Som vanlig var jeg på en løpetur i formiddag, og som vanlig stoppet jeg noen steder underveis for å ta noen bilder.
Det er jo så mange fine motiv!
Jeg var tilbake i leiligheten i 1130-tida, spiste sein frokost og vasket og hang opp tøy.
Så bestemte jeg meg for å gå ned på Bystranda for å ta et bad og være litt i sola. Det var en nydelig dag.
På Bystranda var jeg et par timer, hvor jeg badet og solte meg og hørte på podcast.
Da klokka ble sånn 1430-ish kjente jeg at jeg var sulten, så jeg pakket sammen og gikk bort på restaurant Palute i havna. Der fikk jeg et fint bord i sola og bestilte meg en risotto med skampi og etterhvert to glass vin og vann.
Da jeg hadde spist og drukket ferdig i 16-tida, ba jeg om å få betale – med kort, som vanlig. Men da jeg åpnet mobiltlf, der kortet mitt ligger, var det ikke der!? Hæh?! Ikke igjen?! Jeg har jo opplevd at kortet mitt er blitt borte en gang før. Da fant jeg det igjen i ei steinrøys oppi bakkene bak huset vårt. Der hadde jeg stått og tatt et bilde på morningen…
Men nå var jeg blank! Hadde jeg mistet det på turen i formiddag? På stranda? Eller kunne det ligge i leiligheten? Jeg ante ikke… Jeg hadde heldigvis en 20-euro i lommeboka, så jeg fikk betalt maten min – nesten…
Jeg gikk først bort på stranda og leitet der jeg hadde ligget (og tatt bilder). Ikke der. Hun dama som hadde ligget ved siden av meg var der fortsatt, og hun hadde heller ikke sett det.
Så gikk jeg opp i leiligheten. Der hadde jeg ikke trodd at det kunne være, men måtte jo leite litt. Dessuten hadde jeg tatt ut to andre kort fra tlf idag, for å ha disse i reserve. Jeg kunne jo hatt surra, og tatt ut alle tre? Men nei.
Jeg bestemte meg for å hive meg på sykkelen og sykle tilbake der jeg hadde vært formiddag. Jeg visste at jeg i hvert fall kunne sykle deler av veien. Selvfølgelig hadde jeg også i dag valgt noen bratte oppoverbakker, hvor jeg måtte trille sykkelen. Heldigvis visste jeg sånn omtrent hvor jeg hadde stoppet for å ta bilder.
Og altså: Da jeg kom på toppen av den nest siste bakken, så jeg noe ligge i veien foran meg. Det liknet et kort! Og jammen var det kortet mitt! Maken til flaks!
Heldigvis for meg er jeg på veier og stier der jeg sjeldent møter på andre folk.., Det er nok også derfor jeg har funnet kortet mitt begge gangene jeg har mistet det….
Men nå er det slutt! Nå må jeg finne en annen løsning. Bruke min AppleWatch, kanskje? Eller rett å slett Apple Pay på tlf? Det har jeg aldri gjort før, men det går sikkert fint;)
Dette var jammen en stressende opplevelse. Bra at du fant kortet ditt. Kos deg fortsatt i varmen der nede🙋🏼♀️
Ja, jeg må innrømme jeg ble ganske stressa da kortet manglet da jeg skulle betale… Da var jeg liksom «blank». Takk!