Siste del av helgen ble tilbrakt på hytta, og på søndag fikk vi besøk av mormorungene. Eldstemann ville så gjerne på en tur – og selvsagt gjorde mormor og han det. Han ønsket selv å gå opp på en topp i nærheten av hytta – og da gjorde vi jo det. På veien fant vi både vårblomster og en død måke. Begge deler var like spennende, selvsagt.
På den toppen vi gikk til er det kjempefin utsikt ut over havet – og vi ser omtrent fra Langesund til Kragerø.
Ellers har jeg hatt hjemmekontor i dag. På skolen hvor jeg er engasjert har det vært Konona-smitte hos noen elever, noe som gjør at det er hensiktsmessig med hjemmekontor for dem som kan.
Godt det snart er påske – for nå har enkelte skoler og barnehager veldig mye jobb i forbindelse med smittesituasjonen, spesielt i Skien, ser det ut som. Da kjenner jeg også på hvor godt det er å ikke ha ansvar selv lenger. I denne Korona-tida må lederne alltid være på jobb og kan aldri ta helt fri. Melding om smitte kan komme fredag kveld og søndag formiddag. Da må de til å ringe rundt til dem som skal ha beskjed om karantene eller ventekarantene. Det kan ikke vente til mandag morgen.
Så jeg er heldig som kan sysle med mitt – som akkurat nå handler om å komme med forslag til nye rutiner innenfor et spesielt område. Sånt liker jeg.
Avslutningsvis i dag legger jeg ved et bilde av et lite prosjekt vi prøvde oss på i går. Det var å grave opp ei lita furu som vi har behov for på hyttetomta vår. Siden det er ganske vanskelig å få slike furuer til å «sette seg», var det et poeng å få med mest mulig av jorda den stod i. Dermed ble bøtta vi hadde tenkt å sette den i, altfor liten og furua altfor tung (stod mest i leire).
Da kom vi på at vi kunne jo sette furua på SUP-brettet mitt – som ikke er brukt til padling på noen år. Bare at det oppblåsbare brettet hadde så lite luft, at det knakk på midten når vi skulle bære det mellom oss.
Da kom vi på at vi kunne jo dra det ned til vannkanten og sende det på vannet inn til stranda – og så ta det derfra opp til hytta. Men det var bare det at vinden gikk feil vei, og «skyvet» altfor løst. Enden på dette prosjektet var at Mannen og mormorungen måtte kjøre ut med «banana-båten» for å hente brettet og taue det med seg inn.
Men det gikk bra til slutt – og furua er planta der den var tenkt.