Det kommer stadig ut mer informasjon om det fryktelige som skjedde på Kongsberg – og heldigvis går retningen mer og mer mot at dette handler om en psykisk syk person. Hvorfor «heldigvis», tenker du kanskje? Jo, jeg tenker sånn at det er lettere å begripe det likevel uforståelige at en person er psykisk syk enn at det er en muslim som har planlagt en voldelig terrorhandling.
En fin fredagskveld midt i oktober
PST og politiet fikk varsel om mannen helt tilbake til 2015. Men de konkluderte med at dette ikke var en person som kunne knyttes til noe radikalisert miljø, men som trengte psykiatrisk behandling – og som kunne være voldelig. Det lokale politiet hadde gitt beskjed til lokalt helsevesen tidlig på nyåret i 2018. Men hva kan helsevesenet egentlig gjøre? Kunne politiet gjort noe annet? Jeg vet ikke. De kan jo ikke tvangsinnlegge eller varetektsfengsle en person de TROR kan gjøre voldelige handlinger? Nei, her er det mange vanskelige dilemmaer – og mye etterpåklokskap, vil jeg tro.
Vi hadde begge mormorungene på overnatting fra i går til i dag. Det er kjempegøy – men jeg innrømmer lett at jeg føler meg litt utlada når de har reist. Når jeg er sammen med dem, går jeg «all in» for oppgaven og lite annet blir gjort. Det er en av forskjellene – og privilegiet – ved å være besteforeldre og ikke foreldre. Du behøver ikke gjøre så mye «andre ting» når de er her, for det kan vi alltids gjøre seinere.
Surdeigsvafilene falt i smak
Gøy på gynga
I ettermiddag fikk jeg tatt meg ei runde i Porsløypa, og vi fikk gjort ferdig «prosjekt persiennevask» på veranda`n.
