Yucca`n måtte tas

Den har liksom vært «landemerket vårt», den yuccan. Den har vokst seg stadig høyere og har skikkelig raget opp på terrassen når vi har vært på vei opp bakkene til leiligheten - ofte etter et lengre fravær - som etter pandemien. Da ble det en del flere måneder uten å kunne reise hit. Da var det ekstra stas å se at yuccan hadde overlevd.

Her er den tatt!

Men de siste årene har den skrantet. Den har vokst seg stadig høyere – men noen av de nederste bladene måtte jeg klippe av hver gang jeg kom. De har ikke tålt den tidvise sterke vinden fra sør, tror jeg. Den fikk dessuten en tydelig «slagside» mot sør, der den hadde færreste blader.

Men i potta kom det en ny yucca! Og etterhvert en liten til. Det var gøy å se. Men skulle vi torde å kutte ned hele yucca`n? Jeg kom fram til at: Ja, det måtte vi gjøre – å håpe at de to små fortsatt ville vokse videre i potta.

Her ser du den ene lille som har vokst seg fram i potta – og den store stammen på den «gamle».

Mannen – som alltid har all verdens verktøy tilgjengelig – hadde selvsagt en elektrisk sag innen rekkevidde, og ble den som måtte skjære over stammen.
Så nå har jeg «ommøblert» pottene på terrassen, og det litt pjuskete mandarintreet fikk hedersplassen i hjørnet – i håp om det trivdes bedre der. Dessuten måtte vi fjerne den hjemmesydde «kalesjedukskydden» vi satte opp i fjor. Den var ikke pen i det hele tatt og var blitt full av mugg, som jeg ikke fikk vekk i vask. Ergo får nå pottene både mere sol – og mer vind….. Vi får se om de trives.

Har samlet pottene i hjørnet – med vanningsdyser – for at de skal vannes ett minutt hver dag når jeg er borte.

Forøvrig dro Mannen hjem i går, mens jeg drar etter i morgen. Da fikk jeg god tid til å rengjøre leiligheten, vaske sengetøy og sånn – akkurat sånn jeg elsker – blæh.

Her vanner jeg oliventreet vi har foran inngangen. Det er 7-8 år gammelt nå.

Neida, faktisk så syns jeg det er helt ok å gjøre sånt husarbeid. Jeg syns fortsatt det er en «dream come true» å ha en leilighet her i Croatia, og da kjennes det helt greit.

Har kost meg glugg – og bada i 21 graders vann.

Jeg setter også like stor pris på blomstringen – selv om jeg opplever den hver eneste dag. Jeg setter like stor pris på turene i kortbukse i april – selv om jeg nå har gjort det hver dag i to uker. Så egentlig vil jeg jo ikke hjem – men det må jeg – for på lørdag har mormormorungen bursdag. Han blir 9 år! Da må mormor hjem.

Men snart er jeg tilbake.

Her er Mannen på vei hjemover i går, tirsdag 22.april

Så fikk vi prøvd grillen

Endelig. Vi har nemlig hatt store planer om grilling på terrassen – og i mange år – men det har aldri blitt noe av. Før i går.

Grillmesteren er veldig fornøyd: «Verdens fineste kjøkken», proklamerte han;)

Denne «lille, kjekke» Weber-grillen er vår grill nr 2 (på 10 år) – uten å bruke. Den første vi kjøpte (for «vi måtte jo ha grill», mente Sønnen), var et beist av en grillpanne med gass-bluss, lik den vi bruker som krabbekoker på hytta. Vi fant ikke noe annet – for her griller de for det meste med ved i store «peisgriller» utendørs.
Den grillen fyrte vi opp en gang, men det var alt for vindfullt da vi prøvde. Siden da har den fått stå nederst i et skap.

Det røyk litt, da.

Men da vi skulle kjøre hjemmefra og hit med den fine, lille røde Mini’n for et par år siden, kjøpte Sønnen en Weber-grill til oss (for han mente fortsatt vi skulle grille). Den fikk vi da med i bilen. Den er ikke blitt koplet til gass før i går.
Så da ble det grilling: Ferske lammekoteletter og cevapcici («pølser» laget av minst 90% reint kjøtt) kjøpt hos slakter’n nedi gata. Som tilbehør stekte jeg hvitløk, løk, vårløk og en helt strimlet kål, stekt med soyasaus. Det ble nydelig (men jeg glemte å ta bilde;)

En helt nydelig påskeaften i havna

Ellers har vi gode dager her nå. Det fortsatt litt kjølig morgen og kveld, men nå går det an å sitte på terrassen litt ut over kvelden.

