Der nordmenn ferdes er det alltid gode turmuligheter – ser det ut som. Så også her. Jeg har skrevet før at vi ikke har vært så mange ganger akkurat her, og er derfor ikke fullt så kjente på turløypene i området. Rundt Anfi del Mar og Arguineguin, hvor vi er mest kjent, er det til og med blåmerka løyper rundt i fjellene. Det er det ikke her.
Men i dag fant jeg likevel et skilt merket turløype oppover mot «fjellet» (jeg vet det muligens er en overdrivelse, men dog). Oppover der gikk jeg aleine i dag. Mellomsøster hadde valgt å gå i retning Playa Cura, Sønn jobbet – og Mannen dreiv med utslag på golfbanen.
Først gikk jeg veien oppover langs golf-banen, og det er jo fascinererende hvor fin en golfbane er. Golfbanen i Tauro er veldig stor, med 18 hull, og lang avstand mellom hullene. Her må alle bruke golfbil, for å gå rundt på banen på beina banen er visst altfor langt.
Golfbanen er innmari grønn og fin og prydet med både blomsterog små innsjøer. Når man tenker på hvor tørt det egentlig er rundt her, er det jo nesten utrolig hvordan de klarer å holde banen så fin.
Så bar det oppover i fjellene. Jeg har gått der før, men ikke så langt som jeg gikk i dag Jeg prøvde meg på ei ny løype, som så ut til å kunne være ei rundløype fra golfbanen og ned til Playa Cura. Det var det ikke.
Jeg måtte rett og slett snu og gå samme veien ned igjen. Men når man er på trimtur, er jo det helt greit. Det var lite folk oppi der, men jeg traff en mann som var norsk og som jeg våget meg på å spørre litt. Han fortalte at han hadde bodd i Tauro i 20 år og gikk stadig oppi her. På mitt spørsmål om rundløype, sa han at det var det – bare jeg gikk til høyre i stedet for til venstre som jeg hadde gjort. Det var ei runde på 12-13 km, sa han – mens jeg endte opp med å hå 11 km i dag.++
Nå er det kvelden, og Sønnen har ønske om indisk mat – så da blir det det.
