Jeg kan ikke skryte på meg å la lest særlig mange bøker eller sett særlig mange serier på TV eller lyttet til podcaster siden jeg slutta å jobbe, men noen har det blitt – og jeg tror det blir flere. Det handler bare om å finne roen til gjøre akkurat det – for det betyr for meg å gjøre ingenting (litt klønete sagt, men?)
Særlig en bok har jeg nå opplevd som særdeles fengende – og som jeg vil anbefale alle å lese eller lytte til (som jeg gjorde): «Jeg var gift med en bedrager» av Ida Marie Hansen. Det er bare helt utrolig å lese om hvordan en oppegående, velutdanna dame faller for og gifter seg med en vanvittig kynisk bedrager – kjent fra mange nyhetssaker for 4-5 år siden. Historien er nesten ikke til å tro, men er helt sann.
Jeg begynte å lytte til boka på vei hjem fra Supetar på lørdag, og i dag lyttet jeg den ferdig – totalt 4,5 timers lyttetid, tror jeg. Det var Mannen som hadde kjøpt den etter å ha sett den anbefalt av redaktøren i TA. Han ble også helt bergtatt og anbefalte den videre til meg. Ida Marie Hansen hadde en gang jobbet som journalist i TA, men når hun treffer sin Geir, jobber de begge i Nettavisen. Seinere ble hun bla ansatt i kommunikasjonsavdelingen til Høyre på Stortinget.
Så må jeg fortelle om en dokumentar på NRK jeg fikk sett en av kveldene jeg var aleine i Supetar. Det var svigerinna mi som anbefalte den, og jeg tenkte jeg skulle se en episode. Jeg endte opp med å se alle tre episodene den kvelden – i hele 3 timer: «De utvalgte barna». Den handler om Solvika- skolen i Sverige, som fortsatt eksisterer og er en del av «Steinerskole-familien«. Det var ekstreme fortellinger som ble fortalt av tidligere elever om hva de hadde opplevd der helt opp til vår tid.
Riktignok mistet Solvika-skolen sin Steinerskole-godkjenning en periode, og styret for Steinerskolen tar avstand fra en del av ideologien og praksisen som ble vist i filmen, men likevel… Dokumentaren bør sees.
Steinerskoler er det jo flere av i Norge også, og jeg lurer litt på hvordan de som jobber ved disse skolene tenker om denne filmen. De har nok sett den..
Ellers var det fint å treffe mormorungene igjen. Gjensynsgleden var stor – og det var gøy. De ble med en tur på hytta i høstværet – hvor mormor fikk sjekket krukker og bed der også.
Det var til og med både tomater, sukkererter og grønnkål å ta med seg hjem. Stas!
Forøvrig prøver jeg å se positivt på de 12 varmegradene og regnværsplasket på utsida av vinduene her i dag. Jeg har jo akkurat kommet hjem, så jeg må jo holde ut – litt….
