I helga fikk vi besøk av Mellomsøster og Brodern med følge. Det var stas. Det startet med at vi inviterte alle mine tre søsken ned til vår 60-årsfeiring i 2018. Da var vi enige om at en samling i Supetar skulle bli en årlig greie.
Men som alt annet man blir enige om i lystige lag, er det ikke alltid like lett å få til – og dessuten har jeg en busy søskenflokk.
I år klarte to tredjedeler av dem å komme hit – og det betyr latter og god stemning fra begynnelse til slutt.
Alle fire kom på fredag og dro i dag, mandag morgen. Det er litt kort tid – men vi var enige om at vi hadde fått utnyttet tida godt – og dessuten var været perfekt. Det kom noen regndrypp den ene kvelden og natta, men ellers var det sol og varmt.
Og alle setter pris på de fine solnedgangene vi har.
Forøvrig fløy de fra Torp via Poznan i Polen ned hit og hjem. Det har vi aldri prøvd før. Nedturen var rask og effektiv, mens på hjemturen i dag hadde de nok litt for lang tid i Poznan, tenker jeg – til at vi vil vurdere den ruta som noe alternativ hjem.
Men så er jo vi fleksible på dager og tidspunkt, da! I motsetning til dem som må hjem på jobb.
Forøvrig går min måned i Supetar nå mot slutten – for på onsdag er det hjemreise for oss også. Det skal bli greit å komme hjem en tur – for å være sammen med barnebarna og treffe venner og kjente. Det gleder jeg meg til.
Men først har vi to kvelder og en hel morgendag som skal nytes her.
Herlige dager 🙂