Troll i ord er vel et uttrykk som betyr at vi helst ikke skal komme med en negativ «spådom« eller uttrykke noe som helst ikke skal skje – fordi det kan «gå troll i ord». Det kan faktisk skje.
Jeg er overhodet ikke overtroisk – og tror vel på lite annet annet mennesket selv – men på fredag etter at jeg hadde skrevet bloggen «Livet er skjørt», fikk jeg i hvert fall en opplevelse av at det jeg skrev om gikk troll i ord – dessverre. Livet ER skjørt.
Da fikk jeg en telefon med beskjed om at en god venn gjennom «alle år» plutselig hadde gått bort. Han var «sprek som juling» og full av livsmot og masse energi – og så kommer han ikke hjem etter å tatt en kveldstur til en titopp i nærmiljøet. Det er bare helt utrolig – og så trist. I tillegg snakker vi om en liten familie som har opplevd mer enn de fleste kan tåle. Det tar litt tid å ta det inn.
Nok om det som er trist….
I går var hele min gjeng i konfirmasjon i Asker. Det var den yngste til min lillesøster som hadde sin store dag. – Og det var jo på håret at det gikk, for der inne er det koronasmitte på alle kanter. Konfirmasjoner og andre arrangementer avlyses «an mas».
Det ble en fantastisk fin dag – og feiring. Jeg var også så heldig å få plass i kirken – for der var det ikke så mange. Jeg er ofte litt skeptisk til gudstjenester og syns presten kan være litt vel «moraliserende» eller «kjedelig», men ikke denne. I prekenen sin snakket hun om det faktum at ungdommen er utsatt for veldig mye stress og press – og hvor viktig det er å tillate seg å ta pauser og ikke alltid være flink. Håper de flotte 15-åringene tok til seg det hun sa, for det blir viktig framover.
Etterpå var det selskap hjemme hos lillesøster og svoger. De to der er gode på mye – og blant annet er de gode på å stelle i stand til selskap eller fest. Alt var nydelig – fra borddekking, blomster, mat, kaker, taler, film. De er en herlig gjeng – med tre flotte barn – og jeg er ganske sikker på at konfirmanten også var fornøyd med dagen.
Dette var den siste av mine nevøer og nieser som stod til konfirmasjon. Med denne yngste i flokken, har konfirmasjonene strukket seg over ganske mange år (20?) – men det er alltid hyggelig å møtes.
Jeg er veldig takknemlig for å ha en stor flokk.
I dag er det søndag. Det tror jeg skal bli en fin dag – carpe diem.
