Som jeg skrev i den forrige bloggen, skulle vi til Sandvika å se en danseforestilling som den yngste niesa mi deltar i: “Fragments”, het den. Vi visste egentlig ikke så mye om hva den handlet om – eller hvem som var med før vi kom – bare at vi hadde lyst til å se den fine niesa mi danse. Det hadde vi nemlig ikke fått til tidligere. Hun er 16 år og har danset siden hun var ganske liten – akkurat som storesøster.
Her er hun
Men for en opplevelse! Selv Mannen, som ikke akkurat er opptatt av dans eller danseforestillinger, syns det var utrolig bra. Det var altså 61 jenter i aldersgruppen 13-17 år som befant seg på scenen til enhver tid – og ca 20 av dem som danset av gangen. Forestillingen kalles også “Trippeldans”, fordi det er et samarbeid mellom tre kompanier fra tre forskjellige ballettskoler i Bærum.
Handlingen i forestillingen finner sted i en post-apokalyptisk verden hvor det bare er 61 unge mennesker igjen. “Vi følger ungdommene mens de beveger seg gjennom ensomhet og felleskap – både fysisk og metaforisk”, slik står det beskrevet i brosjyra vi fikk utdelt. “Vi får se øyeblikk hvor de må løfte hverandre, støtte hverandre, omfavne hverandre, dra hverandre og ikke minst se hverandre.”
Her samler de seg før «haugen» løses opp
Musikken var nydelig, bevegelsene like så – og alt var bare vakkert. Slike opplevelser sitter i en ellers så mørk høstkveld – og niesa min var selvfølgelig kjempeflink! De har trent flere ganger i uka i hele høst mot målet som var denne helgen: To forestillinger i Bærum kulturhus.
Skikkelig gøy, var det.
Her tas applausen i mot
Så var det tvers over veien fra kulturhuset i Sandvika og inn på en restaurant som het Bambus, hvor vi spiste en nydelig middag. Der hadde de sushi-retter og thai-mai – altså midt i blinken for meg. Så var det hjem til lillesøster og Svoger for litt “catch up” og skravlings – og overnatting.
Det ble en sushi-mix på meg
På søndag bar det hjemover tidsnok til å rekke mormorungen spille fotballturnering i Langesund. Han hadde to kamper på søndag, og vi rakk begge. På kvelden kom farmorungen på middag (det er selvsagt ljug, siden han bare er fem måneder) – men fint å se hele gjengen.
Så alt-i-alt en fin-fin helg i familiens og kulturens tegn.
Premier er viktig! Her sammen med tremenningen som også hadde spilt turnering.
