Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å ytre seg og gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Men hvor går grensa? Det finnes noen begrensninger i loven som bla handler om hatefulle ytringer, trusler, oppfordring til straffbare handlinger og noe mer. Men mye kan visst sies uten at det er ulovlig.
I går så jeg nemlig et program i Helene Sandviks nye programserie «Helene sjekker ut», der hun skulle sette seg inn i vaksinemotstanderes synspunkter og hvorfor de tenker og handler som de gjør. Fra starten syns jeg egentlig de hun intervjuet og fulgte, virket ganske naive og uskyldige – og minnet meg mer om «peace and love-movement» enn noe faretruende eller skummelt. Kort oppsummert ønsket de bare «fred og kjærlighet» og at alle skulle kunne klemme hverandre når de ville. Munnbindene og avstandskravene kom i veien for dette. De stolte ikke på myndighetene.
– Men de respekterte Sandvik som både brukte munnbind – og som utfordret dem på meningene sine.
Men så sendte de opptak av en samling denne «bevegelsen« hadde foran Stortinget i april i år: «Markering for frihet». – For noen synspunkt og påstander som ble uttrykt offentlig!? Der var det bla en Jon Holden som stod fram og fortalte at den pågående vaksineringen er en planlagt handling for å forårsake massedød!? Er`e mulig? Er det greit å si noe sånt offentlig? Her syns jeg faktisk ytringsfriheten strekker seg altfor langt. og at den godeste Holden burde blitt anmeldt. Men er det en hatefull ytring, trussel eller oppfordring til lovbrudd? Neppe…
Her gikk det også opp for meg at denne vaksinemotstandergjengen ikke er noen uskyldig «peace-and-love»- bevegelse, men noe ganske annet. Trøsten er at de er få. Håper jeg.
Men programmet fikk meg engasjert, da – og engasjement skal jo være bra…Dessuten er jeg fan av Helene Sandvik.
Så til hyggeligere ting.
På søndag fikk vi tilbringe noen timer sammen med mormorungene igjen. Datter ville ut å løpe en tur, så da passet det at ungene kom til oss. Det er lenge siden de har vært her i Porsgrunn sammen med oss, og da var det stas å gå over brua, langs bryggene og bort til den store, fine lekeplassen bak Rådhuset. Der er det alltid gøy – og lenge siden sist.
Nå nærmer nemlig neste avreise seg, så da er det om å gjøre å legge inn noen gode aksjer hos mormorungene. Det betyr henting i barnehagen i dag også.
Men først er det møte i Kontrollutvalget – det første fysiske møtet etter den 18 måneder lange teamsmøtetida. Det gleder jeg meg til!
