frifrajobbrestenavlivet

Vi bestemte oss for å ta en natt på hytta i går. Det var jo meldt så fantastisk vær! Og uansett hadde vi begge noen prosjekter: Mannen driver med maling og nytt-gulv-legging og jeg ville ta vårpussen på «ørten» kopla vinduer og ordne bed med ny og bedre jord.

Men selv om sola skinner fra skyfri himmel, og det er så godt som helt vindstille, er det langt kaldere ved kysten enn hjemme i Porsgrunn. Gradestokken gikk nok ikke høyere enn 8-9+, mens vi var der (og helt ned til 2 i natt).

Men altså: For en morgen og for en dag!
Jeg fikk meg en deilig morgentur opp til det som kalles «utsiktspunktet» – etter først å ha tatt turen opp til parkeringsplassen hvor det ventet ei tralle med jordsekker og en rull papp (og alt dette måtte selvsagt bæres opp lia til hytta).

Men oppe på Utsiktspunktet, hvor vi ser minst 180 grader fra Vestfold og Helgeroa i øst, til Jomfruland og retning Kragerø mot vest – var det bare usedvanlig vakkert i dag. -Ikke en krusning på vannet! Det er ikke hver dag det skjer, for å si det sånn;)

Egentlig kunne vi bare hatt blitt der og likevel rukket avtalene vi begge hadde hjemme fredag formiddag, men siden vi manglet noe til middag, ble det middagen som vippet i favør om å reise hjem.

Men hele resten av helgen er «ledig», så da blir det nok en tur utover igjen. Det er jo egentlig lite å lure på;)

Ps! Hvis det er noen som leser bloggene mine og syns jeg skriver litt sjeldent for tida, så hender det at jeg skriver en blogg eller flere og «bare» legger dem ut på blogg.no. Det er vel for at jeg syns det er litt «kleint» og hele tida mase på Facebook-vennene mine;)

Men du finner dem altså det, hvis du søker;)

Eller: «Det må være lov å prøve seg».

I år har jeg SÅDD grønnkål! Jeg har hatt gode argumenter tidligere år, for hvorfor jeg ikke har sådd, men valgt å kjøpe ferdige planter:

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

1. Det blir altfor mange planter!

2. Jeg er så mye borte i mai, juni at jeg får ikke vannet dem

Men i år blir jeg visst litt mere hjemme på forsommeren enn «vanlig». Hovedårsaken til det, er at vi venter et nytt barnebarn midt i juni – og det kan jo skje både et par uker før og etter termin. Og da bør farmor helst være hjemme.

Så da har jeg altså SÅDD grønnkål – og håper de klarer seg de to ukene jeg blir borte rundt påsketider (+litt i mai, da;)
Jeg satte frøene for ca tre uker siden – og syns jeg satte veldig få frø i hver lille potte, men jammen kommer det opp hundrevis! Hjelp!

Jeg potta om kun TO av de små pottene fra minidrivhuset fra Clas Ohlson over i 24 nye potter med en plante i hver. Resten fikk stå der de var.

Så kjøpte jeg settepoteter i dag! 2,5 kg til den nette sum av 249 kr. Galskap? Ja, litt – så jeg gjør det jo bare for moro.

Både grønnkål og poteter skal plantes på hytta. Gleder meg – i år igjen:)

Onsdag kveld var det min tur til å ha klubb. Da skal det lages litt mat – inkludert noe søtt til kaffen.

Jeg bladde litt i min eldgamle, delvis håndskrevne oppskriftsbok – og fant denne «formkaka» som jeg hadde fått av hun som ble gift med min morfar da han ble enkemann på slutten av 60-tallet. Jeg ba vel om oppskriften etter at jeg hadde flyttet for meg selv – som 20-åring på slutten av 70-tallet.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Det er gøy med litt nostalgi, syns jeg. Kaka ble kjempegod, er enkel å lage, holdbar – og saftig. Dette eneste jeg gjorde i tillegg til oppskriften var å pynte med litt revet sjokolade, skumharer og skiver av appelsinsjokoladebiter.

Kanskje inspirasjon til andre? Værsego’!

Jeg har holdt på med surdeigsbaking i 4-5 år nå. Det er hovedsakelig brødbaking jeg driver med – og det har vært svært sjeldent at jeg har kjøpt brød i butikken i de årene jeg har holdt på med dette.

