Normalt sett skulle jeg hatt begynt på,jobb etter ferien – i går. Jeg har gjerne hatt fri i juli og startet opp i august, men her er jeg i Kroatia og er fortsatt på ferie. Rart! Og for dere som har lest litt på bloggen min, så vet dere at jeg er ganske god på å ha fri. Men hvordan blir det i mørketida når jeg er hjemme, tro? Det hender det at jeg tenker på. Men det er jo lenge til.
Noe annet jeg funderte litt på I går er hva som kan være årsaken til vaksineskepsisen til så mange kroatere. Men jeg tror jeg vet svaret: De reiser ikke. Det har de færreste kroatere råd til. De er bare her. Da tror jeg mange tenker som enkelte norske jeg har snakket med som er skeptiske til vaksine: De trenger den ikke før de skal ut å reise. Det tror jeg er hovedgrunnen. Men dessverre er det vi turister som ødelegger for den «sannheten» – for selv om få kroatere reiser ut, kommer jo turister i hopetall hit.
I går var jeg både på morgentur på beina (kyststien) og sykkeltur på ettermiddagen. Før vi sykla av gårde la jeg merke til at det kom mye røyk opp fra åsene bak Trogir og i nærheten av flyplassen i Split. Det er så tørt her nå, at skog/krattbranner har jeg bare venta på. Det er dessverre ganske vanlig her på sommeren.
Heldigvis ser vi ingen røyk derfra i dag, men vi leste bla i VG i går, at brannen hadde ført til flyforsinkelser pga røyk i nærheten av flyplassen I går.
Symkelturen vår gikk til Splitska for å spise sein lunsj. Den lille byen har vi bare kjørt eller sykla forbi mange ganger, men i dag valgte vi å ta en stopp der. Splitska er bare 5 km unna og regnes som en del av Supetar. Det er egentlig kjempekoselig der også.
Så sykla vi litt videre i retning Postira og fant et fint badested ved havet. Der tilbrakte vi et par timer før vi sykla hjemover igjen.
Middagen ble inntatt i leiligheten for andre kveld på rad. Mannen hadde kjøpt inn til middag dagen før – men han han var usikker på det kjøttet han hadde kjøpt. Han trodde det var noe «kyllinggreier». men det var det i hvert fall ikke. Da vi var ferdige med måltidet, visste vi fortsatt ikke hva det var vi hadde spist – med unntak av tilbehøret som bestod av nydelig fersk spinat og andre grønnsaker.
I går ble det rester – på Mannen – som syntes «pølsa» var veldig god.. Jeg valgte noe annet..
Jeg fikk ikke ta bilde.
I dag våkner vi opp til nok en blank, fin dag uten noen særlig planer. Det er de beste dagene jeg vet fortsatt – om enn så lenge…
