Det har vært stille fra meg den siste måneden. Litt «skrivesperre»? Jeg vet ikke. Jeg har i hvert fall begynt å tenke på at mitt liv (heldigvis) ikke er så spennende at folk behøver å lese om det flere ganger i uka.
Men jeg tar jo stadig vekk bilder jeg har lyst til å dele, og hva er vel bedre enn å dele dem med noen – og i en blogg med noe tekst innimellom? Sånn ser i hvert fall jeg på bloggskriving.
Fra sist gang jeg dro hjem fra Kroatia var jeg nesten fire uker hjemme. Nå er jeg her igjen – i omtrent 10 dager. I halvparten av den tida har jeg hatt selskap av både Mellomsøster og Mannen. Det var hyggelig.
Mellomsøster feiret tom 63-årsbursdag mens hun var her, og det var jo stas.
Men grunnen til at jeg hadde lyst til å lage en blogg i dag, er at det faktisk er 10 år siden vi inngikk avtale om kjøp av leilighet her i Supetar. 10 år! Utrolig! Det har vært 10 utfordrende, spennende og ikke minst nydelige år.
Hvordan havnet vi her, spør mange. Vi inngikk av tale om kjøp i mai 2015 og før det hadde vi vært på ferie i Kroatia 3-4 ganger. Allerede den første gangen, i mai 2010, syns jeg det var noe helt spesielt her. Da var jeg på tur med mammaklubben. Jeg ble helt fascinert av hva jeg så og ønsket å vise Mannen hvordan det var her. Han ble med samme sommer og vi tilbrakte en uke i leid leilighet på Hvar. Før det hadde vi vært mange andre feriesteder – bla Spanskekysten, Tyrkia, Mallorca og Hellas.
Men Kroatia opplevdes som noe helt annerledes. Fra første gang vi trådde ut av ferja her i Supetar sammen med megler Ivan, falt vi pladask – og begge to (det er ikke hverdagskost;)
Vi hadde vært rundt omkring med Ivan dagen før og sett på tre andre leiligheter. Egentlig hadde vi landet på en leilighet i Rogosniza som vi likte veldig godt («utsikt, terrasse, minst to soverom, nære havet, et sted som lever hele året» som var våre kriterier til den kroatiske megleren som jeg tilfeldigvis hadde funnet fram til på Internet.)
Men så kom vi altså ut hit til Supetar på Brac og falt pladask – først for den idylliske lille havnebyen og deretter for leiligheten med den fantastiske utsikten.
Selv om vi har hatt våre utfordringer – spesielt av språklig art for å prøve å forstå alt vi måtte forholde oss til – har vi aldri angret en dag.
Håper det blir minst 10 år til!
gratulerer så masse med drømmestedet!! Har lest din blogg de siste 2-3 år (eller litt mer?) og forstår deg veldig godt! Har etterhvert selv fått lyst til en tur til Kroatia pga de fine bildene du viser og det du forteller derfra. Så fint å ha et slikt sted å “komme hjem til”, det gjør godt!!
Ønsker dere mange, mange fine år til der!
og du??? Ikke slutt å blogge….jeg gleder meg hver eneste gang jeg kan lese noe! Ja, det har vært stille fra deg og jeg har savnet deg!! Nyt dagene der du er!
Så koselig! Takk🥰