I går skrev jeg om skogbrannen som hadde oppstått i åsene nord for Trogir og i nærheten av flyplassen i Split. Vi kunne tydelig se røyken på himmelen som seg i retning Split og sørover. -Skikkelig gul, guffen røyk som vi kjente eimen av ut hit på øya.
Da vi stod opp i går så vi ikke noe mere røyk, men utover dagen kom det igjen. Vi spurte en av gutta på restauranten vi spiste lunsj om de visste noe, og da sa de at de fortsatt ikke hadde kontroll på brannen – som visstnok skal ha startet pga lynnedslag.
Men i dag ser vi ingen røyk fra området, så kanskje det er over.
I går gikk morgenturen på en relativt flat runde, der jeg først går gjennom boligområdet her og så gjennom olivenlunder og fint skogsterreng i retning Mirca, så ned til havet og kyststien hjemover. På veien går jeg rundt ei halvøy, der Supetars kirkegård, samt et gammelt mausoleum laget for en familie som kom hit fra Chile i 1924, står – et imponerende byggverk. Den eldste delen av kirkegården er etablert helt tilbake til 1600-tallet som et minnested for falne sjømenn.
Jeg hadde en kollega en gang som sa til meg at dersom jeg skulle lære mye om et land, burde jeg oppsøke kirkegårdene. Det var vel omtrent for 20 år siden, men etter det har jeg alltid funnet det interessant å besøke kirkegårder.
Det som er litt ekstra spesielt med denne, er at det er Bracs – og Kroatias – kjente kunstner Ivan Rendic som har laget skulpturer til 12 av gravene på kirkegården. Rendic og familien hans er også begravet her.
Ivan Rendic var født i 1847 here på Brac, begynte tidlig å lage skulpturer basert på «Brac stones», utdannet seg som skulptør i Venezia, bodde mange år i Italia, men kom tilbake til Supetar hvor han bosatte seg i 1924. Her prøvde han å starte en kunstskole som var mislykket – og jeg leser på Wikipedia at da han døde i 1932, var han en fattig mann.
Nå er skulpturene hans kjent og plassert over hele Kroatia – og byen her inneholder både gater og steder oppkalt etter han – og selvsagt har han et eget museum.
Ivan Rendic var også initiativtaker til at den første «offentlige stranda» ble etablert på Brac, i Supetar. Der ble det bygget omkledningsrom og toaletter, og stranda, Banj, ble delt inn i områder adskilt for gutter og jenter. Slike strender var noe helt nytt da den ble etablert helt tilbake til 1909.
Stranda er der fortsatt, inne i en bukt – og like ved halvøya med mausoleet og kirkegården. Den er kjempepopulær for barnefamilier – og alltid full – men litt for varmt og stimete for oss.
Men for mormorungene derimot…..
Det får bli neste år……