Surdeigen kan stå i kjøleskapet i sånn omtrent to uker. Da er den raskt «oppe og går» etter at jeg har tatt den ut, satt den på benken i romtemperatur – og matet den.

Men siden jeg av og til er bortreist lenger enn to uker, må jeg begynne på igjen når jeg kommer hjem. Men det tar meg ikke mer enn 4-5 dager å få en ny surdeig klar for baking, så det går egentlig fint.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Men akkurat i år, siden starten av desember, har jeg ikke bakt brød – før nå. Det har skyldtes (som noen vet), først en tommeloperasjon med påfølgende gips på høyre arm i seks uker – og deretter et håndleddsbrudd i venstre arm – også med gips i seks uker. Så da har baking vært vanskelig.

Egentlig tenkte jeg nå at jeg ikke gad å starte på igjen med surdeig, men etter å ha kjøpt brød i butikken over litt tid, kom lysten til baking tilbake. Jeg syns brød bakt på surdeig er mye bedre enn brød bakt med gjær. Metthetsfølelsen varer lengre og det føles rett og slett sunnere.

Så nå er jeg «back in business» og har tenkt å bake brød til vårt forbruk fram til jeg drar på påskeferie til Kroatia. Men der skal jeg bare være i to uker – så da går det fint å oppbevare surdeigsstarteren i kjøleskapet til jeg kommer hjem igjen.

Lurer du på noe om å bake med surdeig? Da er det bare å spørre meg! Det er veldig lett!

Kroatia ble med i EU 1. juli 2013. Jeg har selvsagt et «utenforblikk» og kjenner det ikke på kroppen (lommeboka?) som kroaterne gjør, men jeg prøver å holde meg oppdatert så godt jeg kan. – Så det får bli min påstand.

Hvorfor er mitt inntrykk at de tjener på medlemskapet? Jo, det er ganske enkelt fordi alle de EU-finansierte prosjektene som foregår rundt omkring her, er godt synlige.

Ved de ulike prosjektene er det hengt opp synlige plakater som forteller at dette er et EU-finansiert prosjekt, og det kan være alt fra planting av oliventrær på store områder i åsene, der det tidligere bare var stein – til ENØK-tiltak i skoler og barnehager.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Det er også en utstrakt forskjønning av havneområder, parker, lekeplasser og utstyr til skoler. Det meste av det som foregår er for å gjøre hverdagen bedre og mer attraktivt for de som bor her, men også for å tiltrekke seg flere turister.

Kroatia har opplevd en nedgang i folketallet de siste årene. Det gjelder også for Supetar. Mye av det de nå bruker mye midler på er å få folk til å flytte tilbake til landet, samt å få ungdom til å bli værende. Det tilbys feks skattelette de første årene for utflyttede kroatere som kommer hjem igjen, og i Supetar kommune tilbys det en sum penger til familier som får barn. -Jo flere barn, jo høyere engangssum.

Skoler og barnehager rustes opp både med læremidler og annet utstyr. Og det trenges! På barneskolen i Supetar brukes hele dagen til undervisning – fra kl 08 til kl 18, der de små og store elevene bytter på å gå formiddag og ettermiddag. Gym har de på plassen for skolen og kirken. Ingen lekeapparater eller fotballmål… Og ingen SFO..

Jeg har hørt mange nordmenn si at de syns det er blitt dyrt i Kroatia etter at Euroen ble innført. Det syns jo vi også, men det er vel ikke primært pga Euroen? Det er vel primært pga vår kroneverdi opp mot euroen. Men det er blitt dyrere i Kroatia: Dyrere matvarer, dyrere mat på restauranter og dyrere øl.. Men det er det vel blitt i hele Europa? Og i USA, og i….. I hvert fall koser jeg meg når jeg handler mat på Konzum eller Lidl her i Supetar, for jeg syns det er kjempebillig ift hjemme! Jeg har forresten lest at prisutviklingen i Kroatia ligger sånn «midt på treet» når det gjelder prisutvikling i EU-land. Greit å vite.

Og så er det greit å vite at en gjennomsnittlig månedslønn for en kroater nå ligger på 1340 euro pr måned – eller under Nkr 200 000 i året. Stadig færre har råd til å eie sin egen bolig, særlig etter at vi andre begynte å kjøpe ferieleiligheter og hus og på den måten dro opp husprisene? Det prøver forresten også myndigheten å regulere nå.

