Da ble det en liten tur til Supetar og Brac. Her vi bor, er det ingen «vaktmester» eller andre som ser etter, så det er greit å få tatt en tur (selv om vi til nødstilfelle har en nøkkel i nøkkelboksen og kan be naboene ta en sjekk, hvis det skulle bli påkrevd).
Men for meg som er litt rastløs og glad i å reise, er det helt greit å ta turen hit – om enn bare for noen få dager.
Jeg tok toget fra Porsgrunn kl 0418 i går, tirsdag, så jeg var på Gardermoen i god tid før flyet mitt gikk kl 0855. Det gikk via Frankfurt og nesten rett videre til Split. Her landa jeg kl 1330 i 15-16 grader, overskyet – men deilig. Da hadde jeg god tid til ferja ut til Brac, som ikke gikk før 1630. Hvis jeg hadde tatt taxi, hadde jeg nok rukket ferja kl 1415, men jeg valgte flybussen – som går når det er passelig med passasjerer om bord. Ferjene er på lavsesong, så det er «bare» 9 avganger til Brac pr dag, mot 12 i mellomsesongene og 14 i høysesongen juli-august.
Da rakk jeg ei lita runde og litt mat i Split. Der var det fortsatt full julepynting med boder og diverse, kunne jeg se. Sola var kommet nå, og det var herlig å sitte på Riva`n og se på folk.
Sola går nå ned en time seinere enn hjemme (og står opp en time før), men da jeg kom til Supetar, var det blitt mørkt. Da var det bare å gå opp i leiligheten for å få satt på litt varme. Det var bare 12 grader inne, da jeg kom. Men med varmepumpe og en ekstra varmeovn, stiger tempen fort – heldigvis.
Mens leiligheten ble varm, gikk jeg ned i havna og spiste middag – på en av de tre restaurantene som så ut til å være åpne.
Den rikholdige menyen på Riva er det ikke noe å si på. Jeg valgte seabass-filet med grønnsaker; nydelig! Og mye folk.
I dag har jeg rukket både å gå en lang tur i favorittåsene mine, sjekket veranda`n, luket i beddet på framsida av huset – og vært hos frisøren. Er ganske fornøyd med alt det.
Jeg har nemlig plantet rosmarin fra tidligere og et lite appelsintre i høst, som jeg håper vil klare seg. Og selv om det bare er meg som ser ut til å luke i bedda, vanne og stelle plantene foran huset vårt, er det helt greit (selv om det innimellom selvsagt blir tørt). Det skal sies at det kun er to leiligheter til (av fire mulige) hvor det bor folk nå. Han som eier 1. og 3.etasje – og som er finsk – har ikke vært her på to år.
På terrassen hadde alt klart seg unntatt hibiscusen, som jeg tror hadde fått for mye vann. Jeg koplet derfor av vannings»anlegget», fordi alle pottene hadde vann på skålene, og fordi vi nå går inn i de to våteste månedene i året.
Jeg har dessuten tenkt meg en tur tilbake i mars…..
Men jeg har fortsatt halvannen dag igjen her, som jeg skal nyte før jeg drar hjemover på fredag. Her finner jeg definitivt roen – og noen ganger er det helt alright.