I dag skulle jeg operert tommelen – endelig. Og selv om jeg gruet meg, var jeg kjempeklar til endelig å få gjort det. Jeg hadde gjort x antall forberedelser i heimen med tanke på at jeg ikke skulle kunne bruke høyre arm på en stund.
Men i går, da jeg var på en treningstime, fikk jeg en telefon fra et 35-nummer. Først tok jeg den ikke, men da de ringte en gang til, måtte jeg nesten svare. Det var fra sykehuset. Pga «akutt hjelp» måtte de utsette operasjonen min – og fordi håndkirurgen skulle ha perm i hele november, ble det ikke før 2.desember.
Jeg ble utrolig skuffa. 2.desember!? Sååå lenge til! Og gips i hele desember og til langt ut på nyåret!? Da skal jeg jo også ut å reise…. Og hva med juleforberedelsene? Skikkelig kjipt, var det.
Men i løpet av dagen i går klarte jeg å vende meg til tanken – og bla bestilte vi en tur ned til Supetar om ikke så lenge. Sånt hjelper på humøret.
Så i dag er jeg nok litt mindre sur, men fortsatt veldig skuffa..
