Noen ganger handler det om å fange øyeblikket. I dag tidlig da jeg stod opp og kikket ut av vinduet, så jeg denne himmelen. Noen minutter seinere var den borte, men jeg rakk å ta et par bilder. Og siden jeg fortsatt holder på med denne bloggen, blir jo disse øyeblikk bevart på et vis (om enn så lenge).
Det samme gjaldt i går. Da var det også en nydelig dag. Jeg gikk ikke så langt i går, for dagen før kunne jeg skryte på meg 27000 skritt og totalt 20 km – i følge klokka mi.
Men det ble ei lita runde på Vessia – og på denne årstida er det sånn at vi har sola veldig lenge. Om sommeren kan vi ofte se over på østsida der de nyter godt av kveldssola lenger enn oss. Men nå er det altså «vår side» som er mest solrik. Deilig!
På morningen møtte vi Datter til en runde med Padel. Samboer skulle også vært med – men måtte bli hjemme, for den minste mormorungen var syk. Datter er på et forunderlig vis rågod i alle typer sport hun måtte prøve seg på – og selv om vi spilte to mot en, vant hun over oss – 2-1 i sett. Hun påstod etterpå at hun hadde tålt å tape i går – men det tror jeg ikke noe på. Hun liker definitivt best å vinne – og det er vel noe av årsaken til at hun er så god, vil jeg tro;)
På ettermiddagen fikk vi tilbud om å nybakte pizzahorn bakt av han som måtte være hjemme med hun lille som var syk. Da fikk vi samtidig mulighet til å hente den eldste mormorungen i barnehagen og vært litt sammen med hun som var syk. Det var fint – selv om han som vi hentet i barnehagen ble veldig fornærmet for at vi skulle kjøre han hjem til seg selv – og ikke til oss. Det syns han rett og slett «ikke det var noen vits i.»
