Sol er ikke overvurdert, spør du meg. Hvis det var noe jeg gledet meg til når jeg skulle slutte å jobbe, var det å kunne oppleve dagslys og litt sol i den mørkeste årstida. Jeg syns rett og slett det var deprimerende å måtte dra på jobb og komme hjem i mørket – i minst 3-4 måneder av året. Det hjalp selvsagt hvis det var sol i helgene, men likevel.
Idag fikk jeg tatt en tur i nærområdet mitt – Frydentopp, Skipperåsen og Kverndammen. Jeg visste det kom til å bli vått, så jeg tok på høye gummistøvler, så null problem. – Og så fint det var der!
På denne årstida – og før eventuell snø kommer – oppleves det grønne som ekstremt grønt. Da tenker jeg på mosen og bregnene. De er rett og slett nydelige i alt det brune – som heller ikke er brunt, hvis du studerer nedfallsbladene nærmere. Det er mange nyanser av brunt der.
Så jeg koste meg på tur. Jeg måtte også ta veien forbi Klyvebekken, for den er det også gøy å følge med på. Når jeg passerer det området der, føler jeg at jeg er et helt annet sted enn »midt i» Porsgrunn.
I går hentet jeg mormorungen i barnehagen, Han fikk en rolig ettermiddag hos oss, før han ble kjørt hjem etter 2-3 timer. Det han elsker å gjøre for tida, er perling (og det er jo en fin, rolig aktivitet for alle;)
Han er kjempeflink, syns jeg. Han er nemlig veldig opptatt av å lage bilder som er helt symmetriske. Dersom han oppdager at noe er «feil», blir det rettet på.
I ettermiddag blir det ny tur i barnehagen for å hente begge to. De skal bli over til i morgen. Mormor har riktignok en padeltennis-avtale i kveldinga, men det gikk visst greit for bestefar, sa han. Så da satser vi på det.
