Det er et privilegium å kunne ha rolige morgener. Det setter jeg utrolig pris på, kjenner jeg. Alle morgener jeg har hatt her har vært som denne i dag. Sola kommer opp bak åsene i Arguineguin litt før kl 8 – og litt tidligere for hver dag, ser det ut som. Jeg syns det er like vakkert hver dag.
Når klokka drar seg mot 9 gjør jeg meg klar for tur. Idag tok jeg veien rundt «Korset» og bort til den åsen som ligger nærmere Arguineguin. Der går det en bratt sti opp til toppen som vi har gått før – men det var første gang i år. Det er alltid fint å komme opp på topper, der man kan se langt utover. Det gir en god følelse. Så gikk jeg »innover og bakover» til jeg endte på åsen på den andre sida av den norske skolen. Hjemme igjen hadde jeg gått 8,2 km i 1 time 50 min.
Men ikke alt er idyll
På denne stien må jeg rett og slett gå oppå en søppelfylling. Spanjolene har mange gamle synder å vise til når det gjelder hvor og hvordan de kvittet seg med søppel. Denne fyllinga her er gammel, men jeg har også passert søppelfyllinger av nyere dato – men fortsatt noen år gammelt. Velger å tro de har slutta med det nå. I alle fall driver de med all slags sortering av plast, glass og restavfall på Anfi. Håper i hvert fall det går slik videre til neste ledd…. Jeg har lest at EU setter strenge krav til medlemslandene når det gjelder søppelsortering. Jeg velger å tro på det.
Ellers er jeg opptatt av å legge merke til ting når jeg går. Jeg prøver å være observant og følge med. Jeg har aldri musikk på ørene, men ønsker å får med meg alle lyder og bilder der jeg går.
Idag oppdaget jeg plutselig et øye som var malt (og signert) på en stein. Kult!
Etter tur og frokost var det først signering av ny kontrakt – og så ut på Øya. Der oppdaget jeg at han som var på jobb hadde reservert favorittsolsenga mi – enda det ikke går an å reservere noe der for tida. Da ble jeg glad. Den senga ligger ytterst på rekka mot badetrappa – og der sola er lengst på ettermiddagen.
