I går bestemte vi oss for å for å ta syklene med inn til Split – for å sykle litt rundt i området der – og muligens se en fotballkamp. Vi hadde nemlig sett at Hajduk – storlaget i Split – skulle spille hjemmekamp.
Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til om jeg ville gå på kampen – både fordi jeg syns fotballkamper som varer i nesten to timer – uansett lag – er temmelig kjedelig. Det andre var at vi fant ut at kampen ikke begynte før kl 19. Da ville vi ikke rekke å spise middag verken før eller etter – og vi ville få trøbbel med ferja hjem, som på denne tida går bare kl 2030 eller kl 2359 på kveldene (men ni ganger i løpet av dagen).
Men det endte opp med at vi gjorde begge deler – både sykkeltur og kamp – og jammen rakk vi et lett måltid seint på kvelden også.
Sykkelturen gikk fra ferja og i retning Marjan-åsen – det er den åsen med «flagg og kors» som syns fra alle kanter når du kommer inn eller ut til Split med ferje. Åsryggen starter ved enden av havnepromenaden/Riva`n og strekker seg ganske langt vestover – og er et mye brukt park- og rekreasjonsområde. I går så vi forresten også at de bratte «fjellpartiene» mot sør ble brukt til klatring.
Jeg hadde gått opp dit før, for det er anlagt trapper og gangveier fra Riva`n og opp – men ikke noe vei for sykler. Det fant vi ut etterhvert…. Men så ble vi vist til veien som faktisk går rundt hele åsen, nede, og etter hvert kom vi til en bomvei som vi kunne sykle hele veien opp til toppen. Og da vi nådde det høyeste punktet (178 m) hadde vi syklet 13 km (mens stigninga på klokka mi viste 278 m, fordi det hadde blitt mye opp og ned igjen).
Det er flott utsikt fra toppen, og er en tur som anbefales alle å ta som er i Split. Og dersom man er i rimelig god form, anbefales også hele runda rundt åsen, for der var det også flott utsikt og mye å se – bla a oppdaget vi en flott «palmestrand» vi ikke visste om.
Vi hadde tatt 1230-ferja over, så allerede da begynte vi å bli litt «lunsj-sultne». Men klokka ble 1530 før vi var ferdig med «Marjan-syklinga» og kunne innta lunsj på en konoba med mye lokal mat på menyen.
Mannen ville veldig gjerne på den fotballkampen, så da ble det et kompromiss: Vi skulle se første omgang, gå i pausa – og ta 2030-ferja hjem. Den store stadion, Poljud, som ble bygget mellom 77-79 og tar 34.000 publikummere, ligger på nordvest-sida av Split-halvøya, hvis man kan kalle den det. Vi hadde ikke vært i det området før, men det gikk greit å finne fram – og lett å få tak i billetter. Og så er det jo veldig greit med sykkel, da!
Det var fullt liv utenfor og inne på stadion, og det var gøy å oppleve stemningen (selv for en som ikke akkurat er fotballfrelst).
Det var noen tusen folk på stadion, men langt fra fullt. Men de som var der var ivrige supportere – og særlig var det gøy å følge med på supporterområdet. Der var det ikke stille et sekund.
Men vi måtte dra, for vi måtte også rekke innom ferjeterminalen for å få tak i en sykkelbillett. Vi hadde nemlig ikke klart å bestille mer en til en sykkel på nettet. Da hadde hjemmelaget Hajduk scoret ett mål.
Men da vi kom ned til havna, oppdaget vi at det stod ferjeavgang kl 2130? Ikke 2030, som det står i rutetabellen… Og da jeg spurte i skranka om det, fikk jeg til svar at ferjeavgangen var utsatt med en time pga «a soccer-game». «Hæh»?, sa jeg «Hajduk?» «Yes», sa han – og da kunne jeg jo fortelle han, at vi nettopp kom fra kampen og hadde gått i pausa for å rekke ferja kl 2030.
Det hele var jo bare til å le av – men at de utsetter en svær ferje med en haug av feriegjester (for det så vi på alle som hadde kofferter) for at Hajduk-supporterne som bor på Brac skal komme seg hjem i rimelig tid, er ganske spesielt.
Men det var en glad supportergjeng på ferja utover – for kampen hadde endt 2-1 hjemme.
