Det er vinter i Norge! En skikkelig god gammeldags vinter, slik jeg husker det var da jeg vokste opp i Brevik. Da var det sparkstøtting på snødekte veier som gjaldt – og skøyting! Skigåing var litt mere vrient, for det var i cementens tid. På 60-tallet la nemlig cementutslippene fra Dalen Portland cementfabrikk seg som et fint «skrubbelag» oppå snøen – lagvis – etter hvert som det snødde. Det lugga når vi gikk på ski, husker jeg.
Sånn er det heldigvis ikke lenger, men det betyr ikke at snøen i byene er hvit særlig lenge av gangen. Salting gjør at det blir skikkelig grisete fort.
Men den siste uka, hvor det har snødd noe vannvittig rundt her, har sparkstøttingene igjen blitt sett i bybildet. -Artig!
Men til tross for kulda og altfor mye snø etter min smak, har det vært fint, da! Det har vært mange dager med sol – og vi har kunnet oppleve de vakreste soloppganger og solnedganger.
Det er litt ekstra fint her på Vestsida i Porsgrunn hvor vi bor, på denne årstida. Da har vi nemlig sol fra morgen til «kveld». Det settes det stor pris på.
Ellers har barnebarna vært mye i fokus de siste to ukene. Særlig har det vært behov for å hjelpe til med minstemann som ikke har vært i form, men også de to eldste som har hatt begge foreldrene på jobb til tider – pluss vært på en helgeutflukt. Det kjennes fint å være hjemme da – å kunne være til nytte.
Men nå er det ikke lenge til vi drar av gårde igjen… Det holder med vinter og snø for denne gang, tenker jeg.
Jeg er mer enn klar til å dra sørover – og til å bli vekk en stund;)
