frifrajobbrestenavlivet

Den første er all steinen som er her! Hvordan i all verden er det mulig å få vekster til å gro? Hvordan er det mulig at Kroatia er ett av Europas største produsenter av olivenolje – og at bare på Brac er det mer enn 1 million trær!?

På mine daglige turer mens jeg er på Brac, stusser jeg stadig over all steinen – alle «steinsamlingene» – og alle olivenlundene og vekster forøvrig!?

Denne gangen oppdaget vi at de hadde laget en ny «åker» av bare store steiner. Hva hadde de tenkt å gjøre der? Plante noe? (Ref første bilde).

Da kunne jeg ikke annet enn å sammenlikne med alle de andre «åkrene», der steinen enten var mye mindre eller var «grodd til».

Så det går an! Hmmm…..

Kuriositet nr 2 i dag, var da jeg oppdaget på en kroatisk ølboks (en Karlovacko) at det stod «PANT 1 KR» på boksen. Da jeg sa til Mannen hva det stod på boksen, sa han bare at «Er det så rart? Det er jo pant her?»

Men jeg sa igjen: «Det står PANT 1 KR»!! Da skjønte han hva jeg mente – og hadde ingen god forklaring, han heller?

Er det noen andre som har, kanskje?

Noen ganger føler jeg at jeg skryter litt for mye av Kroatia. -Kanskje fordi jeg har valgt å skrive blogg, der Kroatia har fått en stor plass? Er det ufortjent? Vi er alle forskjellige.

Men som jeg pleier å si: Det er godt at vi ikke liker de samme stedene, for da hadde det vært alt for mange folk på samme plass;) -Og det hadde i hver fall ikke jeg likt.

Men vi dro nå i hvert fall til Split, Kroatia, 6. april – for snart to uker siden. Igår dro Mannen hjem, mens jeg blir en uke til.

Og for noen to uker det har vært! For selvsagt er vi ute etter sol og varme når vi kommer hit i april! Og sol og varme har det vært.

Helt fantastisk.

Jeg har bare to ting å klage på:

1.Litt for kaldt badevann (maks 18,5 til nå)

2. Litt for mye blomsterpollen (eller hva i all verden det er jeg har reagert så kraftig på de 2-3 siste årene).

Hjemme er jeg «erklært» allergisk primært til or og hassel og tar allergimedisin for disse – fra februar til juni hvert år – og har gjort det siste 30 år!

Nå har vi vært i Kroatia siste 11-12 år i mai måned, og jeg har ikke reagert noe i det hele tatt før de siste 2-3 årene.

Men nå er det skikkelig plagsomt…. Jeg må finne ut av det… Trur eg… Før det blir glemt…..Før neste år:)  Men jeg vil jo ikke gå glipp av blomstringen heller??

Mannen og jeg har kost oss skikkelig i disse to ukene – med lange kaffestunder på terrassen på morningen.

Og et glass vin i solnedgangen på ettermiddagen.

Nå skal det sies at det er ikke hvert år at april har vært så fin «her oppgi høyden». Det kan både blåse og være et par grader kjøligere enn nede i havna.

Men ikke i år. Vi har kun hatt en natt med regnvær og et par morgener hvor det har vært deiligere inne enn ute ( men ikke så verst der heller).

Vi har vært på dagstur med katamaran til Korcula (se forrige blogg), på ettermiddagstur til Split og på sykkeltur til Sutivan. I tillegg til våre daglige gå-, jogge- eller sykkelturer på morningen før frokost.

Turistene begynner så smått å komme til øya. De fleste serveringsstedene har åpnet for sesongen, og det kan høres både amerikanske, engelske, spanske, franske – og noen norske stemmer.

For hver uke nå, blir det flere og flere turister. Forhåpentligvis!? For hva med flyprisene? Kostnadsnivået? De er litt bekymret her, kan det se ut til..

