I dag skulle vi hjem – og starta turen sørover på formiddagen. Da vi satte oss i bilen, begynte utetemperaturen å gå ned til minusgrader vi aldri har sett før: Minus 29,5 grader! Heldigvis hadde jeg ikke planlagt noen uteaktivitet før vi dro – og heldigvis hadde jeg foreslått at vi skulle skaffe oss en innendørs garasjeplass den siste natta.
På turen hjem valgte vi å kjøre noen mil lengre, gjennom Geilo, over Dagalifjell, Nore og Uvdal, Kongsberg, Hvittingfoss og hjem. Været var nydelig – med blå himmel og sol – men som nevnt: Kaldt.
På toppen av Dagalifjell passerer vi Vasstulan. Der bodde jeg og jobbet hele jula da jeg var 18 år – i 1976-77. Da hadde jeg året før vært ett år som utvekslingsstudent i California og skulle på død og liv tilbake dit sommeren etter. Da trengte jeg penger, og dette var en jobb jeg søkte på og fikk – til min mors store fortvilelse som ikke hadde hatt eldstedatteren hjemme til jul året før heller. Det var i grunnen ikke helt pent gjort av meg.
I morgen blir det første hverdag hjemme. Den skal jeg bruke på fortsatt grubling og nye undersøkelser i forbindelse med risikoen vi tar hvis vi velger å gjennomføre den lenge planlagte turen vår til Gran Canaria. Og jeg kan røpe at vi et litt uenige i heimen…