Så det er jo ikke så vanskelig å skjønne at ungdom ser mot andre land i Europa for å bosette seg? Blir spennende å se om tiltakene som nå settes inn, hjelper på å få ungdom til å bli værende. De siste tallene jeg har sett – også for Supetar – kan tyde på det.

– vil nok noen tenke – for i løpet av et døgn går det an å komme seg uante avstander (hvis man ikke lider av flyskam, da..)

På fredag dro vi altså fra Oslo til Trondheim og tilbake igjen – og for å forklare litt om hvorfor vi gjorde akkurat det «stuntet», så var det fordi Mannen for lenge siden hadde fått tak i VM-billetter både til torsdagen og fredagen denne uka. Men fordi han (vi) drøyde altfor lenge med å sjekke overnattingsmuligheter i Trondheim, var det blitt helt «syke priser» på all type overnatting! Det var mye billigere å dra fram og tilbake og overnatte på Gardermoen! – Og dessuten kunne vi fly «gratis» på SAS-poeng;)

Men vi orket ikke to turer opp til Trondheim og valgte derfor torsdagen.  For meg betydde det at jeg så en mulighet til å ta den «sjekk-leiligheten-i-Supetar-turen» vi ikke hadde fått gjort i vinter, siden vi likevel skulle overnatte på Gardermoen fra torsdag til fredag?

Som tenkt, så gjort.

Så da fløy jeg kl 0630 via Amsterdam til Split, og landa der kl 1145 fredag formiddag. Mannen tok toget hjem til Porsgrunn – (og kom seinere fram enn meg;)

Jeg landet i nydelige 20 grader og sol, tok «flybussen» (se bildet, he, he) ned til sentrum og havna – og ferja over til Brac.

Her blir jeg i noen få dager, før jeg drar hjem på onsdag. Været ser ut til å være fint de første dagene, men så kommer det litt regn.

Leiligheten var helt fin (etter å ha fått støvsuget bort en del fluer og ei stor grasshoppe) og tømt vann i slukene på bada. I postkassa var det noen nye regninger, men ikke flere enn forventet.
På terrassen var det litt mere å ta tak i – med ei persienne som hang litt feil og en rekkverkduk som hadde løsna litt. Plantene (spes det lille mandarintreet) så også litt «slitne» ut.

Så her blir det litt vinduspuss, vask av gang, fiksing av planter, ta ut noen møbler på terrassen – og fine turer og god mat.

Avslutningsvis må jeg forresten fortelle at jeg fikk av gipsen på venstre hånd bare noen timer før vi skulle dra på onsdag! Jeg ble ringt opp av sykehuset med spørsmål om jeg kunne komme innen en time – og det kunne jeg jo!
Så jippy – nå er jeg uten gips og skinner på begge armene. Det føles utrolig godt!

Mannen og jeg fløy opp til Trondheim fra Oslo i dag, for å være publikummer på VM på ski. Vi skulle bare være her i dag, og har fly tilbake til Oslo i kveld.

Jeg hadde gruet meg litt til flyturen, for de meldte om sterk kuling og opp til 30 m i kasta på Værnes. Men det gikk bra!

Vi kom til VM-byen i 12-tida og visste da at stafetten var utsatt til kl 14. Derfor tok vi også tog fra flyplassen (og ikke flybuss).

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Men da vi kom fram og oppdaget den ekstremt lange køen for å få tatt bussen opp til Granåsen (og at stafetten var ytterligere utsatt), ble vi litt i tvil… Skulle vi gjøre dette – eller skulle vi rett og slett finne oss en storskjerm og se stafetten fra et hyggelig, tørt sted uten vind – og uten bekymring for hvordan vi skulle komme oss ned til sentrum igjen – OG rekke flyet hjem?

Da klokka var blitt 1230 – og vi så hvor køen starta og hvor seint det gikk – valgte vi å bli i byen og fant etterhvert en hyggelig pub med mat: «Jovial». «Matgata» oppe ved kirken – med telt og storskjermer – var nemlig også stengt pga vinden, for det kunne jo vært et gøy alternativ;)

Så her koser vi oss og ser VM-øvelsene på storskjerm. Sammen med mange andre med norske flagg og ryggsekker som også skulle vært i Granåsen.