Men før jeg roter meg ut i flere skriblerier om akkurat det, tror jeg dette på tide å fortsette det en annen gang. Nå er bloggen blitt lang nok;)

Uka hjemme (Porsgrunn) ser ut til å bli fantastisk – og jeg unner alle (og håper mange kan ta seg litt fri) godt vær og litt sommervarme.

Jeg skal fortsette å kose meg her ei litta uke til;)

En av mange (og helt objektivt sett, selvsagt;) fordelene med å feriere nettopp på Brac, er alle steder som er lette å reise til fra øya «vår» Brac eller fra Split.

Jeg har tidligere skrevet om våre turer både nordover og sørover, både til Sibenik og Dubrovnik – og ikke minst til Mostar i Bosnia.

Og flere skal det bli!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi har ikke bil her for tida, men en motorsykkel, men kan reise både med ferjer, buss – og faktisk tog – for å komme oss litt rundt omkring.

På lørdag hadde vi bestemt oss for en utflukt til øya Korcula. Vi har vært der en gang før, men for 11-12 år siden – og før vi kjøpte leiligheten på Brac. Vi hadde en ekstra motivasjon i år, fordi vi har bestemt at vi skal reise dit med søskengjengen min i september. Vi har nemlig leid en leilighet der, som skal huse hele gjengen (men kun i noen få dager. De må jo komme en tur til Brac også;)

Det som er kjekt, er at det går to katamaranlinjer fra Split til Dubrovnik hver dag – og at begge går innom Milna på Brac, og at begge har stopp i Korcula by.

Mannen og jeg bestemte oss for at lørdagen var en god dag å dra dit, og booket Krilo Line fra Milna kl 0830. Begge ferjene kjører innom Hvar by på vei ut, og begge bruker ca to timer til Korcula.

Vi kjørte motorsykkelen til Milna, som kun er ca 2 mil fra Supetar.

Øya Korcula er en veldig populær øy i turistsesongen og bærer preg av det – både tilbudsmessig og prismessig. Vinterstid bor det likevel ganske mange der (14-15.000), og 4.-5.000) i Korcula by. Korcula by er en gammel festningsbyen – og det synes.

Det var opprinnelig 12 tårn som var bygget på bymurene, men i dag er det «kun» 7 igjen. Det er alltid imponerende å se de gamle bymurene når vi kommer de gamle kroatiske byer.

Vi ankom Korcula kl 1030 og hadde altså en hel dag der, før ferja vår gikk hjemover kl 1730. Det var helt perfekt. Vi rakk både en tur bortom Zrnovo, som den lille havnebyen/tettstedet som vi harvleid leiligheten i het – og frokost og sein lunsj i Korcula by.

Korcula er en idyllisk øy med alle av Kroatias kvaliteter. Det som likevel forundret oss litt, var at det var såpass mange serveringssteder og butikker som var stengt nå i april – og at prisene på mat og drikke var hakket dyrere enn vi er vant til i Supetar.
Vi følger med på debatten rundt priser i Kroatia og vet at myndighetene bekymrer seg for at for høye priser skal gå ut over turiststrømmingen til landet. Det har nemlig blitt en del dyrere – spesielt de siste par årene.

Men vi har lært oss til at her – som hjemme – må vi sjekke menyer og prislister – og velge de stedene som ikke har priset seg ut.
Og de stedene finnes fortatt – heldigvis.

Hjemturen gikk som nedturen: Helt perfekt. Vi kjørte innom Hvar by for deretter å ankomme Milna som planlagt kl 1930.

Og i Milna stod motorsykkelen fint parkert – og med sykkeljakkene fortsattplassert lett synlig på setet. Kroatia er rangert som det tryggeste landet i Europa å være turist i, og det kan vi faktisk underskrive på:)

Mandag 2.påskedag hadde vi fly fra Torp via Kastrup til Split. Vi landa i Split så tidlig som kl 1115 – i et deilig norsk sommervær.

Siden vi kjøpte leiligheten i Supetar på Brac i 2015 har vi gjerne pleid å tilbringe påskene her. Men akkurat i år syns vi påska kom så tidlig.

Vi var derfor hjemme i påska – og fikk vært noen dager på hytta i Bamble.

Men 2.påskedag ankom vi altså Brac – og det var helt nydelig! Været kan definitivt være skiftende i mars og april (og også mai, er vår erfaring), men i snart en uke har været vært helt nydelig!

Det har vært skyfri himmel, 20-22 grader i skyggen – og 18 grader i vannet (samme temp som i desember….). Og dette været ser ut til å fortsette!

Jeg har tatt opp turene mine i «fjellet». Mannen har vært på sykkelturer, vi har spist nydelig mat i havna – og ikke minst truffet gode venner hjemmefra (som for øvrig dro hjem i dag).

Leiligheten er gjort klar for sesongen (ikke spesielt mye å gjøre), skilpaddene har gravd seg opp i urtebeddet – og vekstene har overlevd i pottter og bed.

Vi har til og med fått skaffet oss en «Beach wagon»! Den har vi prøvd å få tak i i et par år – men ikke helt funnet ut hvordan vi skal skaffe. Men i år bestemte vi oss for å prøve Bauhaus i Split – og fikk bestilt på nett.

Og ved å ta ferja inn til Split, gratisbussen fra Split og ut til kjøpesenteret Mall of Split, gå 1,8 km på litt kronglete vei, hente den ferdigbestilte store pakka, bestille en Uber tilbake til havna og båten hjem til Supetar – og pakka på styret på sykkelen til Mannen opp bakkene og hjem, var vi i mål. (En liten ekspedisjon uten bil, faktisk;)

Ikke at vi trenger den strandtrilla så veldig, man hva gjør man ikke for at barn og barnebarn skal trives.

Hjemreisa startet seint lørdag kveld fra Anfi – med fly hjem natt til i går, søndag. Mannen valgte å dra hjem på torsdag (han kan liksom ikke være like lenge som meg;), så jeg hadde et par dager aleine på slutten.

Men på Anfi del Mar er jeg liksom «hjemme», så det går helt fint.

Jeg hadde egentlig fly hjem lørdag ettermiddag, men da jeg oppdaget at SAS hadde satt opp et nattfly med avgang fra Las Palmas 0130, hadde jeg lyst til å prøve det og booket om. På den måten ville jeg i hvert fall slippe køkaos ved vinterferieslutt og mulige forsinkelser på flyplassen – og heller være sikker på å rekke tog hjem søndag morgen.

Hadde forresten litt flaks også, for i går seig det inn ny sand og heftig varme fra Sahara. Sjekket dagens  værvarsel, og nytt «hasardiøst» vær ble meldt.

Flyturen hjemover gikk helt greit, og vi brukte bare 5 timer. Innsjekkingen på flyplassen gikk også smertefritt, for vi var ganske aleine. Det meste der var stengt – også all taxfree, så de som hadde planer om å kjøpe seg noe, ble nok skuffa.

Dessuten fikk jeg en fin siste dag! Den startet som vanlig med en tur, og deretter hadde jeg bestemt meg for å ta båten til Mogan for å se meg litt rundt og spise lunsj. Jeg har ikke vært der borte på et par år, så nå føltes det på tide.

Det går båt t/r fra Anfi til Arguineguin, og fra Anfi til Puerto Rico og Mogan hver halvtime hele dagen. Det er kjekt.

Det som også er litt lurt, er besøke typiske «turiststeder» som Mogan, på en lørdag. Da oppleves det som ganske rolig der, fordi lørdager er en «byttedag» for mange. Mange har reist hjem, og de nye har ikke rukket å komme på plass enda. Sånn er det på Anfi også på lørdager – rolig og god plass.

Jeg tok 11-ferja bort til Mogan, og 1415-ferja tilbake. -Kort tur, altså, men rakk det jeg hadde tenkt.

Så ble det en svømmetur i havet, før en times tid på solseng.

På kvelden gikk jeg bort til Patalavaca og spiste middag, før jeg gikk tilbake til Monte Anfi, hvor jeg hadde bagasjen min og kunne bruke den fine garderoben der for å skifte til hjemreisa. Der kunne jeg også sitte å se litt på pad`n min, for å slå ihjel litt tid før jeg skulle bli henta kl 2230.

Og tida gikk fort når jeg begynte å se på «Kode rød» på NRK, som nevø Emil er med i! Det var gøy.

– Og all tid her har forresten gått kjempefort! Det er ingen andre steder enn på Anfi, hvor vi har vært i seks sammenhengende uker! Heller aldri i Kroatia – enda.

Vi har vært sammen med både nær familie og gode venner hjemmefra – og noen vi bare treffer på Anfi hvert år.

Mannen har forresten fått fulgt med både på OL og champions` league-kamper – og ikke minst har vi sett Bodø Glimt vinne to kamper og opplevd stemningen på fotballpuber hvor de har vist kampene. Artig – selv for en uinteressert fotballtype som meg.

Nå er det hjemlige sysler som gjelder – med litt bursdagsfeiringer og annet hyggelig. Og snart er det Kroatia (men før det en liten tur innom Alicante-området).
Hu-hei, hvor «Times fly, when you`re having fun».

Kalima på Kanariøyene er et vanlig værfenomen. Det skjer gjerne flere ganger (opptil 20, faktisk) i året – og gjerne medfølgende sterk vind fra øst eller sør, samt høye temperaturer.

Det kan vare fra noen timer til en hel uke.

Hvorfor kan sand fra Sahara være helseskadelig? Jo, fordi sanda inneholder forurensede partikler og kan gjøre det svært ubehagelig å puste – særlig for dem med luftveisproblemer som astma og kols.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

De blir gjerne anbefalt å holde seg mest mulig innendørs, samt lukke vinduer og dører.

Denne uka var det mandagen som var verst her i Arguineguin-området. Da kunne vi hele dagen nesten ikke se sola (Yr meldte om full sol). Jeg – som ikke har noen luftveisproblemer, merket at det sved litt i øynene – og Mannen benyttet anledningen til å sitte inne og se på OL bak lukkede dører og vinduer (tror han syns det var helt ok).

Men skal også være litt forsiktig med hard trening, samt unngå «fjellene», for kalimaen er verst fra 3-400 meters høyde.

Heldigvis ble tirsdagen bedre enn mandagen – og jeg fikk meg en 12 km tur «i høyden». I dag, onsdag, er det fortsatt sand, men stadig litt bedre luft (kun «helseskadelig», ikke «hasardiøs»).

Mannen og jeg har jo en gang opplevd å bli «sandfaste» her i tre dager! Tror det var i 2020. Da hadde vi vært her på vinterferie, og da var det så liten sikt at alle fly ble stående på bakken – i tre døgn! Det var en utrolig opplevelse. Men så ille har det langt fra vært nå.

Men nå skal de siste dagene nytes – uansett. For snart er det hjem.

Sjølskryt skal man lytte til, sies det, for det kommer fra hjertet». Det er i grunnen det jeg har behov for å skrive om idag – men også for å gi tips til andre.

Da jeg ødela menisken i fjor sommer, i slutten av juni, ble jeg skikkelig deprimert. Det kom helt plutselig og uten at jeg hadde gjort noe spesielt.

Jeg kunne faktisk ikke sette høyre bein i bakken i det hele tatt, og måtte låne Mannens krykker. Etter noen dager på hytta Bamble, hvor jeg måtte hjelpes alle veier, tok jeg en tur på legevakta hjemme, hvor jeg ble jeg henvist til røntgen i Sandefjord.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Der konstanterte de «nesten avrevet indre menisk». Det kunne være snakk om operasjon, men jeg ble også rådet til å kontakte fysioterapeut.

Fysioterapeut var det raskeste, og der fikk jeg et treningsopplegg som i all hovedsak gikk ut på tung styrketrening. Det er ikke jeg i spesielt glad i, men jeg satte i gang – i starten av juli 2025. Jeg kjørte hjem fra hytta i Bamble 2-3 ganger i uka, for å trene på Sats.

