Da vi bestilte turen til Roma, tenkte jeg faktisk på at akkurat i år kunne det være lurt å besøke byen, i håp om litt færre turister enn vanlig. Jeg er nemlig ikke spesielt glad i store folkemengder og mye «stress» – og Mannen hater kø. Da blir han helt ubrukelig. Så i år måtte være perfekt – og det ser det ut til å være.
Taxisjåføren som hentet oss på flyplassen i går (vi hadde forhåndsbooket gjennom hotellet) kunne fortelle at det var merkbart færre turister i Roma enn til vanlig på denne tida (= før Korona). Han anslo 90% færre – og fortalte oss at han sjøl hadde besøkt noen av de store attraksjonene for noen dager siden – og at han hadde sluppet å stå i kø. Han sa det var en helt rar opplevelse. Han tipset oss også om en del steder vi burde besøke – og i tillegg har vi fått tips fra noen andre. Det tenker jeg er lurt – for jeg har ikke som mål å se «alt», men sånn akkurat passe. Da kanskje jeg til og med kan huske litt fra der jeg har vært;)
Vi hadde jo bestemt oss for en hop-on-hop-off-buss i går – og det gjorde vi. Men i stedet for å bestille kun for en dag, tok vi tre dager (72 timer). Jeg vet at undergrunnen her er fin å ta og sikkert mye raskere enn buss fra «a til b», men det er noe med «over og under bakken».
Så da kan vi ta bussen fra Piazza Barberini (stopp 8 – ca 10 min fra der vi bor) og hoppe av der vi har lyst til å tilbringe noen timer. På den bussen vi valgte er det 8 hovedstopp med mange attraksjoner i nærheten av hvert sted. I går fikk vi da et overblikk og bestemte oss for hvor vi ville stoppe i dag.
I går gikk vi av på stopp 7, som var i nærheten av Spansketrappen. Derfra var det ca 20 min å gå tilbake til hotellet.
Spansketrappen består av 136 trinn og ble i sin tid finansiert at det franske diplomatiet. Den ble bygget for å finne en løsning for den bratte skråningen som befant seg mellom de to piazzaene oppe ved kirken Trinita dei Monti og Piazza di Spagna. Men navnet skyldes at her hadde den spanske ambassaden etablert seg. På 1600-tallet ble området rundt trappa ansett som som spansk territorium, og dersom utlendinger forvillet seg hit, kunne de risikere å bli tvangsrekruttert til den spanske hæren. Den spanske ambassaden befinner seg i nærheten her fortsatt.
På toppen av trappen står det en statue av Ludvig 14., noe paven ikke var helt fornøyd med. Det ble bygget flere avsatser – og gjort ferdig rundt 1720-tallet – og seinere restaurert flere ganger.
Nå er trappa en tydelig samlingsplass, men et aktivt politikorps sørger for at folk ikke blir sittende særlig lenge der. Det så vi i går.
Nå har vi hatt en nydelig frokost på den herlige takterrassen – så nå er vi klare for å innta nye severdigheter i Roma.
