Jeg er jo veldig glad i turer – og gledet meg veldig til å klatre opp de steinete bakkene bak Anfi del Mar igjen.
Fine stier – og smale;)
Naturen framstår som ekstremt tørr og nesten «ørkenaktige» mange steder. Likevel er den sjarmerende på sitt vis – og innimellom dukker det opp grønne lunger.
Det som også er imponerende er alle de eldre, spreke menneskene du møter på tur her! Det gir virkelig optimisme med tanke på framtida. Og det er 90% nordmenn du møter på – selv om nordmenn kanskje ikke er i flertall nede på strendene. De jeg møter på kan være 80+ og er spreke som bare det.
Når jeg er på ferie som nå, blir det gjerne tur og trening hver dag. Det er utrolig god start på dagen!
Utrolig at det var liv i denne kaktusbusken her
Resten av dagen og kvelden går gjerne til avslapning.
Fint i havna her på kvelden!
I går var det supermåne her også, så jeg måtte gå meg en tur rundt ved havna og stranda for å se og ta noen bilder.
Nydelig, var det!
I dag ble det en tur på 10 km, så resten av dagen blir det slaraffenliv. Jeg kjenner det litt i beina etter lange turer i bratte oppoverbakker de siste fem dagene.
Men satser på at det er sunt og at jeg kan holde på med det i mange år enda.
På tur igjen? Jada. Det ble en «hoppe-på-tur» til Gran Canaria denne uka. Heldige er vi, som bare kan gjøre det.
Del av hagen på Anfi Beach
Nå er vi i hvert fall her – på Anfi del Mar. Vi skulle ikke vært her, men heller vært hjemme og pakket til 15-dagers tur til Costa Rica. Hvorfor ble det ikke Costa Rica? Fly og opphold var bestilt? Grunnen er Mannens fortsatte krykkeutfordringer og min egen tommelgreie, med ny operasjonsdato 2.desember. Det gikk liksom ikke opp, så reisa ble avbestilt.
Stranda på Anfi. Nydelig badevann.
Men da det kom en melding i Anfi-gruppa på Facebook om en som pga sykdom ikke kunne benytte ukene sine på Anfi Beach, slo jeg til. Kort varsel. Mannen vegret seg først – så jeg bestilte flybillett aleine, Men så ombestemte han seg. Jeg dro derfor ned på mandag, mens Mannen kom etter på tirsdag. Sånn kan vi finne på å gjøre det;)
Her bor vi – på Anfi Beach i 10.etasje.
Og her er det gode dager! Det er litt rart å være her kun en uke, men da skal i hvert fall dagene utnyttes til det fulle.
Men så var det middagen vår i går da…. Vi skulle på konsert med Vidar Busk på Nye Buster Bar i Arguineguin. Vi bestemte oss for å ta båten bort til Arguineguin og «ta det derfra». Der ligger det flere bra restauranter fra havna og innover mot byen. Vi valgte å sette oss på «Apolo Xi», som så nyoppusset og innbydende ut – og i tillegg var det nydelig solnedgang.
Vi er begge glad i fisk og bestilte «grilled fishplate» – for to. Men altså; Det er den verste grilla fisken vi noensinne har fått! De fire hele fiskene var fritert og helt tørre! Da vi etterhvert turte å si fra, forklarte de det med at det var «Canarian style» og i tillegg litt vanskelig med oversettelse.
Sånn kom fiskefatet.
Siden vi hadde sagt fra at vi var misfornøyde, så hadde vi kanskje håpet på et avslag i pris – eller et glass vin eller et eller annet. Men neida: Full pris for alt.
Så i dag har jeg skrevet en review på Trips advisor om Apolo Xi i Arguineguin. Dette er rett og slett ikke bra.
Sånn så det ut på tallerkenen!
Men vi opplevde en kjempebra konsert på Nye Buster og traff i tillegg mange nye hyggelige folk. Veldig bra, ble det – på tross av skuffende mat.
Levde i håpet til det lengste i går, om at Kamala Harris skulle vinne valget. Og da jeg hørte Thomas Selzser sin optimistiske uttalelse om at han trodde Kamala kom til å vinne – og få opp mot 300 mandater, så jeg virkelig lyst på det.
Men da jeg slo på nyhetene i dag tidlig – og det allerede var så godt som sikkert at Trump hadde vunnet – og med god margin – ble jeg i likhet med de fleste jeg kjenner i hvert fall, fryktelig skuffa.
Hvordan er det mulig for en type som han – som har gjort så mye fælt, sagt så mye fælt og mener så mye rart, å kunne bli president i et land som USA med så mange fornuftige folk? Jeg forstår det ikke.
Jeg hørte deler av «talen»hans da han proklamerte seieren. Makan til surr! Han skulle «fix everything» – og for alle. Jeg orket ikke høre på mere enn starten.