Som i går. Deilig!

Mann i solnedgang

Ingefærshot – sunt å ta hver morgen?

De eneste stedene jeg har smakt ingefærshot, har vært når jeg har sovet på hotell og spist frokost der. Men det er jeg ikke så ofte lenger.

Jeg valgte å bruke «smoothie-maskinen» for å blande skikkelig

Men så leste jeg på Instagram at Jan Thomas anbefalte nettopp en shot med sitron og ingefær hver morgen. Og jeg tenkte:  Kanskje jeg skulle prøve å lage en sånn? Det skal jo hjelpe «mot alt»?

Jeg benyttet sjansen til å kjøpe inn billig ingefærog sitroner mens jeg nå er i Supetar, for å prøve. Det kunne jo i hvert fall ikke skade? Oppskriften jeg fant gikk ut på å blande 4 sitroner og 200 gram ingefær – og vann. Mengden vann varierte litt, men jeg landet på ca 3 dl. Framgangsmåten varierte også litt, men jeg valgte å blande alt sammen i en «smoothiemaskin». Blandingen kan oppbevares i kjøleskap i inntil en uke.

Her er litt av fordelene som Jan Thomas hadde funnet via KI.

Så nå tar både Mannen og jeg et shotteglass hver morgen på tom mage, så får vi se. Kanskje vi blir enda sunnere og friskere? He, he..

Jeg kjøpte en høvelig flaske

 

Intense dufter – og mye vind

Jeg klager definitivt ikke, altså – men siden mandag har det blåst noe innmari fra sør og sørøst. Og siden vi bor såpass høyt oppi lia – og øverst i bygget – merker vi det veldig godt, kan du si.

Og en fin regnbue

I tillegg til mye vind har det også kommet en del regn siste døgnet. Men temperaturen har vært upåklagelig! 20+ på dagtid, og ikke så mye lavere på kvelds- og nattestid.

Appelsintre i full blomst

Men med regnet og vinden kommer også de deilige duftene! Akkurat nå blomstrer appelsin- og mandarintrærne, og de dufter noe helt fantastisk!
Og så har du alle kryddervkstene! Utenfor døra vår har vi en stor rosmarinbusk, samt mint, lavendel og salvie. Deilige lukter.

Mint og jasmin – tett i tett.

Men siden akkurat de plantene vokser noe helt sinnsykt – og den fine skilpadda vår har kommet opp av bakken etter vinterdvale, måtte jeg klippe litt og rive opp noen planter. Den må jo kunne gå litt rundt. Det hjalp.

Litt plass – og litt mat. På bakparten ser du han fortsatt har jord på seg – etter å ha vært nedgravd.

Som jeg har skrevet før, er det veldig artig med den skilpadda – at den graver seg ned i beddet i oktober og kommer fram igjen i april. Hvert år – i 4-5 år nå.

I fjor fikk den jo tre kompiser på besøk oppi der, men alle er borte nå. Den største har flyttet til et annet sted, for den holdt på å krype over kanten, og de to minste ble bare borte.

Jeg passer på å gi skilpadda salat og vann hver dag når jeg er her – og den har i hvert fall klart seg til nå.

Nydelig blomstring

For et par dager siden kom Mannen, så da har jeg hatt selskap. Det har blitt noen gode lunsjer – og litt fotball om kvelden. Jeg har visst havnet midt i noe Champions League-greier. Da er det greit med ørepropper – he, he.

Men det har vært mye sol, altså – og jeg får ikke nok av blomster, grønne vekster – og blått hav.

Og fortsatt har jeg en uke igjen.

Sånn var det de første dagene

Anbefaling om campingplass på Brac

For å gjøre det helt klart: Jeg får ikke betalt for å anbefale en campingplass på Brac! Men av og til får jeg spørsmål om reiser og anbefalinger til Kroatia, og dermed fikk jeg uoppfordra lyst til å anbefale en «campingplass».

Campingen ligger helt ved havet – retning øst

Bunja camping ligger sånn omtrent 2 km (gangavstand) langs havet fra Supetar sentrum – men det går an å leie sykkel og det går selvsagt an å bruke bil:)

Jeg legger alltid en av morgenturene mine denne veien og løper da gjennom hele campingen. På den måten tror jeg at «det jeg ser, er sånn det er». Men altså: Jeg har jo aldri sovet der!

Derimot har jeg vært på stranda der – og spist noen ganger på den lille, koselige restauranten. Restauranten har kun store furutrær som skygge for sola, og det funker perfekt.

På Campingen er det i tillegg til restaurant og strand, også et lite svømmebasseng og lekeplass for de  minste.

De har fine, store campinghytter, «fellesanlegg» med dusjer og vaskemaskiner – og en bar. Plassene til bobiler, telt mm er kjempefine og med god plass i mellom. Syns jeg.

Her kan du parkere bobilen eller sette opp teltet😉

De har også massasjeområde og en badebrygge for morgenbad.

Her er en av hyttene man kan leie

Så hvis man er en familie som ønsker fred og ro og alt på et sted, tenker jeg Bunja camping må være helt perfekt. Og man behøver altså ikke egen bobil eller telt, men kan bo i romslige  campinghytter.

Pris? I don`t know…Sjekk www.campingbunja.com

Fra kyststien i dag, nyttårsaften.

 

 

Den fineste øya jeg veit😊

Ikke overraskende for dere som kjenner meg, så er det Brac. I Kroatia.  Ikke er det bare vakkert her året rundt – men det er selvsagt noe med klimaet. Jeg liker sol og varme.

I dag ble det 10 km! Helt nydelig.

Denne gang kom jeg hit sist torsdag – med Lufthansa via Frankfurt. Det er blitt sånn at jeg prøver å leite etter flighter som starter fra Gardermoen (eller fra Torp, selvsagt) som starter sånn at jeg kan ta morgentog hjemmefra – og samtidig slippe å ta siste ferje ut til øya. Som går 2359.

Gamlebyen i Split, som jeg rakk å ta en tur i før båten gikk.

På torsdag hadde jeg funnet fly som gikk kl 13 – og som landet kl 1750. Perfekt!

Ute på øya

Heldigvis hadde det ikke vært mer enn fire uker siden jeg var her sist, så jeg ventet ingen overraskelser, da jeg kom ut til leiligheten. Det stemte, heldigvis. Alt var som det pleide.

Alt er som det skal være

I havna åpner de opp for påsketuristene – og de har allerede begynt å komme. Det snakkes på mange språk rundt her.

Fotballgutta skal ha is. Det er visst en fotballturnering i Postira, nabobyen.

Og i dag fyller jeg 67 år! Finnes ikke bedre plass å feire år. – Selv om jeg feirer aleine. Alle hilsninger på Facebook og telefon oppveier for det. Og på tirsdag får jeg «besøk». Det blir fint.

Tenk at her bodde vi i mer enn 10 år…

Det er helt forferdelig. Jeg fikk tips om hvordan det så ut allerede noen år etter at vi hadde flyttet – men det tok fortsatt flere år før jeg orket å ta en tur for å se selv.

Dette huset bygde vi ferdig sånn omtrent i 1983 – etter at første eier solgte huset som et råbygg – uten innredning og annen ferdigstillelse. Vi brukte et drøyt år på å gjøre mesteparten innflyttingsklart. Det var et stort hus på tre etasjer og ca et mål tomt. Etter et par år kjøpte vi også nabotomta, som ikke var blitt solgt, slik at vi tilsammen hadde ca 1,5 mål tomt.
Huset ble etter hvert ferdig i alle etasjene, og tomta ble en prydhage.
Så solgte vi – i ca  1992 – og flytta «litt mere sentralt» – til Stathelle. De som kjøpte var et hyggelig par med to barn – med genuin interesse for hus- og hagebruk. Vi var fornøyde.

Men etter noen år flytta og solgte de….. Til disse her. Som har ødelagt og skjemt ut hele eiendommen og hele boligfeltet. Hvordan er det mulig?!

Fortsatt syns jeg det er helt forferdelig å tenke på – og særlig når det nå også blir «brettet ut» i avisene. Håper bare de blir tvangsflyttet eller at noe annet drastisk skjer.

Så er det bare å krysse fingrene

Som jeg har skrevet om et par ganger før, har jeg valgt å så «et slag» i år, nemlig grønnkål. Jeg har tidligere år pleid å kjøpe ferdige planter, men denne gang tenkte jeg at jeg skulle så sjøl.

Men så er det jo det at jeg drar til Kroatia, da… Og nå når påska står for døren, er det på tide å ta en tur dit. Grønnkålfrøene, som jeg sådde for ca en måned siden, kommer fint – og jeg har også pottet om noen av dem -med en plante i hver.

Den første ompotting, mandag 31.mars

Men i dag drar jeg altså.. Jeg har investert i to store plastkasser fra Europris – med lokk – slik at de (forhåpentligvis) kan stå ute (også om natta) med lokket på. Slik beholder de også fuktigheten litt bedre. Dessuten er Mannen hjemme enda noen dager til, før han kommer etter på tirsdag. Han skal bare være borte en uke, mens jeg blir to. Kanskje det går bra?

Det er bare å krysse fingrene…..

Her er aspargesene jeg satte ifjor, på vei opp av jorda i den lille plantekassa på hytta. Gøy!

Når du bare kan bli

Da jeg fortsatt jobbet, gledet jeg meg veldig til den dagen jeg slapp å reise hjem fra hytta på søndagene sammen med alle andre. Det å kunne bli igjen på en rolig søndag, når hyttenaboene har pakket og dradd og båttrafikken har stilnet, var noe jeg virkelig så fram til.

Og sånn har jeg jo hatt det i nesten fire år nå! Det er en utrolig deilig følelse – selv om jeg skal innrømme at det er ikke ofte vi gjør akkurat det. -Blir, altså. Men i går gjorde vi det.

Deler av kyststien brukes hver dag

Selv om det bare er april, har det vært noen fantastisk fine dager. Noen mener at mars-april til nå, har liknet mer på mai. Det kan jeg være enig i.

Det er kjempefint i skogen

Det er blåveis, hvitveis og hestehov i veikantene, og skogen har fått et grønnskjær med knopper på mange trær.

For ikke å snakke om fuglene! De virkelig høres! På hytta bor vi på en måte «i skogen»,  og det merkes på fuglesangen. Det virker som om det synges fra morgen til kveld – og hele dagen.

Det ble seks runder opp og ned til Utsiktspunktet i dag! Bra morgentrim!

Men for å være ærlig, håper jeg det kommer noe regn snart. Da vil det virkelig sette fart på vekstsesongen, men også gjøre at det blir mindre skogbrannfare, For nå er det virkelig tørt!

I følge Yr skal det komme noe regn her sørpå om en ukes tid – sånn cirka når påsken begynner. Det er ikke alle som setter like stor pris på det – men det gjør jeg! Jeg skal nemlig (og sikkert ikke overraskende) en tur til Kroatia. Så da får jeg satse på at vekstene mine hjemme får litt vanning fra oven;)

 

 

Når utedusjen ikke er montert…

Jeg dro ut på hytta igjen i går. Mannen skulle på noe «Old-Boys-greier» på Herøya, så jeg var aleine.
Jeg la meg tidlig og våkna opp tidlig, og koste meg med både aviser og kaffe.Lenge.

Men så ble det tid for en joggetur før både Mannen, Sønnen og barnebarn var ventet ut på hytta.

Det ble ei runde på 6,5 km, og jeg var svett.Skulle jeg mase på Mannen med en gang han kom ut for å montere dusjen? Eller skulle jeg krype til korset og hoppe i havet?
Jeg valget det siste – og det var kaldt!

Turene her er godt merket

Men bortsett fra det kalde badet, var det en nydelig dag. Både Mannen og jeg  hadde planer om både det ene og det andre – men vi valgte noe annet. Vi fikk nemlig besøk av både Sønn, Svigerdatter og Farmorungen – og etterhvert Lillesøster og Svoger.

En farfar i livet…

Alt i alt og kort fortalt: En herlig dag!