I dag tidlig over frokosten bestemte vi oss for å kjøre «hjemover» idag likevel. Men før vi kjørte gikk vi en tur rundt i gamlebyen i Dubrovnik – innenfor og litt utenfor murene. Det er ganske fantastisk å se hvordan en hel by er samlet innenfor et relativt lite område. Her er det både bolighus, hoteller, andre private overnattingssteder, restauranter, butikker, kirker, torv og gater.
Utenfor bymurene er det full fart med båter som tilbyr dagscruise til øyene utenfor – og timescruise hvor du kan se byen fra sjøen. Utenfor bymuren, på sjøsiden, er det også bygd opp fine badetrapper og steder man bare kan sitte å sole seg. Og så er det selvsagt barer, der du kan se sola dyppe ned i havet – slik vi gjorde i går.
Dubrovnik ble grunnlagt i 639 og kalles ofte «Adraterhavets perle». – Vel fortjent, spør du meg. Det som Imidlertid er litt trist også der, er at de har opplevd en markant nedgang i befolkningen. I 2011 står byen oppgitt med 43.000 innbyggere, mens bare 28.000 i 2021. Men den tiltrekker seg fortsatt svært mange turister – og mange var det der nå også.
Bykjernen innenfor bymurene kjennetegnes også av mange trapper opp på alle kanter – opp mot bymuren. Det er fascinerende å se alle restaurantene og barene oppover på trappeavsatsene – for ikke å snakke om alle boligene og rommene til utleie som lå oppover trappene. Det er ikke alle gitt å komme seg opp dit.
Men så kjørte vi nordover da – i samme retning som vi kom. Vi vurderte innom Mostar i Bosnia, men det ville medføre ca 10 mil ekstra, så vi fant ut at den turen ville vi heller ta neste gang.
Nå var vi forberedt på bompasseringene og veien – og jeg la litt bedre merke til avstandene. Det var 6 mil fra Dubrovnik til grensa til Bosnia. Det var 8 km i Bosnia før grensepassering inn i Kroatia igjen. Det var totalt 16 mil til Makarska by.
Jeg var litt modigere i dag og torde ta bilder mens jeg satt på sykkelen. Jeg hadde nemlig en dårlig opplevelse med det tidligere, da jeg mistet telefonen i veibanen og det kom en bil bak. Men telefonen den gang (i Slovenia på vei til Supetar) var like hel. Men derfor fikk jeg i dag tatt bilder både av en av frukt-standene langs veien – og det nydelige landskapet langs veien til Makarska. -Minner litt om Nordland?
Vi startet fra Dubrovnik kl 11 og kom til Makarska kl 1430. Da hadde vi hatt et kaffestopp i Ploce. Fra Makarska til Split er det 62 km, og i løpet av lunsjen måtte vi bli enige om om vi skulle bli over i Makarska, eller ta neste og siste ferje til Sumartin kl 1830 – eller om vi kjørte til Split og tok ferja til Supetar derfra. Hvis vi hadde tatt Sumartin-ferja hadde vi måttet kjøre 4 mil i mørket over Brac. Så vi landet på å booke hotellrom i Makarska.
Tilfeldigvis spiste vi lunsj utenfor et hotell i havna som het Biokovo. Kanskje var det ledig rom der? Det var det. Da erfarte jeg at det var billigere å booke via booking.com enn direkte på hotellet. Natta inkl frokost kostet kr 741 – og det fant vi ut at det var verdt.
Makarska er altså byen på det som kalles «Makarska-rivieraen» (37 km lang). Byen har pr i dag ca 13.000 innbyggere og er dermed ganske stor. Den trekker til seg mange turister gjennom hele året, og den oppleves som veldig «levende« og med de fleste restauranter og butikker åpne.
På hotellet fikk vi et oppgradert rom på hjørnet, med balkong – og det er jo supert.
I morgen tidlig tar vi ferja over til Sumartin og kjører så hjem til Brac. Når vi nå sitter på terrassen og tenker på at vi kunne hatt kjørt i mørket over Brac, kjennes det greit ut å sitte her.
Og vi er begge enige om at det har vært en fin tur.