Fint, det og.

Overgangen ble ikke akkurat liten, kan man si – da vi våknet opp hjemme lørdag morgen – i gråvær, tåke og regn.

Men hjemreisa fredag ettermiddag gikk strøkent: Fly i rute, bagasje raskt på plass og tog i rute. I Porsgrunn stod taxien klar da vi ankom og tok oss de siste 5 min kjøretur hjem.

Det er første gang vi har vært på tur så lenge som i seks uker! Men det blir nok ikke siste – i hvert fall ikke for meg. Jeg syns det er helt nydelig å slippe unna mest mulig av vinteren hjemme – som i beste vending kan kalles «variert».

Men jeg må finne på noe lurt på plantene inne! Hver av ungene var der og vanna en gang hver – men det ble nok enten altfor lite eller altfor mye… Jeg har redusert antallet planter innendørs til et minimum (syns jeg) – bare 7 grønne planter etter en rask telling – men det er nok 7 for mange når man skal være borte så mye som jeg er… I hvert fall måtte jeg kaste 3 i går – å kjøpe 3 nye. Og i hvert fall store grønne er dyre nok….

Men det som er fint å tenke på nå, er alt som skal skje framover bare nærmeste måneden: Feiring av bursdager, Oslo-tur med Mellomsøster fir å se den flinke niesa vår danse, samling med gamle kolleger fra Mental Helse, middag og Waterloo i Skien, VM på ski i Trondheim – og tur til Supetar.

Og ikke minst være sammen med den nærmeste familien. Jeg får bare la være å se ut på tåka…

Mannen har hatt gips siden juni. Jeg har jo bare hatt en operasjon i høyre tommel. Jeg hadde gips i 6 uker fra 2. des – og deretter skinne og opptrening i 6 uker. Det var akkurat de 6 ukene jeg skulle være her på Gran Canaria.

Men så ble det sånn at jeg datt i ei trapp – og brakk venstre håndledd. Det ble en liten nedtur…
Det skjedde 31.januar – akkurat halvveis i oppholdet her.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å oppsøke noe legekontor, men ble masa på av min venninne fra Bodø om å dra til legekontoret vi har her på Anfi. Men hun fikk overtalt meg – og heldigvis for det. Der ville de jeg skulle dra til et sykehus i San Augistin.

For å gjøre en lang historie kort, fikk jeg påvist brudd i venstre håndledd med dertil påfølgende gipsperiode på 4-6 uker. Det var surt.

Men etter en dag eller to i kjeller`n fant jeg ut at jeg kunne jo gjøre det meste av det som betyr mye fir meg: Turer i fjellet og bade. Riktignok har jeg ikke kunnet løpe og ikke kunnet svømme. Men jeg har tilpassa – håper jeg – og gått i minst 10 km hver dag – og dukka meg i havet med armen holdt høyt minst en gang eller to hver dag.

Nå er det tre uker siden dette skjedde, og vi skal hjem om to dager. Time til test av eventuelle resistente bakterier er avtalt og time hos fastlegen min er bestilt.

Men det har jo vært litt morsomt også, alle de kommentarene vi har fått – med Mannen i gips og krykker og jeg med gips på armen. «Har vi vært i samme ulykke?» og «Hvem har slått hvem».

Men alt vi begge ønsker akkurat nå, er å bli ferdige med denne litt lange «handikap-perioden».
Så please, ingen «God bedring». Det går jo bra og er for en bagatell å regne.

«At det regner iblant, kan verken du elller jeg gjøre noe med.

At sola skal skin, er ingen selvfølge det».

Det var bare to av linjene i en av Jektvik sine sanger. Fantastisk fyr, fantastisk konsert.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg er veldig glad i det litt melankolske, og tekster som får meg til å tenke. Det må jeg si sangene til Jektvik fikk meg til. Og til å le.

Jeg har aldri hørt noe særlig på han før unntatt den som er mest spilt på radio:»No som ailt er bra». Men så oppdaget jeg at han skulle spille både i Arguineguín og deretter i Puerto Rico mens vi var her. Den første konserten ble utsolgt med en gang, men den neste fikk vi billetter til.

Helt nydelig! Det ble den første – men ikke den siste konserten med han.