Det ble som forventet – siden Kroatia bikket 50 smitta pr 100.000 på tampen av forrige uke. Så i likhet med andre ferieland i Europa – og Norge inkludert – er det blitt stigende smitte i løpet av sommerukene. Pr i går lå Kroatia på 57,8 smittede, så det er ikke all verdens høyt, men altså nok til å gjøre det litt mere komplisert å reise hjem – for oss som bare har 1.vaksinedose.
I Norge kommer jo regjeringen med nye reiseråd hver fredag kl 12 – med nye regler gjeldende fra midnatt natt til mandag. Jeg var jo forberedt på oransje, men det lille håpet lå i at andelen positive blant de som blir testet lå på under 1%, for da er grensa 75 pr 100.000 ( så fremt de har testa minst 3000 pr 100.000). Men det gikk altså skeis.
For vår del betyr det testing med hurtigtest ikke seinere enn 24 timer før flyavgang mandag kveld (vi har funnet et testsenter her i Supetar som åpner kl 0730 på morningen), ny test når vi lander på Gardemoen mandag kveld, tre dager i karantene – og så ny test fredag.
Siden vi ikke har noen indikasjon på smitte – og er beskyttet med første dose – tar vi det for gitt at vi blir «satt fri» fredag ettermiddag. Det skal gå fint.
I går var jeg nede i havna og leverte sykkelen jeg hadde leid i fem dager. Jeg hadde ikke brukt den så veldig mye, men et par turer ble det jo. Sykkel kan være kjekt å ha her – også for meg – så jeg kommer nok til å kjøpe en.
Etter at sykkelen var levert gikk jeg ei runde motsatt av det jeg pleier. Og siden jeg startet helt nede i havna, fikk jeg en enda lengre stigning oppover før jeg kom på toppen av «runde 3» – faktisk nesten 4 km oppover. Kjempedeilig!
I går var en utrolig klar dag, så det var bare nydelig å se utover Split-bukta, over til Split og fastlandet fra omtrent Rogoznica og nedover mot Makarska. Det er også fascinerende å se fjellene som ligger i bakgrunnen hele veien.
Jeg koser meg gløgg når jeg er slik ute og går aleine. Det jeg tenker er en av forskjellene på å gå og å sykle er det at jeg blir mye mer observant: Jeg kikker meg rundt hele tiden og oppdager stadig interessante eller vakre ting – som jeg feks tar bilde av. Når jeg sykler, er det mye mere pes å måtte stoppe sykkelen. Og så får jeg mye bedre tid til å tenke. Syns jeg.
Ved lunsjtider tok vi motorsykkelen opp til en koselig restaurant som heter Ziza. Den har typisk kroatisk mat – og har vanvittig fin utsikt, der den ligger 3-4 km fra Supetar, på toppen av bakkene, før du kjører over slettene i retning Bol.
På Ziza spiste vi en rett med langtidskokt oksekjøtt med gnocci. Gnocci er opprinnelig italiensk og smaker som en blanding av poteter og pasta. Kjøttet var kjempemørt og smakte bare nydelig.
På kvelden – etter solnedgang – dro vi ned i «byen» for å spise middag. Det som er så rart her nå, er at det er fullt over alt på restaurantene. Det har vi aldri opplevd før, for vi har alltid kunnet sette oss ned der vi har ønsket. Med ett unntak: Vinotoka. Den har alltid vært superpopulær, så der må vi bestille. Men så har vi heller aldri vært her i starten på august før.
Men vi fant ledig bord på Roca, som er en italiensk restaurant.
I dag har jeg nok en gang våknet grytidlig, satt meg på terrassen for å nyte den stille morgenstuden i den vakre utsikten jeg aldri blir lei av – mens jeg kan tenke noen lange tanker og skrive blogg.
