17.mai 2021 er over, men i min kommune har det vært stille; ikke noe korpsmusikk, ikke noe folk, ingen parader verken til lands eller til vanns. Det grå, regntunge været passet i grunnen helt perfekt.
Vi prøvde likevel å gjøre det beste ut av det – og hadde invitert vår lille kohort til pølser og kaker på formiddagen.
Det som er rart å tenke på er at ingen av ungene vet hva 17.mai egentlig er – for det har de ikke opplevd. I et lite liv på 5 år når de to siste 17.mai-ene har blitt avlyst, er det nok ingen friske minner av verken barnetog eller korps som har lagret seg.
For oss andre var det også veldig rart å se feiringen fra andre deler av landet på TV. Det var nesten litt skremmende å se de store folkeansamlingene i feks Bergen. Det er bare å krysse fingrene for at ikke smittetalla går til himmels igjen neste uke…
Forøvrig har det vært noen fine dager med litt fram og tilbake mellom hytta og hjemme. Mormorungene kom en tur ut der i går, så mamma’n kunne få seg en løpetur.
Ellers er det en ny friuke i vente – nr 3 i rekken etter at jeg sluttet i det siste engasjementet. Jeg syns dagene flyr og tror det skal gå helt fint.
På hytta har jeg satt i gang noen planteprosjekter som jeg må følge opp litt framover. Må ha noe å henge fingrene i.
