Jeg har jo skrevet et par blogger etter at vi landet i Split – med fly – tirsdag 13.juni. Dermed tviler jeg på at særlig mange syns synd på oss – og det er helt sikkert riktig.
Vi har det greit – og mer enn det – men når du egentlig har planlagt en 8-dagers biltur fra Porsgrunn til Brac, Kroatia – og du har kjørt halvveis og ender opp med fly til Split fra Salzburg og må la bilen stå igjen der, er det ganske kjipt.
Det meste kjipe akkurat nå, er å ikke vite når bilen blir klar for å hentes. «Monday at the latest» var beskjeden vi fikk fra verkstedet mandag 12.juni (for en uke siden). Men etter det har vi ikke hørt noe.
Vi har billetter hjem til Torp på onsdag 21. og har begge avtaler både torsdag og fredag hjemme, som gjør at det å bli her ut over onsdag – seinest – torsdag – blir veldig trøblete.
Og dersom bilen blir klar feks i morgen, trenger vi to dager og en overnatting på turen fra Salzburg og hit – hvis vi ikke skal «grisekjøre» 75 mil på motorveien.
Vi har derfor bestemt oss for å avvente til i morgen: Dersom vi får beskjed tidlig i morgen om at bilen er klar, rekker vi et fly fra Split til Salzburg i morgen ettermiddag og rekker å kjøre bilen ned før vi må hjem. Dersom vi derimot ikke får vite noe før i morgen ettermiddag – eller ikke hører noe i det hele tatt, må vi prøve å organisere det sånn at bilen blir stående til «en eller annen gang» – forhåpentligvis i juli – vi kan hente den og kjøre den til Brac som planlagt.
Sønnen og den fine gjengen reiste hjem i går. Avskjeder har jeg før skrevet at jeg er dårlig på, så dagen i går var rett og slett litt tung. Det også fordi jeg tror at for første gang på 10 dager, hadde tid til å «lande».
Men ellers er alt topp i Supetar; været er nydelig, badevannet varmt, maten er god – og omgivelsene formidable.
Det strømmer på med turister på Brac, så det er lett å merke at turistsesongen er i gang.
I går kom det inn 30-40 seilbåter i havna – og det vil det visst gjøre hver lørdag i hele sesongen. Det er «Sailweek Croatia» som arrangerer ukesturer med start i Split på lørdager og med første stopp i Supetar. Da blir det alltid mye liv.
Det har også kommet ei regnskur eller to de siste ukene, så blomsterfloraen holder seg ganske så konstant. Det setter en ekstra spiss på tilværelsen for en blomster- og turnerd som meg;).