Vi har hatt noen helt fantastiske 10-11 dager her i Kroatia – med det varmeste været på mange år, sies det. Det har visst også vært den mildeste, varmeste vinteren «i manns minne». Det liker ikke alle kroatere. De vi snakket med savnet det kalde (5-10 grader), klare været og gjerne med litt vind. Denne vinteren har altså vært helt annerledes, og noen er bekymret for det som vokser og gror.

Sett med våre øyne var det bare sååå grønt og vakkert, men ikke alle satt pris på det – og noen var litt bekymra for om det vokste for mye og for fort.

For dere som har lest de siste bloggene mine, vet dere at jeg hadde en ulykke på sykkel forrige lørdag. Jeg måtte bla gipse høyre arm pga brudd nede i tommelrota (eller noe), knakk en av fortennene og fikk flere skrubbsår, bla under nesa og på leppa. Det siste har vært skikkelig plagsomt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men sårene har egentlig grodd fort, syns jeg – og i går tok jeg av den siste bandasjen (på skuldra).

Fredag 12.april – på selveste 66- årsdagen min – skulle jeg inn til kontroll av gips og arm på sykehuset i Split. Mannen ble med – og tok med seg sykkelen for å ta en tur i det fine Marjan-området i Split, som er tilrettelagt for sykling og løping. Sykehusbesøket kunne jo ta litt tid..

Men kort oppsummert ble sykehusbesøket en nedtur. Tommelleddet er «ute av kurs» og må opereres av en håndkirurg så raskt som mulig. Det vil jeg gjøre hjemme.

Så da hadde jeg ingen tid å miste, for når jeg kommer hjem, må jeg i tillegg ta noen prøver for å utelukke at jeg ikke har med meg noen sykehusbakterier. Før svaret på de prøvene foreligger, vil de ikke ta meg i mot på noe sykehus.

Jeg rakk før de stengte på fredag å avtale time hos fastlegen min i Porsgrunn mandag formiddag for å få tatt de prøvene. Så da var det bare å reise hjem!

Mannen og jeg hadde ingen retur bestilt denne gang. Det var fordi vi vurderte å kjøre den lille røde Mini’n hjem. Det skulle vi i så fall gjøre i løpet av neste uke, hadde vi tenkt.

Men i skrivende stund (søndag ettermiddag) sitter jeg på Kastrup på vei til Torp aleine, mens Mannen er på vei nordover i Europa i Mini’n. Vi tok 05-ferja fra Supetar i dag tidlig.

Så sånn gikk dette foreløpig, så får vi se hva som skjer framover.

Wish us luck!