Denne setningen tenkte jeg på i går da jeg gikk bort på Ivarsand og så hvordan bølgene fra de siste dagene hadde kastet tang og skjell opp på stranda. Da jeg var liten syns vi det var kjempespennende å sjekke hva som var kommet inn etter en natt med uvær. Selvfølgelig håpet vi på å finne noen skikkelige skatter.
Fortsatt syns jeg det er spennende.
I overført betydning er jeg også glad i det uttrykket og har hatt bruk for det mer enn en gang.
Da vi våknet opp i går hadde uværet tatt ei pause og var sola kommet tilbake. Det var nesten rart at det går an – etter den stormen som hadde vært kvelden før.
Mannen fikk kjørt ut for å trekke teinene uten at han blåste til havs – og jammen kom han inn med ei bøtte krabber og en hummer! Da var han rimelig stolt, ja.
Hummeren og krabbene ble kokt til lunsj og smakte fortreffelig nede på skjæret, der vi kan kaste «avfallet» rett til havs.
Det ble også anledning til en dukkert – noe flere av oss gjorde denne lørdags ettermiddagen.
Så var det tid for middag og fest for hele gjengen. Det ble som vanlig en tre-retters, der alle bidrar med en rett hver, samt kake seinere. Maten er derfor alltid en overraskelse for alle. I går ble det blåskjellsuppe til forrett, beuf de Borgogne til hovedrett og ekte strawberry daiquiri til dessert. Så var det sjokoladekake med vispet krem.
Som vanlig var det latter og moro – og til og med dans på kjøkkenet – til ut i de små timer. Det er utrolig kjekt å være sammen sånn, hele søskenflokken. Dagen derpå er ikke alltid så produktiv, men det tenker jeg går helt fint.
I dag var det hjem, og på hjemveien fikk vi med oss den eldste mormorungen. Han blir til i morra, så da kan vi kose oss skikkelig.
Så alt i alt en helg til terningkast seks.
