Jeg tror jeg har skrevet før at jeg er en smule værsjuk. Det skal ikke så mange regnværsdager til, før jeg begynner å søke opp flyreiser og værmeldinger hit og dit. Men når sola titter fram – som i ettermiddag, senker roen seg igjen.
I går ble jeg derfor for første gang, tror jeg, litt rastløs. Jeg fant da ut at jeg kunne spørre Datter om de hadde lyst til å finne på noe på kvelden, for da kunne jeg sitte barnevakt. Det ble de glade for, så da dro jeg ut dit og var noen timer. Jeg fikk vært sammen med begge mormorungene før leggetid. De er to herlige unger.
Hvis dere leste bloggen min som ble publisert i går (men som ble skrevet dagen før), lurer dere kanskje på hvordan det gikk med Mannen som hadde planer om å sove i den rekeluktende bilen? Vel, da kan jeg fortelle at det prosjektet ikke gikk så bra. Han måtte krype til korset og skaffe seg et hotellrom. Det gikk bare ikke an å oppholde seg i bakrommet på Caddy•n, der rekene var blitt oppbevart.
Og uansett var det en idiotisk plan å skulle sove i bilen i det hele tatt, spør du meg.
I dag starta jeg dagen med å bake en eplekake til. Jeg hadde nemlig avtalt å besøke Melum skole, den lille grendeskolen på ca 60 elever og 9-10 ansatte som jeg også var rektor for sammen med Åfoss skole. Det er en av de få fådelte skolene som er igjen, men er en skole som lokalsamfunnet i Melum virkelig brenner for. Der er det lett å bli kjent med alle elevene og alle elevene kjenner hverandre.
I år begynte det 14 elever på 1.trinn, noe som var en så stor gjeng at de fikk gå i en rein 1.klasse. Året før var de bare fem og måtte gå sammen med 2.trinn. Jeg fikk hilst på dem også i dag – og alle de andre. Det var stas. Det var også veldig stas å prate med (nesten) alle ansatte igjen. Det føles som om jeg nesten ikke har vært vekk!
Jeg rakk også ei runde på mølla på Sats, for jeg har som mål å trene litt hver dag. I dag var jeg fornøyd med å gå 35 minutter og løpe 10 minutter på slutten – og dermed 45 minutter totalt. Så noen styrkeøvelser etterpå.
Trening er blitt helt vesentlig for meg, og jeg liker best å starte med trening på morningen. Jeg snakka med ei annen i dag, som også hadde slutta å jobbe, og hun sa at for henne var trening blitt som å gå på jobb på morra`n. Det var bare noe du gjorde som en vane.
Sånn er trening blitt for meg også, og det håper jeg at jeg kan fortsette med – lenge.
