I går kom mormorungene innom en tur på formiddagen. Det var for at mamma`n skulle få seg en løpetur. Mormor hadde heldigvis fått vært på spinning på Sats. Det første mormorungen på snart fem spurte om da han kom inn døra, var om vi kunne ha søstera fra søndag til mandag, sånn at mamma og han kunne ha litt aleinetid. I følge mamma`n var dette noe han fant på sjøl akkurat nå. Men etter å ha tenkt meg om noen få sekunder, svarte jeg at det gikk fint. Både mormor og bestefar hadde fri på mandag. Jeg må også ærlig innrømme at jeg da så fram til en rolig lørdagsettermiddag og kveld.
Men det tok ikke lang tid før han ombestemte seg. «Kan jeg overnatte hos dere i dag?» Når jeg prøvde å si at vi hadde jo en avtale om morgendagen og søstera – og at det da ble litt vanskelig å få til begge deler, ville han ikke høre på det. Han ville overnatte hos mormor og bestefar IDAG.
Mannen og jeg skulle jo ikke noe og hadde egentlig ikke noe god grunn til å si nei til overnatting. Jeg kjente bare at det kunne bli i meste laget – så jeg opprettholdt «neiet» gjennom dagen. Det var ikke lett – og jeg tror det er første gang jeg har klart å si nei til et sånt spørsmål fra mormorungen. Men det ordnet seg – og vi skiltes som gode venner. Dessuten hadde han og mamma planer om tur til Badeparken.
Så det mormor gjorde i går ettermiddag da besøket var reist hjem (og siste innkjøp unnagjort og leiligheten rydda og støvsugd), var å sette seg på veranda`n med pels over beina, vin i glasset og lørdagens opptak av Ukeslutt på ørene. Noen ganger er det bare nydelig å sette seg ned helt aleine sånn. Seinere på kvelden laga Mannen middag, og jeg fortsatte med å gjøre ingenting.
Nå er søndagen kommet og vi skal snart ut å hente 2-åringen for å ha henne til i morgen. Det blir fint – men definitivt full rulle!
