Jeg lærer stadig noe av å skrive blogg. Akkurat nå har jeg lært at flyplassen heter «Ababa» og byen heter «Abeba» – men kalles mest bare for «Addis». Dessuten har jeg lært at byen og flyplassen ligger på 2255 moh! Ikke rart det bare er 10 grader her… Men vi skal bare være her i 4 timer før vi flyr videre sørover.

Reisa vår fram til nå har gått helt strøkent: Toget til Gardermoen var i rute, loungen på Gardermoen var toppers, flyturen til Brussel gikk fint – og «nedfarten» fra Brussel (med et lite stopp i Wien) til Addis var en flott opplevelse – hvis jeg ser bort fra at det var et par timer med relativt kraftig turbulens og at jeg ikke har sovet noe særlig.
Vi kunne følge flyruta på tv-skjermen, og vi fløy altså over gjennom Europa over Serbia, Montenegro, Hellas, så mot Egypt, Sudan, Eritrea og så Etiopia. Spennende!

Det er noe med å fly business på langdistanse – noe vi bare har gjort to ganger før (t/r California). Har du (eller jeg, da;) gjort det en gang, blir man jo veldig bortskjemt og har egentlig ikke lyst til å fly noe annet.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Det er full service fra du kommer til gaten og til du forlater flyet. Du får et glass champagne (hvis du vil ha) når du kommer ombord, varm klut å tørke seg med, 3-retters middagsmeny med valgmuligheter på alle rettene, alle slags viner +avec, seng å sove i, teppe, toalettartikler++

Så har alle en egen TV-skjerm med et utvalg av filmer, musikk eller spill. Eller man kan bare sove seg gjennom natta – som vi prøvde på. Og så er det selvsagt frokost når det er morgen (det var veeeldig tidlig, da). Da fikk vi beksvart, men nykokt etiopisk kaffe, varme croissanter og blåbærmuffins. Ikke helt min gate, men….

Vi landa her i Addis kl 0630 (lokal tid) – noe som er 0430 norsk tid….og har neste – og siste fly kl 1030. Da var det deilig med tilgang til en grei lounge i ventetida – med wifi – for medbrakt nett/4G er altfor dyrt til å kunne brukes. På hotellet vårt i Dongwe skal det i hvert fall være wifi i resepsjonen. Det blir litt uvant å ikke ha nett hele tida, men får gå;)

Da blir det Zanzibar neste!

Vi er på vei til Zanzibar, faktisk! Det blir utrolig spennende og et sted vi aldri har vært. Vi har riktignok vært på Sri Lanka to ganger, som også ligger i det indiske hav, men Zanzibar tror jeg blir veldig annerledes og blir uansett en ny opplevelse..

Hvor ligger Zanzibar egentlig, lurer du kanskje? Jeg skal nok skrive litt mer om landet – eller rettere sagt øygruppa – etter hvert, men Zanzibar tilhører Afrika og er en del av landet Tanzania. Øygruppa består av flere øyer, men de to største øyene heter Unguja og Pemba og hovedstaden som kalles Zanzibar ligger på Unguja. Dit skal vi, til Dongwe, som ligger på østsida av øya.

Dongwe ligger på en slags halvøy på østsiden. Og som du ser av kartet ligger altså øygruppa i det indiske hav ikke så langt fra Afrikakysten og da Tanzania.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Vi har måttet forberede oss litt ekstra til denne reisa, både fordi vi måtte søke om visum, sjekke om det var lurt med noen vaksiner (de anbefaler gulfebervaksine, men krever det ikke, så da droppet vi det), printe ut koronasertifikater (lenge siden sist) – og kjøpe med myggmiddel og eurax, for det skal visst være en del mygg der. Myntenheten er shilling, men de tar visst også dollar, så da kommer vi til å veksle det på Gardermoen (og ellers skal det gå an å bruke kort). Landet er muslimsk, og når vi skal utenfor hotellområdet og feks på tur, må vi respektere skikkene de har – som feks at kvinner skal vise bare legger, skuldre eller tær(!). Slikt har jeg også pakket til.

