Vi dro hjem i går, mandag, og på søndagen tok vi en motorsykkeltur til byen Pucisca, som ligger i en vik sør på Brac, ca en halv times kjøretur fra Supetar. Jeg hadde ikke vært der før, men hadde lest om byen og hadde lyst til å dra dit.
De to siste dagene krøp gradestokken til 30+ igjen, så vi var først litt i tvil om vi orket å kjøre, men så gjorde vi det. Det var en fin kjøretur – først langs havet og så over åsene før vi kjørte ned til den lille byen – som er omtrent på størrelse med Supetar når det gjelder fastboende, og dermed den nest største byen på øya. Pucesca er også grunnlagt i romersk tid – og er en by som kan likne litt på Venezia, syns jeg – fordi vannkanten var helt inntil torv og gater, og husene var bygget oppover i fjellsiden.
Det som er spesielt med denne byen – og det ser du når du nærmer deg – er at den har den eneste «steinmakerskolen» i Europa. Brac er kjent for sin hvite stein, og i denne byen hogger de ut og lager mange skulpturer og annet som de selger både rundt i Kroatia og utenlands. – Og her utdannes altså også slike altså Stein skulptører.
Steinene som hogges ut her er visstnok både brukt i Diocletian-palasset i Split, i The White House i Washington DC, i Venezia og flere andre steder. Det lages skulpturer og gjenstander som også selges lokalt i den lille byen – og langs veien. Artig!
På kvelden valgte vi å spise på Hotel Osam, og restauranten der som heter Otok. Der liker vi oss godt, og de har nydelig mat. Vi er blitt kjent med et par av de som jobber der, og vi får alltid en hyggelig velkomst. Det setter vi pris på.
I går var dagen for å reise hjem – men først måtte vi altså teste oss. Jeg hadde som sagt funnet ut hvor det var, når de åpnet og hva det kostet (300 kuna eller ca 400 Nkr). Det måtte vi betale kontant. Jeg var en smule skeptisk da jeg så «brakka» det skulle foregå i – men det var en helt unødvendig bekymring.
Manmen og jeg stilte opp da de åpnet kl 0730 – og kom inn med en gang. I det lille lokalet var det både «ryddig og reint», og de to som jobbet der virket veldig proffe og kunne godt engelsk. – Også var det bare en pinne i det ene neseboret, gitt! Null stress! Vi ble lovet svar på E-post i løpet av ca 2 timer – og det stemte.
Jeg – som generelt sett er ganske nysgjerrig – spurte om de av og til fikk positive prøver? Joda, det fikk de. Da spurte jeg: Hva skjer da? Jo, da må vedkommende i isolasjon i to uker, sa damen. Her? Spurte jeg. Ja, sa hun.
Hvis det hadde skjedd oss, hadde det jo gått greit – men tenk på de som sjekker ut av et hotell og skal hjem på jobb? Høres rimelig utfordrende ut med isolasjon her i to uker.
Så tok vi ettermiddagsferja til Split (ferjeturen inn til Split koster forresten ca 40 Nkr pr pers) og flybussen ut til flyplassen – til ca 50 Nkr pr pers. All offentlig kommunikasjon i Kroatia er superbillig!
Så var det innsjekk på flyplassen. Der trodde vi kanskje at vi måtte vise det negative prøvesvaret vårt, men neida – ingen spørsmål ut over at vi leverte passet og sjekket inn. Så er det passkontroll før vi kommer inn i utenlandsdelen på den nye, store, fine flyplassen: Ingen spørsmål. Så boarding: Ingen spørsmål. Vi var nesten litt snurt… Var det ingen som skulle spørre etter testen?
Sas-flyet til Oslo var helt fullt av brune feriefolk, og på Gardermoen var alt også veldig effektivt og lite kø. Da vi kom tll passkontrollen der, ble vi endelig spurt om testen fra Supetar og kunne vise fram den. Men nysgjerrig som jeg er, lurte jeg jo på hva de ville hatt gjort med oss, dersom vi ikke hadde fått tatt korona-testen før vi dro? Nå var vi jo i Oslo? Men jeg spurte ikke….
Men vi fikk svar på litt seinere, for da snakket vi med noen andre fra samme fly – som IKKE hadde tatt denne testen før de dro. De hadde ringt SAS, og SAS hadde svart at det ikke var nødvendig. Det hadde de også fått bekreftet i passkontrollen på Gardermoen av politimannen som satt der, for han hadde sagt at det holdt at de testet seg på Gardermoen.
Merkelig, ikke sant? Men ganske ulogisk regel å måtte teste seg på morningen OG på kvelden når du lander – SAMME dag. Men slik er altså de norske reglene nå for tida når du kommer fra et oransje eller rødt land.
Det tok oss 45 minutter fra vi landet i går, og til vi var i bilen – inkludert buss ut til P4. Null stress.
Så nå er det karantene i tre dager – minst. Ny korona-test er bestilt til fredag morgen i håp om svar før helgen er ferdig.
I mens er vi her – og tenker at det skal gå helt fint
