer i fjellet (7-10 km) eller vært med på tabatatrening på anlegget (og svømt ca 500 m etterpå).
Så er det frokost – og innen jeg er klar for stranda (dvs Øya) er klokka kanskje blitt 12. Der koser jeg meg fram til ettermiddagen (men prøver å få svømt en del der også), før jeg tusler «hjem» på ettermiddagen.
Et godt liv!
Men i dag gleder jeg meg til å få besøk hjemmefra – av Gro. Gro og jeg har jobbet sammen i Mental Helse for 20 år siden. Der var hun kommunikasjonsleder og jeg var prosjektleder for Telefon for arbeidslivet. Det var mye moro i Mental Helse (ja, det var det faktisk) – og flere av oss som jobbet sammen den gangen, har holdt kontakten og blitt gode venner.
Så nå skal Gro og jeg campere sammen i en uke – og det innebærer at hun skal bli med på min neste – og siste – flytting. På lørdag skal jeg nemlig over på Anfi Emerald i Taurodalen, det nye anlegget i «Anfi-familien».
