Jeg føler meg ikke gammel – bare voksen

Tenkte jeg skulle skrive et kort innlegg i dag – og bare publisere det her inne. Jeg syns faktisk fortsatt – etter mer enn to år med bloggskriving – syns det er litt «kleint» å legge link til blogginnlegget mitt på egen Facebook-side. Føler vel at det kan oppfattes som «spam» – selv om de som mener noe om det, sier at jeg bare bør fortsette å skrive og legge ut.

Nok om det.

Jeg hørte i alle fall på et av mine favorittradioprogram på NRK i går, Ukeslutt (og da er man kanskje litt gammel, he, he;) diskusjonen mellom to fra TV-programmet «Farmen». Hun på 30 (som var influenser?) hadde kalt flere av deltakerne som var 50+ for «gamle» og med oppfatningen «helt utdaterte», og de måtte ha opplevd «krigen og sånn».

Han som hun debatterte mot var 54 år og gammel ishockey-spiller (tror jeg) og som hadde vært med i det samme Kjendis-Farmen (som du skjønner ser jeg ikke på Farmen). Han bare lo av henne og kjente seg ikke særlig gammel, men hun stod fast på sitt. Hun kunne forresten også fortelle at hun selv, som var 30 år, også følte seg gammel og hadde bla «alderdomstegnet» dårlig hukommelse («måtte skrive ned alt hun skulle huske»).

For en rar diskusjon, tenkte jeg. Er det virkelig sånn at voksne ungdom på +-30 ser på oss over 50 som «utgamle»? Hun på 30 år hadde forresten en mor som var 64 – som meg – og hun var liksom helt ferdig med livet og bare «satt der», som hun sa. Gjør de fleste 64-åringer det? Neppe? I hvert fall ikke særlig mange av dem jeg kjenner – og i hvert fall ikke jeg.

Jeg tror mange godt voksne som meg selv, som har jobbet et langt liv og har vært så heldige å tjent opp en grei pensjon, i stedet ønsker å «leve livet» og gjøre de tingene en ikke før hadde mulighet til. Vi har tid til å trene og å reise – dersom økonomien tillater det (eller vi ønsker å prioritere det).

Men selvsagt, jeg har jo ikke dårligere hukommelse enn at jeg selv husker at jeg som 30-åring syns de på 60 var «utgamle». Men likevel, er vi ikke annerledes nå da?

 

3 kommentarer
    1. Det at influensere får lov å opptre som «rikssynsere», opplever jeg nesten provoserende. At du og jeg, i godt lag, kan argumentere etter magefølelsen – kan være både moro og usaklig, (og noen ganger usmakelig), men vi tar ikke «spalteplass i beste sendetid» …. og godt er kanskje det! 😅

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg