Den har liksom vært «landemerket vårt», den yuccan. Den har vokst seg stadig høyere og har skikkelig raget opp på terrassen når vi har vært på vei opp bakkene til leiligheten - ofte etter et lengre fravær - som etter pandemien. Da ble det en del flere måneder uten å kunne reise hit. Da var det ekstra stas å se at yucca
n hadde overlevd.
Men de siste årene har den skrantet. Den har vokst seg stadig høyere – men noen av de nederste bladene måtte jeg klippe av hver gang jeg kom. De har ikke tålt den tidvise sterke vinden fra sør, tror jeg. Den fikk dessuten en tydelig «slagside» mot sør, der den hadde færreste blader.
Men i potta kom det en ny yucca! Og etterhvert en liten til. Det var gøy å se. Men skulle vi torde å kutte ned hele yucca`n? Jeg kom fram til at: Ja, det måtte vi gjøre – å håpe at de to små fortsatt ville vokse videre i potta.
Mannen – som alltid har all verdens verktøy tilgjengelig – hadde selvsagt en elektrisk sag innen rekkevidde, og ble den som måtte skjære over stammen.
Så nå har jeg «ommøblert» pottene på terrassen, og det litt pjuskete mandarintreet fikk hedersplassen i hjørnet – i håp om det trivdes bedre der. Dessuten måtte vi fjerne den hjemmesydde «kalesjedukskydden» vi satte opp i fjor. Den var ikke pen i det hele tatt og var blitt full av mugg, som jeg ikke fikk vekk i vask. Ergo får nå pottene både mere sol – og mer vind….. Vi får se om de trives.
Forøvrig dro Mannen hjem i går, mens jeg drar etter i morgen. Da fikk jeg god tid til å rengjøre leiligheten, vaske sengetøy og sånn – akkurat sånn jeg elsker – blæh.
Neida, faktisk så syns jeg det er helt ok å gjøre sånt husarbeid. Jeg syns fortsatt det er en «dream come true» å ha en leilighet her i Croatia, og da kjennes det helt greit.
Jeg setter også like stor pris på blomstringen – selv om jeg opplever den hver eneste dag. Jeg setter like stor pris på turene i kortbukse i april – selv om jeg nå har gjort det hver dag i to uker. Så egentlig vil jeg jo ikke hjem – men det må jeg – for på lørdag har mormormorungen bursdag. Han blir 9 år! Da må mormor hjem.
Men snart er jeg tilbake.