Endelig er det blåskjell å finne i fjæra igjen. De har jo ikke vært til stede på flere år – pluss at de siste årene før de ble borte, ble vi advart mot å spise dem (ref blåskjellvarselet).
Men nå er de her igjen – om enn litt mindre enn de pleide før – men større enn i fjor, hvor vi så dem for første gang på lenge, lenge.
I hele min oppvekst, ungdom og voksen har vi plukket blåskjell på berga langs Bamblekysten – og gjerne akkurat der vi bada. Da tok vi gjerne med oss ei bøtte og fylte den med skjell før vi gikk opp av vannet. -Ikke var vi nøye med å plukke dem særlig dypt heller – òg blåskjellvarsel var ukjent.
Vi renset dem i vannkanten, for vi plukket dem gjerne i klaser. Da måtte de skilles fra hverandre en og en, og «bøsset» ble kasta til havs.
Det gjorde jeg i dag også – og i mangel på en rein bøtte, la jeg dem ferdig rensa i en stor hov. Det var i grunnen kjempesmart, for da kunne jeg senke hoven ned i vannet og fikk på den måten skylt skjella.Skjella plukket Mannen fra båten på noen uteriggere vi har mellom båtene i båthavna.
Så var det opp på hytta for å dampe dem i en stor kjele. Det ble topp på 5-literskjelen! Og de damper kun i sin egen kraft (ikke noe vann blir tilsatt).
Etter kort tid med koking åpner skjella seg. Da tar jeg dem ut og over i en dyp tallerken. Jeg bruker også litt tørkepapir for å ta bort litt av væsken.
Så skjærer jeg opp litt hvitløk og vanlig løk som jeg bruner litt i panna i smør, før jeg tar skjella i panna sammen med løken. Alt stekes i ca 10 min.
Jeg måtte steke i 3 omganger, fordi det ble så mye!
Når stekinga er ferdig, er de klare til å spises på brødskiva (eller bare «maule»).
Alle blåskjellene ble spist opp! Fantastisk godt! Så hvis du ikke har prøvd stekte blåskjell, burde du prøve!
En fin tradisjon, og så bra at kunne finne blåskjell igjen. Nå har ikke dette vært så vanlig i mitt liv, som er oppvokst på Hedmarken, men elsker blåskjellretter. Din variant var ny. Takk for tips.
Ja, får du muligheten til å plukke blåskjell, burde du prøve!