I går skjedde det litt her. Det ene var at det ut over dagen ble veldig disig. Når «disen» kommer og det begynner å bli dårlig sikt, er det ofte fare for at det er kalima – som er finkornet sand fra Sahara.
«Disen» ble bare verre og verre ut over ettermiddagen, og snart var det ingen tvil. Det var kalima – og det værfenomenet er meldt til å vare et par dager.
Kalima inntrer ganske ofte på Kanariøyene (jeg har lest alt fra «8-10 ganger pr år» til «20 ganger pr år»). Sanda som kommer kan inneholde bakterier, virus, insekter og annet og blir raskt regnet som helseskadelig. Ekstra plagsomt el skadelig kan det være for små barn, eldre og dem med pust-problemer fra før.
Det ble såpass dårlig sikt i går ettermiddag at jeg valgte å lukke verandadørene og holde meg innendørs. Ikke fordi jeg er spesielt plaget når det er kalima, men fordi jeg ikke gadd å risikere noe. Da fikk jeg sett på hele fire episoder med «Hver gang vi møtes» – og det var jo kjekt;)
Mannen og jeg opplevde forresten å ble «sandfaste» her i februar 2019, tror jeg det var. Da skulle vi hjem etter to ukers vinterferie, hadde sjekket inn på flyplassen i Las Palmas, levert bagasje og var klare for ombordstigning, da vi fikk beskjed om at flyet – og ingen fly – kom til å gå pga sand. Vi ble bedt om å finne oss et hotell – men bagasjen måtte bli igjen.
Det endte med tre dager ekstra før flyene fikk klare nok sikt til å fly igjen og vi fikk beskjed om å komme på flyplassen. Veldig spesielt å være her da. Alt var kaotisk.
Det skjedde også noe annet her i går. På formiddagen kunne vi høre og se et helikopter sveive lenge rundt og over åsene like bak Anfi. Til slutt kunne jeg se at det ble liksom værende over «Korset-åsen» og at de senket ned ei båre. Ikke så lenge etterpå fløy det videre i retning Las Palmas.
Jeg tenkte at noen hadde falt å skadet seg i den ganske bratte opp- eller nedstigningen fra Korset. Men så kunne jeg lese dette i Canariposten.
Det var altså ei norsk dame som faktisk hadde dødd der oppe – men ikke pga fall eller skade, men hjertesvikt.
Fryktelig trist – og må ha vært et sjokk for alle rundt. På søndagene er det spesielt mange som tar turen opp til Korset (jeg var selv der i går), og det var mange som stod på åsryggen da helikopteret holdt på.
Men for meg var det også en kjempehyggelig dag i går fordi jeg traff to av «mine» lærere fra Åfoss skole. De er her på ferie i en uke og vi hadde avtalt å spise lunsj sammen. De er to sportye damer som hadde gått over fjellet – og litt til – fra Puerto Rico, over «Norskeplassen», ut åsryggen ved Korset og ned hit til Anfi. De kom forresten også opp i redningsaksjonen ved Korset.
Det ble definitivt en hyggelig ettermiddag – før de vandret tilbake til Puerto Rico.
Idag er jeg spent på calimaen, for foreløpig ser det ganske grått og tett ut. For meg som er her så lenge tåler jeg en dag eller tre med både gråvær og regn – men «calima-gråvær» liker jeg ikke.
