En restaurantopplevelse for minneboka – i Makarska

Mannen og jeg er ikke så gode på research før vi finner et sted å spise. Som regel går det helt fint, men noen ganger går det ikke så bra – som i går. Vi bestemte oss for å gå litt bak «riva`n» i Makarska for å finne et sted å spise middag – og hadde fått tips om Hrpina (en av fordelene med å skrive blogg er at vi får inn mange gode tips). Men vi var litt seint ute (bla pga en Odd-kamp og litt bloggerier), så der var de i ferd med å stenge da vi kom dit i 20-tida. Så vi måtte finne et annet sted.
 
 

Tilbake i Supetar og tur langs kysten

Så da datt vi inn på et sted som vi hadde sett litt tidligere på dagen – og som så greit ut: Stari Mlin. Vi hadde ikke sjekka Trip Advisor på forhånd, men ser jo at det ikke hadde gjort noen forskjell siden de har 4 av 5 «prikker» – men litt ymse tilbakemeldinger.

Inne på Stari Mlin

Det første som skjedde var at vi bestilte en flaske rødvin – eller vi hadde vel en liten diskusjon om vi bare skulle ha to glass eller en flaske. I hvert fall kom damen, som viste seg å være både eier og innehaver av restauranten, med en flaske som det var tatt av. Jeg trodde derfor at hun hadde oppfattet mitt innspill om bare et glass, men da hun satte fra seg flasken og gikk, ble jeg litt i tvil. Jeg gjorde henne derfor oppmerksom på at hun gjerne måtte ta med seg flasken, men hun sa at den kunne jo bare stå – og hvis vi ikke ville ha hele, kunne vi jo bare betale for glassene? Hæh? Sa jeg. Den var jo allerede tatt av? Nei, sa hun: «Jeg åpnet den jo her ved bordet». Nei, sa jeg. Den var tatt av da du kom med flaska. Nei, sa hun, det var den ikke. Jeg ønsket jo selvsagt støtte fra Mannen, men han sa bare: «Drit i det. Vi tar resten av den flaska». Men jeg var en smule sjokkert, og mente det fikk jo være måte på. Men jeg ga opp den. Vi endte opp med den flaska.

Så var det maten. Jeg hadde lyst på biff, og bestilte det. Mannen var egentlig ikke sulten og bestilte «kebab». Det trodde  han var litt lite mat (det var det ikke). Og for å gjøre den lange historien litt kortere, var biffen ihjelstekt (jeg ba om «medium rare»). Men som vanlig spiser jeg opp maten og håpet at den rare biffen ble litt bedre etter hvert, men det ble den ikke. Jeg sa derfor fra da vi skulle betale, at den var altfor godt stekt. Da kom damen med to glass Amaretti, som plaster på såret.

Mye gøy pynt – bla denne damen

Men det som var det mest  spesielle var samtalen om Covid. Innehaveren fortalte oss at hun ikke trodde på Covid og at det var noe myndighetene hadde funnet på for å tjene penger. Det sa hun ganske tidlig etter at vi hadde satt oss ned, og det var jo da jeg ble alvorlig skeptisk til plassen. Når jeg spurte henne om hvordan myndighetene skulle tjene på det, svarte hun bare at «myndighetene ønsket å kontrollere henne». Hun fortalte at hun selv hadde hatt korona, men at hun ikke hadde vært særlig syk – og at hun definitivt ikke skulle vaksineres. Da prøvde jeg meg på å si at jeg hadde hørt at i de landene der tilliten til myndighetene var veldig lav, var også vaksinasjonsgraden veldig lav. Mens i land som Norge, der vi har stor tillit til myndighetene, har en stor andel av befolkningen vaksinert seg. 
Damen bekreftet da at hun ikke hadde tillit til myndighetene og at hun ikke skulle vaksinere seg. Da heiv også Mannen seg på og sa at det var jo dumt at så få i Kroatia vaksinerte seg -og at de kanskje burde det«.

Fiskebåtene i Makarska solgte fisk direkte fra båten på morningen

Nå begynte damen å bli veldig sint – og tatt i betraktning maten, vinen, den ihjelstekte biffen og alt, så var det vel på tide å betale og gå. Da fikk vi to glass Bailis også – pluss regninga. Og i all rettferdighetens navn skal det sies at den var lav – og at vinflaska ikke ble fakturert for mer enn 3 glass.

Mannen er klar for avreise til Brac tårsdag morgen

Men det mest spesielle var vel da vi skulle gå, og damen ropte etter oss nedover gata: «No vaccination in my restaurant». Da følte vi veldig synd på de som jobbet i den restauranten – for henne.

En opplevelse for minneboka var det i alle fall.

En nydelig overfart fra Makarska til Sumartin

Idag tok vi 9-ferja fra Makarska til Sumartin. Det var en helt nydelig morgen og en helt herlig overfart på blikkstille hav. 
 

Jeg er klar for siste etappe hjem

Turen over Brac tok 40 minutter, så vi var hjemme i leiligheten før kl 11.  Resten av dagen i Supetar var helt nydeleg – og jeg fikk til både tur langs kysten og bad i havet. Fortsatt holder havet 20 grader!
 

Min måler viste 20 grader

Alt i alt var vi enige om at vi hadde hatt en fin tur som fristet til gjentakelse.

Den siste soltimen i dag ble tilbrakt på Barbara i Supertar. Der er det bare nydelig å sitte langs kaikanten

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg