Som jeg har skrevet i en tidligere blogg er det veldig tilfeldig at vi havnet akkurat her i Supetar på Brac. Det kunne definitivt blitt en av de andre to-tre stedene og fire-fem leilighetene som den hyggelige fyren fra den kroatiske eiendomsmegleren viste oss den gangen i mai 2015. Det eneste vi var sikre på var at vi ville til Kroatia.
Jeg nyter hver dag jeg kan være her – og har ikke veldig lyst til å reise hjem. Dvs at jeg savner jo mormorungene og gleder meg veldig til å treffe dem igjen. Heldigvis er det sånn at bestefar har henta den eldste mormorungen i barnehagen i dag og skal ha han hjemme hos oss til i morra. Han gleda seg så til å være med bestefar at han ikke ville på fotballtreninger han har begynt på. Han ville heller på yndlingskafeen på Bratsberg brygge. Det er fint med aleinetid med bestefar. Og sett fra et egoistisk synspunkt, har da mormor det enda litt bedre her.
I går hadde jeg en busy i dag og fikk både gått til frisøren og tatt en massasjetime. Frisør er det første gang jeg er hos her – men massasje har jeg tatt flere ganger.
Jeg var da veldig spent på frisøren. Jeg har på godt og vondt begynt å farge det grå håret som meldte sin ankomst for 10 år siden? Da jeg begynte med det hadde jeg ganske god samvittighet, fordi jeg til da ikke hadde pleid å bruke frisør mer enn hvert annet år eller no`. Men da jeg begynte å farge håret måtte jeg plutselig dit hver 5.-6.uke! Jeg hater nemlig å se den grå stripa som kommer oppi hodebunnen og må bare bli kvitt den.
Frisøropplevelsen var veldig god, så jeg våget meg også på klipp. Alt i alt var jeg veldig fornøyd, så jeg har allerede bestilt ny time.
Men jeg lurer litt på hvordan og når jeg skal slutte med hårfarging – og begi meg over til det grå håret….Mannen sier at det kan jeg jo bare gjøre når som helst…Men det er jeg litt usikker på om jeg (eller han?) vil trives med – eller i hvert fall når….
I dag har jeg vaska og gjort klar leiligheten. Jeg er en sånn som aldri gjør ting i siste lita. Jeg vet jo aldri hva morgendagen kan by på? Jeg har også kjøpt og planta et nytt mandarintre og planta i bedet på utsida her. Der planta jeg først tre rosmarin for noen år siden, men det er kun to som har overlevd. Det er bare jeg som vanner … og det blir jo litt sjeldent….
Men nå setter jeg min litt til Sønnen og samboer, som kommer ned hit samme dag som jeg drar. De klarer nok å gi litt drahjelp til mandarintreet.
Turene mine går hver dag – og i dag merket jeg for første gang at jeg var litt sliten i beina på slutten. Det ble 8 km på morningen.Tror det kan bli greit å ta noen uker med saltrening på Sats når jeg kommer hjem.
Men først har jeg enda to kvelder og en hel dag her. Det skal bli fint.
PS! Hvis du tenker at noen du kjenner vil kunne ha interesse av å lese bloggen min, er det forresten bare å dele.
