Siste dag i Roma. Time to move on.

Nå var den siste dagen i Roma kommet, og vi måtte bestemme oss for hva vi ville se. Jeg holdt en knapp på botanisk hage like ved Trastevere, mens Mannen mente jeg burde se Vatikanet og St.Peterskirken. 
 

Kuppelen innvendig

Og siden jeg er veldig medgjørlig om dagen, ble det Vatikanet. Heldigvis!

St.Peterskirken – og vi klatret helt opp i kuppelen topp!

Søndagen var også en varm dag, så lang tid i kø i sola, fristet ikke. Men det var ingenting å frykte. Det var relativt få folk på St.Petersplassen, og det tok bare 10 minutter i kø før vi hadde passert sikkerhetssjekken og var inne. Der var det ny 10 minutters kø for å kjøpe billetter.

Når det er sagt vet jeg ikke hvordan vi skulle hatt kommet oss verken inn, rundt eller ut av Roma – uten koronasertifikatet. Det ble sjekket overalt. Det samme gjaldt kroppstemperaturmåling. 
 

På vei inn – og lite folk.

Vi valgte å gå de 551 trappetrinnene opp – til tross for advarsler om «fare for liv og helse». Du kunne nemlig ta heis til litt over halvveis og bare betale litt mer for billetten. 
-Og trappene var neimen ikke for folk med dårlige bein eller kondis, nei! Da vi nærmet oss toppen, og det begynte å helle innendørs, kjente jeg meg faktisk litt uvel. Men det gikk bra, og vi kom oss helskinnet – om enn svette og andpustne – opp.

Utsikten fra kuppelen var upåklagelig. Her ser du bla St.Petersplassen – ovenfra – nesten som paven ser den når han står i tårnet og taler.

St.Peterskirken er altså en basilica/kirke – og ikke en katedral. Den var fram til 1990 den største kristne kirken, men så innviet paven en større kirke på Elfenbenskysten, står det i Wikipedia. Kirken er bygget på det stedet man mente apostelen Peter ble korsfestet i år 67 E.Kr.

Vatikanet, der St Peterskirken ligger, er en egen stat med sitt eget, offisielle språk: Latin. Men til daglig bruker de italiensk. Staten -eller Den hellige stol, som staten ofte kalles, har »godt under 1000» innbyggere – flest geistlige, men noen lekfolk – og nesten ingen kvinner og ingen barn. Ingen kan bli født vatikanere, men må søke om statsborgerskap. Paven er i prinsippet eneveldig – som både statsoverhode og leder for den katolske kirke i verden. 
Men jammen leste vi at Vatikanstaten har sitt eget fotballiga!

Her er jeg på vei ned den smale vindeltrappen – med munnbind og sjal

Opplevelsen ble ikke mindre mektig da vi kom ned og inn i selve kirken. For et bygg! Det er nesten ikke ttil å tro at det går an å lage noe sånt!  I går var gudstjeneste der, og det var også spesielt å «delta» på. 

Som du skjønner: Alt i alt er jeg veldig glad for at jeg fikk vært akkurat der, akkurat i går.

Inne i kirken – med monumentet til St Peter i midten

Vi har hatt 4 fine, opplevelsesrike  dager i Roma. Alt har på en måte «klaffet» – og noen nye erfaringer har jeg gjort:

  • I Roma finnes det vannfontener med rennende, kaldt vann som folk kan fylle vannflaskene sine i
  • Toaletter kan være så ymse – med eller uten seter og mange ulike spyleformer
  • Vann i vasken på toaletter kan være en IQ-test å finne ut av. Jeg fant til slutt ut at jeg måtte tråkke på et par pedaler på gulvet som pumpet vannet opp i krana i vasken.
  • Minibanker var ganske sjeldne – unntatt rundt Vatikanet. Der var det mange.
  • Mat og drikke var ikke så dyrt som jeg hadde forestilt meg – men det varierte veldig og detblønte seg å sjekke litt priser.
  • Turistskatt ligger ikke i døgnprisen på hotellet, men betales ekstra når man sjekker ut. Skatten var på 6 euro pr person pr døgn
På vei ut ut fra hotellet med min kjekke, lille samsonite koffert.

Nå har ferden gått videre – men vi skulle ikke hjem enda….

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg