Etter frokost i går tok vi sightseeing-bussen igjen og gikk av på stoppestedet der vi kan bla kan gå til Vatikanet og St.Peterskirken. Men da vi gikk over broen og nærmet oss Castle St. Angelo så vi at der var det veldig mange mennesker og en del kø. Vi bestemte oss da for å gå til Pantheon i stedet, som jeg hadde fått anbefalt av flere å se.
Mannen tok fram GPS og kart, og vi trasket i vei vekk fra mylderet. Vi fant greit fram til Pantheon, men der var det også litt kø. Jeg så at folk stod med noe i handa, så jeg trodde det var en inngangsbillett. Jeg gikk derfor fram og spurte, men det viste seg at her var det gratis å komme inn – men vi måtte vise Korona-sertifikat og ID.
I det hele tatt ser vi at italienerne fortsatt er preget av pandemien som angrep dem så hardt. Det brukes munnbind overalt, og man går bare ikke inn noe sted uten å ha det på. – Og det er bra, tenker jeg. I tillegg måtte vi måle kroppstemperatur for å komme inn.
Pantheon er et byggverk som ser veldig slitent og til dels uinteressant ut fra utsida. Men den gang ei. Det første man legger merke til når man går inn er den store «domen» med en åpning ut til friluft på hele 9 meter. Vi leste at pga regnet som da kommer inn, er derfor gulvet i katedralen konstruert som en konveks flate, dvs at gulvet er høyest på midten.
Pantheon er en av de best bevarte bygningene i Roma – der de eldste delene er fra helt tilbake fra år 120 E.Kr. Kuppelen er den største i romersk historie.
Pantheon er et gravsted for kjente kunstnere og konger. Årsaken til det var det dårlige forholdet som oppstod mellom paven og staten da Italia ble gjenforent. Paven ønsket ikke å stille hovedkirken til disposisjon som gravsted for kongene. De ble i stedet begravet i Pantheon.
Så tok vi lunsj i en koselig bakgate mellom Pantheon og Trevi-fontenen, som vi hadde tenkt å besøke som dagens attraksjon nr 2. Vi er begge veldig glad i italiensk mat som pizza og pasta, så maten her er helt perfekt for oss.
Trevi-fontena var virkelig imponerende! Den er den største og mest kjente fontenen i Roma og stod ferdig i 1762. Hovedtema er vannets tilstedeværelse over alt. Den består av et stort basseng, der vannet er i bevegelse hele tiden og over alt. Bassenget er også kjent fra filmen med Anita Ekberg fra 1960: La dolce vita», der hun bade i fontena.
Guden Okeanos er den mest sentrale i fontena, og han symboliserer havets store vannmasser. Det var mange folk der i går – og noen kastet mynter i vannet. Det skal visstnok bringe lykke hvis man kaster en mynt over skulderen og ut i vannet og skal sikre at man kommer tilbake til «den evige stad».
Det gjorde ikke vi….
På vei hjem traff vi på veldig mange politifolk og veisperringer, og jeg ble veldig nysgjerrig på hva det var. Mot enden av veien så vi en del flagg og masse folk, og da skjønte vi at det var en demonstrasjon. Men mot eller for hva?
Jeg måtte selvsagt spørre en av dem som gikk i toget, og han svarte at de demonstrerte for å beholde jobbene sine i Alitalia, det største, nasjonale flyselskapet i Italia. Og det er jo forståelig, tenker jeg.
På kvelden spiste vi middag på en av restaurantene i gata der vi bor. Der er det nok å velge i – og kjekt at vi ikke behøver å gå så langt etter en lang dag som turist i storbyen.
