I går gikk altså ferden hjemover igjen for denne gang. Jeg vet at det er mange som ikke liker å reise aleine og av den grunn ikke gjør det, men jeg syns det er fint – av og til. Det er en slags frihet i det.
For min del betydde det at jeg måtte stå opp litt tidlig for å rekke ferja kl 0630. Egentlig kunne jeg hatt venta til 0745-ferja, men da kunne jeg fått litt dårlig tid til flyavgangen kl 1040. Jeg behøvde heller ikke klargjøre noe særlig, fordi jeg visste at Sønnen ville komme noen timer seinere.
På vei ned (som tar 10 minutter) var jeg innom baker`n og kjøpte en fersk croissant og noe annet til niste. Jeg har egentlig ikke handla så mye på bakerne i Supetar (det har blitt lite brød og kaker egentlig), men de har altså nydelige kaker og andre bakevarer. Det som jeg savner er utvalg av det grove bakverket – men det kommer nok.
Fra båten fikk vi med oss en nydelig soloppgang – som «alle» stod langs rekka og fikk med seg. Jeg blir visst aldri lei av soloppganger og -nedganger.
I Split hadde jeg god tid til flybussen skulle gå kl 08, så da tok jeg meg ei runde rundt Riva`n. Jeg skulle jo tross alt sitte stille det meste av den dagen. Denne gang har jeg ikke valgt å ta turen inn til Split by som jeg pleier, så det får bli neste gang.
Det som var spesielt i Split-havna i går (og hver lørdag) er alle ukes-cruisebåtene som ligger fortøyd der i påvente av ny seilas. Det er enormt med båter som seiler langs kysten av Kroatia, nordover og sørover, med overnatting i små byer og havner underveis. Selv om jeg har vært på mange av øyene, særlig sørover, kunne jeg godt tenke meg en slik tur en gang – kanskje nordover..
På flyplassen var det lite kø, Norwegian var i rute – og jeg fikk se Sønn og samboer komme ut av det samme flyet jeg skulle hjem med. Jeg fikk ikke møtt dem, dessverre – men jeg vet at de har noen gode dager i vente.
Sønnen er forresten nesten like glad i Brac som det jeg er.
Flyet tok av før tida, landet før tida på Gardermoen – til fint sommervær. Det passet bra for meg – som bare hadde kort skjørt uten strømper og tynn jakke. Så hadde jeg bestilt togbillett hjem – men rakk toget en time tidligere enn beregnet. Det gikk også fint – selv med minipris-billett (Der scoret Vy et lite poeng hos meg).
Jeg landet jo fortsatt et par timer før Norge løsnet på alle restriksjoner, så det var koronapassjekk før passkontroll og stikkontroller på vei ut. Alt gikk altså strøkent.
Så var det Porsgrunn stasjon neste, vandring gjennom den fine byen som er blitt «min», og hjem til Vessia. Da var klokka blitt omtrent 17 – og jeg hadde vært på reise i 10-11 timer. Null stress.
Så får vi se hvor lenge det blir før den lille kofferten pakkes på nytt….