Vi er i skrivende stund på vei med toget fra Porsgrunn til Gardermoen (og foreløpig i rute….). Vi har fly fra Gardermoen i ettermiddag – først med SAS til Brussel, og deretter kvelds- og nattfly med Ethiopian Airlines til Addis Ababa i Etiopia. Der må vi vente et par timer i morgen før et fly tar oss videre ut til øya. Flyplassen i Addis er forresten den største flyplassen på det afrikanske kontinentet og kan håndtere 90 mill passasjerer hvert år (Gardermoen håndterte 26,7 mill passasjerer før pandemien).
Den siste flyturen fra Addis til Zanzibar tar 2,5 timer.

På flyplassen i Zanzibar står det forhåpentligvis en bil og venter på oss som skal kjøre oss siste strekket over øya og til hotellet vi skal bo på i nesten to uker. Den kjøreturen skal ta en times tid og da vil det være torsdag ettermiddag lokal tid (de ligger to timer foran).
Både flyreise og hotell er booket på egenhånd, så det er alltid spennende å se om alt funker og svarer til forventningene.

Hvorfor Zanzibar, lurer du kanskje? Litt tilfeldig, er svaret. Jeg har jo en plan om å reise til et nytt reisemål hvert år – og siden jeg er glad i god comfort både når jeg reiser (i hvert fall på langtur) og der jeg bor, var det til Zanzibar damen hos Chatflight fant businessbilletter til oss. Vi flyr nemlig på poeng, og da koster det ikke all verdens. Dessuten har jeg en drøm om å feriere i vannkanten på en sydhavsøy.

Og hvis vi er heldige med internet-tilgangen på hotellet, kan det hende det blir en blogg eller tre i løpet av ferien.
Ship-o-hoi!

Nå har det blåst, regnet og vært kaldt de siste dagene – og det skal visst fortsette. Da er det uhyre deilig å tenke på at det været skal jeg reise fra! I morgen!

Kofferten er nå så godt som ferdig pakket – og denne gangen holder det ikke med håndbagasje! I stedet må vi ha litt godt med håndbagasje ved siden av, siden vi skal fly over natta – og ta høyde for at bagasjen ikke kommer fram samtidig med oss.

Jeg pleier ikke å være pessimist når det gjelder sånt altså, men jeg HAR opplevd at bagasjen er blitt forsinket – og når du vet du ikke akkurat skal bo i nærheten av et kjøpesenter…. Derfor er det lurt å pakke sånn at du har et skift og litt toalettartikler for hånden, slik at det går an å klare seg et døgn eller to uten bagasje.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

I morgen har jeg tenkt å skrive en litt lengre blogg om reisa vår. Det har jeg nemlig tid til på toget fra Porsgrunn til Gardermoen. Men i mens kan jeg jo si hva reisemålet heter, og det er Unguja. Og hvis du ikke er veldig god i geografi, har du kanskje ikke hørt det navnet før – men jeg vedder på at du har hørt det navnet som brukes mest. Og det skal jeg fortelle om i morra.

Denne helga har vært full av aktivitet – og et nydelig fredags- og lørdagsvær med hele 15 grader på dagtid. Sånt liker jeg!

Endelig fikk jeg et bilde av mine tre fine barnebarn og meg. Det å få barnebarn er ingen selvfølgelighet, så der føler jeg meg veldig heldig. Minstemann er blitt fem måneder + litt til – og er bare helt skjønn. Han er i tillegg den blideste ungen jeg kan tenke meg. Sammen med han blir de andre to plutselig veldig store – og i helgen var vi så heldige å få være sammen med alle tre.

Vi hadde de to eldste barnebarna på overnatting fra fredag til lørdag, og siden lørdagen kom med et nydelig vær, ble det en tur langs elva og oppover mot byen. – Men på tur med barn blir det aldri strake veien.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det er noen faste steder langs ruta som alltid må klatres i eller balanseres på. Særlig mormorungen på seks er kjempeglad i å klatre – og finner alltid et klatretre (eller busk).  Så også på lørdag.

I går kveld var vi i 70-års familieselskap til Mannens storesøster som bor i Larvik. Den delen av familien treffer vi ikke så ofte, så det var hyggelig å treffe store og små. Vi tog toget t/r Porsgrunn-Larvik, en togtur på 12 minutter!
På vei hjem gjennom byen rundt midnatt møtte vi på masse folk og liv, siden det var «Kulturnatt i Porsgrunn». Men vi gikk rett hjem, heldigvis.

I dag, søndag, kunne jeg ta ut en surdeigsbrøddeig fra kjøleskapet (satte i går formiddag), mele, lage mønster på, sette på stekespaden og legge på det oppvarmede bakestålet – og steke i ca 50 minutter. Det er fint med nystekt brød til frokost – og nå blir det nok en stund til neste gang…

For i dag tror jeg kofferten skal tas fram. Det er fortsatt noen dager til avreise – men jeg gleder meg veldig.  Ventetiden kortes inn litt, hvis jeg begynner å pakke litt.

«Kor skal me reis?» Ja, det skal jeg fortelle om neste gang;)

Jeg snakker selvsagt kun for meg sjøl: JEG syns det har vært vanskelig å akseptere at håret ble grått. Det startet tidlig at jeg oppdaget grå hår i manken. Jeg tipper rundt 50-årsalderen? Da gikk jeg til frisøren og ba om å få det farget «naturlig» – nemlig i den fargen som var «min egen».

Min «unnskyldning» over for meg sjøl den gangen, var at jeg uhyre sjeldent hadde brukt penger på frisør fram til da, men kun klippet det litt hvert annet-tredje år og forøvrig aldri farget det (for det hadde jeg jo lest om var ganske «farlig»). – Og jeg torde i alle fall ikke gjøre det sjøl…

Men lite visste jeg den gangen om at jeg måtte gå til frisør hver 5.uke etter det – fordi jeg ikke tålte å se etterveksten som kom etter bare 4 uker. Så det ble hyppige frisørtimer, kan man si – over mange år.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Men nå er jeg skikkelig lei av hårfarging og solbleika, farga hår. Det er blitt mye verre etter at jeg begynt med relativt hyppige reiser til sol og varme. Jeg har egentlig alltid har vært fornøyd med håret mitt. Det har krevd lite stell, har verken vært spesielt tørt eller fett, har aldri behøvd tørk eller føning og har sjeldent blitt børsta eller greid.

Men ikke det siste året! På tross av hyppig bruk av hatter og caps, blir det rett og slett orangegult i sola! Det er helt grusomt, syns jeg – men jeg kommer ikke til å slutte å reise til sola;).

Og jeg blitt skikkelig lei av å farge håret.

Så på slutten av sommeren hadde jeg bestemt meg: Jeg ville bli grå! Jeg lot være å farge det, og lot det grå vokse i nesten tre måneder. Så da jeg kom hjem fra Supetar i september bestilte jeg time hos frisør til gråfarging. Jeg hadde lest meg fram til (og fytti katta så mye jeg har googlet og lest om grått hår de siste månedene!) at det beste var å la frisøren farge videre på den grå etterveksten – helt ut (og ikke la det grå håret få vokse ut av seg selv).
Mannen støttet meg i beslutningen, men jeg syns jeg måtte ringe mine to barn for å fortelle dem at i morgen skulle mamma`n bli grå. Begge to sa: «Men mamma, det kan du jo ikke gjøre! Da blir du så gammel!»

Så enden på det var at jeg feiga ut, dro til frisøren og sa jeg ikke torde farge det grått likevel. Da foreslo hun å heller farge det i en lysere tone enn jeg hadde hatt, for at det lettere skulle kunne «skli over i grått». I tillegg valgte jeg å klippe det en del.

Så nå er det ni uker siden jeg var hos frisøren – og har foreløpig ikke bestilt ny time. Jeg har fått tips om å kjøpe en slags spray som jeg sprayer på akkurat i skillen på toppen etter hver hårvask, slik at jeg ikke skal se etterveksten så godt. Det hjelper!

Så får vi se hvor lenge jeg holder ut denne gang før jeg må gjøre noe drastisk.

Avslutningsvis må jeg skynde meg å si at jeg vet det er viktig å sette ting i perspektiv. Da blir mine grå-hår-problemer veldig knuslete i forhold det meste annet rundt omkring.
Men akkurat nå opptar det meg litt. Sånn er det bare.

Da jeg sluttet å jobbe i fjor fikk jeg en bok av Lillesøster: «Skillebekk surdeig». Hun tenkte vel at jeg hadde behov for å fylle noe av den ledige tida jeg nå skulle få, med. Hun hadde helt rett – både med at jeg trengte å fylle tida med noe «vettugt» OG at jeg fikk mye ledig tid.