Gradvis ble jeg bedre. Jeg hadde fortsatt problemer med å bøye meg ned på huk, men det kunne jeg jo leve med. Jeg var jo glad i å løpe og gå i terreng, men dette måtte jeg utsette. Det kom til å ødelegge effekten av styrketreninga så fysioterapeuten..

I desember, da vi var i Kroatia, ble jeg fristet til å prøve å gå i åsene «mine». Jeg gjorde det over flere dager, men da jeg skulle hjem, kjente jeg at akkurat det ikke hadde vært så lurt. Kneet trøblet.

Så jeg fortsatte med styrketreninga, som jeg kanskje hadde skulket litt et par måneder, og kjente at alt føltes bedre.

Nå i januar, etter at jeg kom hit til Gran Canaria, har jeg fortsatt med styrketrening – tre ganger i uka – i tillegg til turer 3-4 ganger pr uke. Og jeg har ingen smerter i kneet for første gang siden slutten av juni i fjor!

Riktignok har jeg lagt løpinga på is – etter to stygge fall etter uke en og uke to – men gåing føles greit. Det er litt mange steiner oppi her….

Tilbake til sjølskrytet og tips til andre: Har du trøbbel med menisken, så tro på anbefalingen om hard styrketrening på beina for å styrke kneet. Det har definitivt hjulpet meg og er noe jeg kommer til å fortette med. – Kanskje livet ut?

I dag leide vi bil sammen med Mellomsøster og Svoger – en cabriolet. Svoger tok på seg jobben med å være sjåfør. Vi hadde på forhånd ønsket oss et sted eller to vi hadde lyst til å se – og ruta ble tegnet ut fra det.

For egen del ønsket jeg å se mandeltreblomstringen som er nå i februar, og da var det Tejeda som pekte seg ut. Der er det bla en «mandeltrefestival» i februar.

Mannen og jeg ble plukket opp på Anfi i 9-tida, og ferden gikk først til Maspalomas, og deretter innover og oppover på øya.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Byen Tejeda ligger på 1000 meter, men vi endte med å kjøre i over 1500 meters høyde!

Da vi kom noen høydemeter innover på øya, begynte landskapet å endre seg. Det ble så grønt! Det var så mye vegetasjon og blomster! Og etterhvert så vi bartrær; furutrær-liknende store trær. Det var ganske stilig og jeg ble mektig imponert.

Og mandeltrær i full blomstring langs hele veien og oppi fjellene. Helt utrolig vakkert!

I Tejeda, som da er kjent for mandler, måtte vi da innom et bakeri for å kjøpe bla marsipan og noen andre kaker. Snadder!

Etter Tejeda gikk ferden ytterligere oppover i høyden før nedkjøring i retning fiskelandsbyen Puerto de Nieves («Snøhavna»). Vi tror den har fått navnet sitt pga de hvite husene.

På vei nedover traff vi på havtåke, og vi var litt bekymret for hvor lenge den ville vare, men det gikk bra.

I Nieves var det mektige, grønne (!) fjell på den ene siden – men stranda var lite fin. Der var det store steiner og langgrunt og fristet lite til bading. Men siden vi var ute av havtåka kunne vi vi spise lunsj i sola og koste oss med en medium god, grilla fisk.

Noe annet spesielt med Puerto de Nieves er at det går ferje til Tenerife derfra, og den hadde avgang akkurat da vi kom.

Fra Nieves kjørte vi i retning Las Palmas, hvor gamlebyen stod på ønskelista. Vår trygge sjåfør fikk loset oss inn på en parkeringsplass med kort avstand til gamlebyen og bla katedralen der.

Men siden det nå begynte å bli ettermiddag og litt overskyet vær, ble vi enige om å være fornøyde med det vi til nå hadde sett — og heller legge kursen i retning sola – altså mot vest og retning hjem. Da ville vi akkurat rekke solnedgangen.

Og alle fire var vi enige om at det hadde vært en veldig fin tur:)

Jada, vi er heldige. Derfor har jeg ligget litt lavt i det siste. Det er jo ikke såå interessant å lese om ferier på Gran Canaria – særlig når du står hjemme i 15 minus å må måke snø…

Men siden noen har etterlyst en liten status, så kommer det en liten (?) blogg med mye bilder.

Men aller først må jeg altså si at jeg virkelig sliter om dagen. Jeg syns det som følger av Epstein-dokumentene er bare så pinlig og grusomt for landet vårt – og de folka jeg stoler mest på. Har jeg vært naiv? Nei, jeg tror ikke det. Men det tror jeg derimot mange andre –  i langt høyere posisjoner enn jeg noensinne kunne drømme om – har vært.

Og jeg er bekymra. Hvilke konsekvenser vil Epstein-saken kunne få for omdømme vårt? Jeg var vel en av dem som håpet at det var Trump som ville bli avslørt ytterligere i publisering av flere Epstein-filer – men så var det oss? Den siste jeg leste om i dag var Bondevik!? Hvem blir den/de neste?

Som dere skjønner, preger disse sakene meg, og jeg bruker mye tid på å holde meg oppdatert på hva som skjer. Og på Marius Høiby-rettssaken…

Men før alt dette har fått min fokus, så har vi vært så heldige å få ha vært sammen med barn og barnebarn – og to av mine tre mine søsken – her på Gran Canaria. Det har vært stas.

Nå har flesteparten reist hjem – men ikke Mellomsøster og vi. Dessuten dukker det opp andre folk vi kjenner- og som det er hyggelig å ta en middag eller lunsj med.

Så sånn går no daga`n.

Heldigvis blir det litt trening innimellom (dvs 6 av 7 morninger). Det holder i hvert fall meg «oppe». Hadde jeg kun hatt fokus på lunsj, middag, «vin og sang», hadde vel ferier på seks sammenhengende uker gått litt dårlig.

Muligens;)

Ferielivet går sin gang. Heldigvis betyr det også at noen daglige rutiner har satt seg: Daglig trening eller tur før frokost, sein frokost på terrassen, scrolling av nyheter og aviser, litt tid på solseng, lesing, lunsj, litt barnebarn, happy hour, solseng, middag – og tidlig kvelden.

Det eneste som kan ødelegge mitt gode feriehumør, er dårlige Trump-nyheter på morningen – og dem har det vært altfor mange av! Hvem kan få stoppet den mannen?

Vi bor – som sikkert mange husker – på Anfi del Mar, mellom Arguineguín og Puerto Rico. Her har vi feriert i 24 år og etter hvert blitt fornøyde eiere av fem faste ferieuker (som ofte blir seks).

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det som også er fint her, er at våre barn og barnebarn gjerne kommer hvert år. Sønnen er her mest, men også Datter (unntatt i år). -Og uten å overdrive kan jeg si at alle koser seg like mye – som oss.

Men de er ikke de eneste familiemedlemmene som dukker opp. Både Mellomsøster og Bror kommer denne veien i år, og det samme gjør både niese og nevø med familier. Stas!

Etter at vi fikk all bagasjen for en drøy uke siden, har alt vært på stell. Vi har byttet leilighet en gang, og skal også bytte på lørdag. Det er etter eget ønske – og fordi vi på den måten får flere uker ut av dem vi opprinnelig eier. Det er fordi vi da bytter oss «ned» – fra 1-soveroms til studio.

Været har vært upåklagelig- med sol og varmt på dagen – men litt kjølig på morgen og kveld. Jeg har til gode å bade i basseng, men har badet i sjøen hver dag – og sjøen holder 21 grader. I år tok jeg med egen sjøtemperatur- måler;)

Gran Canaria er vel ikke det mest spennende reisemålet vi er på, men det er trygt og godt, grei reisevei hjemmefra – og fint vinterklima ift hjemme. Og når man kan treffe på kjente og kjære samtidig, er dette en god plass å tilbringe noen vinteruker.