Jeg er glad i USA, hvis det går an å si det sånn. Det har jeg vært siden jeg var 17 år (1975-76) og fikk bo et år som utvekslingsstudent i California. Der bodde jeg hos en «vanlig familie» på landet – med hester og drueplantasje utenfor døra. Far i familien min var av indiansk opprinnelse, jobbet ved universitet og var veldig engasjert i indianerspørsmål. Det var også resten av slekta – som jeg tilbrakte nesten hele min tid sammen med i tillegg til skolen. Der ble jeg også kjent med fattigdom, for de som var mine «kusiner og fettere, tanter og onkler» bodde under ekstremt enkle kår. – Men de var verdens mest gjestfrie mennesker, og jeg elsket å være der.
Her er vi i Santa Monica, på biltur mellom nord- og sør-California i 2018.
Siden den gangen har jeg vært tilbake mange ganger – sist gang i 2018. Jeg har også god kontakt med «familien min», samt ei venninne jeg ble kjent med på skolen. Hun har også vært på besøk her. Jeg var i kontakt med flere av dem i går også, på valgdagen, og ønsket dem lykke til med valget. De var alle Kamala-tilhengere (heldigvis), og syns Trump «is a crazy man». I dag har det vært helt stille.
Nå er det bare å håpe han moderer seg, slik han vel gjorde sist. Men valgresultatet er like vanskelig å forstå. Hvordan kan det bli sånn?
I tillegg klages det over at det er aldri mange turister…
Kan det forstås? Ja, egentlig. Varmen ser ikke ut til å gå over, og gjester som fortsatt kommer, strømmer til restaurantene i havna. Hvorfor er det et problem?
Det er ganske enkelt fordi de som jobber i turistnæringa – ofte 12 timer om dagen, 6-7 dager i uka, er bokstavlig talt «ferdige» når sesongen er planlagt til å være over.
Sesongen starter gjerne i midt i april og ender midt i oktober. Det gjelder både for en god del restauranter, klesbutikker og souvenirbutikker. De andre som holder åpent hele året, er også klare for litt roligere dager nå. De er også færre på jobb.
Derfor kan det faktisk bli et problem når det kommer flere folk enn de har beregnet.
Og som innehaveren i en av klesbutikkene i havna sa: «Jeg har jo kjøpt inn mye varme klær nå, men se på det været! Og januar og februar holder jeg stengt! Tenk om jeg brenner inne med alt sammen!?»
Nei, vi klager ikke over været.
Ja, sånn kan noen tenke – mens vi som kommer nettopp for sol og varme, syns jo været er helt fantastisk og ønsker at det skal vare lengst mulig.
Men i skrivende stund er vi på vei over bukta og inn til Split. Hjem i morra. Og sånn ser det altså ut på dekk: Sol, sjø og blå himmel!
Nå, i oktober og sikkert også i november, foregår olivenplukking. Da er hele familier engasjerte, samt at det kommer «gjestearbeidere» ut på øya for å plukke.
Det er vanlig at det både er grønne og loven på samme tre. De grønne modner visst først.
Jeg har skrevet en blogg om det før, og dersom jeg får det til, legger jeg en lenke nederst i bloggen til den.
Det er utrolig mange oliven på hvert tre!
Det som fascinerer meg er omfanget av arbeidet: Det må være tusenvis av olivener på hvert tre! Og det meste plukkes for hånd – en og en – i tillegg til å bli ristet ned.
Her er sekkene klare for henting, mens plukkerne holder på for fullt.
På mine morgenturer oppe i åsene passerer jeg svært mange olivenlunder, og når de holder på med plukkingen er det mye «liv» å høre. Det er gjerne 3-4 som plukker på hvert tre, de kan ha en radio eller cd-spiller som spiller musikk til arbeidet – og de har rigget seg til med bord og stoler – eller picknic-teppe på bakken som her:
Jeg har lest at det i år er rekordmange oliven på trærne, men at en del av dem har vann i seg pga mye regn i september. Men jeg leste i samme artikkel at det ikke har noe å si for kvaliteten, bare at det kan bli litt færre liter produsert.
Her et av tusenvis av trær ferdig plukket. -Ikke en oliven igjen!
Og hvis bla norske kostholdsråd stemmer, så skal den gode olivenoljen være godt både «for kropp og sjel». Man må bare lære vende seg til å ikke velge den billigste, men den som er kaldpresset, virgin – og som koster litt mer.
Og sommerværet bare fortsetter. Blikk stille i havna igjen i dag, onsdag 30.oktober.
Vi merker det; at det blir tidligere kveld for også her ble klokka stilt en time tilbake natt til søndag,
Det er fint med lys i leiligheten vår på ettermiddagen og kvelden.
Men heldigvis er dagen fortsatt en time lengre – og heldigvis er både dagen, kvelden og natten varmere enn hjemme.
Fortsatt er det enkelte seilbåter å se.
Jeg nyter de stille dagene her, mens Mannen ser ut til å bli litt rastløs. Mine dager går i det vante – med god tid til kaffe på morningen, en deilig løpetur på drøye timen, frokost, en tur i butikken, stranda, en svømmetur, lang lunsj -og opp i leiligheten for litt terrassekos, IPad og etterhvert litt TV – kanskje. Mannens blir omtrent lik, der han får til å sykle og kommer seg rundt på den måten.