Så siden april i fjor har jeg bakt surdeigsbrød i ulike varianter. Jeg måtte jo starte med å lage surdeigsstarter, og det tok en ukes tid – og litt ekstra tålmodighet – men det er ikke noe vanskelig.
Og alt du trenger til denne «hobbyen» er en digital vekt, et glass med lokk, en hevekurv, en tapetkniv, en tesil, et koppehånkle – og noen forskjellige melsorter.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Når du lager surdeigsstarteren begynner du med 15 gram sikta rugmel, 15 gram sikta hvetemel og 30 gram vann. En surdeigsstarter er jo i stedet for gjær og bedre for fordøyelsen. Melet som skal brukes til surdeigsbaking skal aller helst være økologisk, men jeg har erfart at det kan være litt vanskelig å få tak i, så jeg blander litt. Rugmelet jeg bruker til å mate starteren med er ikke økologisk, men det fine og det grove hvetemelet som jeg bruker mest av, er det. Jeg bruker også en del spelt (men det er blitt saftig dyrt).

Det er minst tre måter å lage brød på: Elterfri, enkel i brødform og tradisjonell. Felles for alle tre er at brødet må heve i mange timer – og gjerne over natten og vel så det. Den tradisjonelle hever i kjøleskapet minst natten over. Det betyr at brøddeigen gjøres ferdig en dag for så å stekes feks neste morgen.

Det tradisjonelle brødet stekes uten form på varmt bakestål med damp i ovnen og høy temp. Formbrødet stekes uten form – på lav varme (180 grader) i 80 minutter.

Det går også an å lage vafler med surdeig – og gjerne den som er til overs som du har «kasta», for den behøver ikke være aktiv.

Surdeigen kan oppbevares i kjøleskap i opp til to uker, så for min del har jeg kun måttet lage ny starter to ganger på halvannet år – til tross for utstrakt reisevirksomhet.

Og hvis du vil lese mer om surdeigsbaking anbefaler jeg altså nettsida til Skillebekk surdeig. Der er det også oppskrifter.

Lykke til!

Jeg har aldri vært blant de mest kreative, men det hender jeg glimter til på en god dag. I dag var jeg egentlig i butikken for å kjøpe noe grønt til å ha på gravene i forbindelse med Allehelgensdag, men da jeg så de enkle dekorasjonene de solgte for ei relativt sett dyr penge, tenkte jeg: «Det der kan vel jeg lage sjøl?»

I tillegg var det jo en nydelig dag – den eneste solfylte på lang tid – så den måtte jo utnyttes. Derfor tok jeg med meg den lille hagesaksa mi og en plastpose og gikk til skogs i Vestmarka, her vi bor.

Ved starten syns jeg at jeg fant veldig lite grønt – i hvert fall innen «få-tak-høyde», og det første grønne jeg så, var noen veldig fine, grønne bregner. Da tok jeg med meg noen av dem. Så fant jeg ei fin gran med greiner godt innen rekkevidde, og deretter noe blåbærlyng.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Alt ble lagt i posen. Til slutt fikk jeg øye på noen dekorative, røde bær. De ville jo bli kjempefine på dekorasjonen jeg hadde tenkt å lage.

Så da var jeg fornøyd med fangsten og hadde i tillegg fått meg en fin, liten tur.

Så da var det hjem for å binde sammen det jeg hadde funnet og lage tre «gravpynter». Jeg ble i grunnen fornøyd, jeg! Og helt gratis!

Nå er det definitivt mørkt. Jo, jeg vet at det fortsatt blir mørkere i ca 1,5 måneder til – og at vi derfor ikke har de korteste dagene enda, men likevel. Når det er regn, blåst og tåkegrått, blir det mørkt.

Men dagene går. Jeg trener på morningen hver dag, og siden treningsklokka mi aldri gir meg fri med god samvittighet, men i stedet gir meg nye og høyere mål for treninga, «må» jeg holde på:) Men det føles bare fint, altså – selv om jeg innimellom blir litt «stressa».

Mormorungen har vært på overnatting en dag denne uka, og det var kjempekoselig. Vi spilte bla «Hatt over hatt», og det er gøy for alle. Særlig gøy var det når bestefar tapte – selv om han proklamerte at han var i «storform».

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Så fikk vi pusla ferdig et 100-brikkers puslespill, og det var også stas.

På morningen er det tidlig opp for å rekke skolen på Rugtvedt kl 0815 – men det går fint.

Litt tidligere i dag fikk jeg en sms fra Gjensidige som varslet om «Fare for flom» i morgen, fredag.
Men tror det skal gå greit;) Vi bor tross alt i 2.etasje;)