Da kan vi skrive «check» for et døgn med mormorungene. Når de er her, hender det at jeg tenker på ordtaket «En er som ingen og to er som ti» – og tenker det er mye sant i det. Den eldste mormorungen på snart fem er jo veldig vant til å ha mormor og bestefar for seg selv, så selv om han gjerne i utgangspunktet vil ha med seg søstera si hit, blir han mer usikker når det blir sånn. Da har han et stort behov for oppmerksomhet helst hele tida, akkurat sånn han er vant til når han er her aleine. Så etter noen høylytte uoverensstemmelser mellom de to, valgte mormor å ta med seg minstemann ut på tur. Den store lekeplassen i rådhusparken er et fint mål for en ettermiddagstur. Som sagt, så gjort.
Minstemann storkoste seg og måttet lokkes med hjem – med løfte om å bade og å leke med storebroren. Da vi kom hjem hadde storebror fått kose seg i reisesenga – med IPad og godteri. Da hadde også bestefar fått ro og fred – og kunne se på VM på ski.
Nå var det snart kvelden og leggetid, og det gikk faktisk kjempefint med minstemann og reisesenga. Storebror ga den fra seg – og mistemann la seg faktisk rolig ned og sovnet der med en gang – og sov hele natta. Storveis! Storebror fikk være oppe litt lengre og fikk spille spill med mormor og bestefar. Og til og med kom onkel på besøk og ble med på spillet. Da koste femåringen seg veldig – og særlig da han vant.
I dag var det litt surt og kaldt, men vi fant ut det var lurt å ta en tur ut i dag også. Vi valgte samme mål som i går: Lekeplassen i rådhusparken. Gøy! Mormor tok 2-åringen i trilla med pels og pledd, og bestefar tok snart 5-åringen på sykkelen.
Det gikk et par timer, så tenkte vi det var på tide å få dem hjem til foreldrene. For å få dem med, måtte vi lokke med pølser.
Så var det tid for å få dem hjem, og bestefar tok på seg kjøringen. Da fikk jeg ryddet og støvsugd leiligheten, samt gått meg en tur i skogen. Det var deilig – og det er også deilig å kjenne at selv om det oppleves som veldig intenst når de er her og en føler seg ganske «blåst», så tar jeg meg raskt inn igjen bare jeg får pustet litt – som når jeg er på tur i skogen helt aleine.
I Porsløypa i dag var det mest bart, men også litt is. Bildet her viser forholdet mellom is og bart, slik jeg opplevde det. Men hvis værmeldinga nå stemmer, skal det visst komme snø igjen på onsdag-torsdag, så da får vi se.
Ellers hørte jeg Erna Solberg sin ekstra pressekonferanse i kveld der hun sa at vi må forberede oss på «den siste motbakken» og kanskje enda strengere tiltak enn vi har hatt til nå – men at vi i mai kan begynne å leve mer normalt igjen. Hun lover oss «masse vaksine» i løpet av april og at alle voksne ska ha fått tilbud i løpet av sommeren. Well, let`s hope at dette marerittet av en pandemi snart er over… Jeg vil ut å reise – mer.