Da vi kom ned hit på fredag, hadde vi ikke returbilletter – og tenkte det gikk greit å finne en passende flyreise når tida nærmet seg til vi «måtte hjem» – eller været endret seg.
Men været endrer seg visst ikke – og jeg (reiseplanleggeren) ble litt urolig ved ikke å ha en retur i boks – så jeg begynte å kikke litt. Da oppdaget jeg at returen kom til å bli både ganske dyr og litt «inconvinient» – uansett hvilket valg vi tok. Det kom til å bli minst en mellomlanding eller to (det visste vi) – og en overnatting enten på starten eller underveis.
Lunsj på Riva’n i Supetar i dag
Og siden Mannen er klar for å reise tilbake til treningen på Sats og fysioterapitimer, drar vi hjem allerede på fredag – med overnatting i Split torsdag pga tidlig flyavgang.
Men vi har fortsatt noen dager igjen – i et nydelig vær, i en liten by på en herlig øy – hvor det fortsatt er mye folk og turister – og mye åpent.
Det er så lettvint! – Og takk for det. Så da vi først fikk noen uker «i vakuum» var det enkelt å bestille en ny tur ned til Brac. – Og siden det er så enkelt, valgte vi også å vente til vi hadde sett langtidsvarselet, og da det var bra, var det ingen ting å lure på.
Så i går, fredag, ble det buss fra Porselen til «jernbanen», tog til Torp, fly fra Torp til Zagreb (2 timer 15 min) og deretter fly fra Zagreb til Split (35 min) – med buss i reserve. Så ble det en Uber til havna – og kl 14 var vi ombord i ferja på vei over til Brac i et nydelig sommervær!
En fornøyd båtpassasjer i 25 graders varme og solsteik.
Været den nærmeste uka ser ut til å bli tilnærma perfekt – med 22-24 grader om dagen og 16-18 gjennom natten.
Med denne værmeldinga var det bare å dra!
-Og selvsagt måtte badevannet både testes og måles i dag, og det var fortsatt 24 grader! Helt herlig!
Og ikke et vindpust!
Det ble en deilig ettermiddag og kveld på terrassen i går, og en fin-fin tur i yndlingsløypa mi i dag formiddag. Da er det lett «å komme i vater».
Mannen koser seg – med krykkene innen rekkevidde.Denne «bakkeløypa» må jeg alltid begynne med.
I havna er det fortsatt mye åpent, og noen turister å se og «fremmedspråk» å høre. Det er koselig. Slik vi pleier å gjøre det, blir det en sein lunsj i havna for deretter å være «hjemme» for resten.
I dag ble det «Sjømattallerken» på meg – med både scampi, blekksprut, tunfisk, fiskefilet – og «chard» som er spinat-og potetblandingen.
I natt skrur vi klokka tilbake også her, så da blir det litt tidligere kveld – men en desto mer solrik og fin morgen, får vi håpe.
Oliveninnhøstingen er i full gang, men det er ikke alle som er plukket enda.
Det var vel nok skryt om Supetar og Brac for denne gang;) Håper dere står han av – og kanskje vurderer å ta en tur til denne fine øya – en gang;)
Nei, jeg kommer nok ikke til å bli noen matblogger, men de siste dagene har jeg altså prøvd meg fram med ulike «oppskrifter» i airfryeren. Dvs jeg har ikke hatt noen konkret oppskrift, men tatt utgangspunkt i små filmer («reels») jeg har sett på Facebook.
I går ble det ruller, der jeg brukte «leftovers» som tacolefser, pesto, litt grønnkål, salami, skinke, tomat, paprika og ost.
Her er rullene klare for steking
Det er såre enkelt altså! Først gjorde jeg klar en papirform til i airfryeren, så smurte jeg to lefser med pesto, deretter tok jeg på biter av tomat, paprika og litt påleggsrester som salami og skinke. Så klippet jeg over litt grønnkål og brukte tre ferdige osteskiver i biter på toppen.
I dag måtte jeg prøve enda noe nytt som jeg hadde blitt inspirert av på sosiale medier: Eggeomelett i airfryerform tilsatt alt du måtte ønske eller/og ha tilgjengelig.
Og her er resultatet – etter 15 minutter i airfryeren på 180 grader!
Mannen og jeg skal snart av gårde igjen, og da er det kjekt å få brukt opp matvarer som ikke varer. I kjøleskapet vårt vårt fantes en bunt asparges, litt rødløk, paprika, tomat og litt spekeskinke – i tillegg til egg (jeg brukte 5 + litt vann, salt og pepper) og en osterest som var for liten til å bli raspet, så den bare skjærte jeg opp.
Først begynte jeg med eggene, som jeg blandet med litt vann, salt og pepper, deretter helte jeg over alt jeg hadde kuttet opp, og til slutt osten. Jeg brukte dobbel papirform for sikkerhets skyld, men det hadde ikke vært nødvendig.
Omeletten ble rett og slett kjempegod – så nå tror jeg at jeg virkelig er blitt en airfryerentusiast!
