frifrajobbrestenavlivet

På en helt vanlig onsdag i juni, kan jeg være her på hytta i Bamble. Fortsatt syns jeg det er litt rart, og fortsatt er jeg både ydmyk og takknemlig for å ha den muligheten.

I dag skulle jeg vært «barnevakt» hos mormorungene, fordi min Datter – i en alder av 36 – bestemte for litt siden å ta opp fotballferdighetene fra ungdommen og ble med på et damelag i Bamble. Og da er det både trening og kamper, må vite – minst en gang eller to i uka. Så i kveld var det kamp, i Seljord (ca 2 timers kjørevei), og siden Samboeren hennes skulle reist på jobb, skulle jeg vært der. Men så skulle han «plutselig» på kurs i stedet – og ble hjemme noen dager til – og da kunne jeg dra på hytta i det fine været.

Høres det ut som jeg klager? Over hodet ikke! Dessuten må jeg dra hjemover imorgen allerede, for da trenger farmorungen pass. Det er nemlig planleggingsdag i barnehagen på fredag.

Og Mannen? Han er på «guttetur» til Beitostølen med en gjeng gamle kolleger fra Nordsjøen. Så jeg nyter litt «fri» helt aleine.

Ikke gærnt det!

Akkurat i dag, på en grå og kald «dagen derpå», var det deilig å se tilbake på bildene jeg tok i pinsehelga.

Det ble til og med en liten ettermiddags-båttur bort til sommerrestauratene vi pleier av og til å reise til på sommer’n.

Særlig var det gøy at  Havparadiset i Hafsund, ytterst på Kjønnøya (i Bamble) hadde åpnet denne pinsehelga.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det var ingen av «ungene» som valgte hytta i pinsehelga, så vi var der aleine og fikk holdt på med noen «prosjekter». Det er det jeg liker godt med å være på hytta, at det er mange ting å holde på med – hvis man ønsker det.

For egen del var det et «trappe-støpeprosjekt» som stod på to-do- lista. Den siste «veien» opp til hytta er nemlig ganske bratt og delvis uframkommelig – i hvert fall for folk med litt gangbesvær (hvilket «vi» også til tider har/har hatt».)

Så jeg hadde lyst til å starte på det litt omfattende prosjektet. Jeg begynte forrige uke med å grave vekk jord og vekster fra ei stor grop på toppen av den første trappa, der jeg ønsket å støpe.

Jeg gravde også ut ei lita grop til, på oversida.

Alt dette for at det skulle være lettere å starte på veien opp.

Vi støpte på søndagen, og heldigvis rakk støpen å stivne noen timer før det kom litt regn – men vi fikk heldigvis ikke noe styrtregn, slik de meldte andre steder. På det verste av regnet dekket jeg til med presenning.

Og det gikk bra, tror jeg.

Men nå må prosjektet videre oppover lia fortsette. Det blir muligens litt mere komplisert – men må gjøres.

Fint å ha noe å holde på med!

Vi har begynt med ingefærshots – et lite glass på tom mage hver morgen. Ingefær- og sitronshot skal være godt for mye – og kan i hvert fall ikke skade, tenker jeg (som i hverdagen ikke tar noe vitamintilskudd eller noe annet i pille- eller flytende form).

Har så vidt skrevet om det i bloggen en gang tidligere, da jeg var i Supetar og hadde sett Jan Thomas og kjæresten poste informasjon på Instagram om hvor lurt det var å ta ingefær- og sitronshot.
I Supetar var også ingefær, sitron og lime langt rimeligere å få tak i enn hjemme (men nå har jeg begynt å handle det i Asia-mat-butikkene).

Jeg fant en oppskrift på Matprat som jeg tar utgangspunkt i: 250 gram ingefær, ca 6 dl vann, 2 store sitroner og 1 lime.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Først skreller jeg ingefæren, og da har jeg lært å velge de største ingefærene i butikken, de med minst «kriker og kroker». Jeg bruker både potetskreller og kniv til den jobben.

Så deler jeg ingefæren i mindre biter og lager dem i en «smoothie-maskin» sammen med ca halvparten av vannet. Blandingen skal surre og gå i 1-2 minutter.

Så heller jeg «juicen» i et dørslag over ei gryte eller noe, slik at jeg ikke søler. Juicen presses ut med en gaffel, sånn at det som blir igjen framstår som nesten tørr masse.

Så deler jeg sitroner og lime i to og presser ut saft på ei lita presse som jeg har.

Så blandes alt sammen, pluss resten av vannet. Egentlig står det i Matprat-oppskriften at det skal være 7,5 dl vann og 2 lime (ikke 1, som jeg bruker), samt en skje honning. Honning har jeg heller ikke tatt i.

Så i noen uker nå har Mannen og jeg tatt en shot hver morgen, og vi holder oss i hvert fall friske (i den grad fortsatt brukket bein og gips kan kalles frisk;)

Jeg hater brunsnegler. Da vi flyttet fra hus til leilighet for 11år siden, hadde jeg aldri trodd jeg skulle gå på sneglejakt noe mer.

Men neida; sånn ble det visst ikke. Jeg har riktignok sluppet unna i flere år – for til terrassehagen i 2.etasje har de heldigvis ikke funnet veien.

Men da vi for 3-4 år siden endte opp med familiehytta aleine, ble fristelsen for stor for et «hagemenneske». Nå kunne jeg virkelig boltre meg på ett mål tomt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg prøver stadig å si til meg selv at det er ganske dumt å skaffe seg bekymringer om vanning  – og snegler – igjen. Men foreløpig har det gått bra – med unntak av årets snegleinvasjon.

Men i tillegg til å ta «snegleturer» flere ganger hver kveld når jeg er her, har jeg kjøpt noe (alkoholfri) øl for å sette ut til dem når jeg ikke er her. Ellers  går jeg utstyrt med hagesaks og klipper dem jeg finner i to. Kanskje jeg klarer å få grønnkålen tilbake – og de andre vekstene de liker – til å gro bedre, hvis jeg gjør en iherdig innsats nå?

Jeg skal i hvert fall prøve!

Det er alltid spennende å komme hjem til «hagen» når man har vært borte mer enn en uke….Har all vinden gjort at plantene har tørket raskere enn forventa – eller har kanskje den fortsatt lave nattetemperaturen gjort at de har klart seg?

Det gikk bra, denne gangen også.
Jeg kom hjem litt seint i går kveld og måtte derfor ut på terrassen i dag tidlig for å ta den første inspeksjonsrunda.

Alt så veldig greit ut – og noen planter var faktisk over forventning!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Faktisk var jeg kjempeoverraska over at også potetene hadde begynt å vokse! Jeg hadde jo kjøpt 2,5 kg gørrdyre settepoteter tidlig i april en gang – som ikke hadde fått noe særlig med groer – selv etter fire uker i sola først innendørs, så utendørs.

Jeg ble så i tvil om det var noen vits i å sette dem i jorda, at jeg valgte å søke hjelp hos Hageland, der jeg hadde kjøpt potetene. Dit tok jeg med en potet og viste fram. Gartneren så på poteta og var enig med meg at den så «tassen ut», men innrømte samtidig at de ikke hadde så god greie på poteter der. (Men alt var solgt ut, for «alle skulle jo ha poteter for tida»). Men jeg kunne jo prøve?

Jeg ble jo ikke veldig beroliget av det, men valgte å sette dem i jorda, da. – Litt av en jobb, egentlig og hadde ikke trua.

Men jammen kommer de – både hjemme i potetsekken – og på hytta i bed og krukke.

Gøy!

Grønnkålen som jeg planta fra frø, kommer også fint – særlig på terrassen hjemme, der jeg har planta «overskuddslager» av planter litt rundt omkring.

Men etter å ha tatt inspeksjonsrunda på hytta litt seinere i dag, oppdaget jeg at grønnkålen jeg plantet på hytta, for det meste er blitt spist av snegler.

Det er fortsatt noe av plantene igjen, men det spørs om de kommer seg… Jeg kan jo ikke flytte ut dit enda for å jakte på snegler! Det får bli som det blir.

Men veldig mye av det andre jeg har plantet og sådd, kommer fint.

Det gjelder både ringblomster, sukkererter, tomat, solbær.

Det samme gjelder de flerårige rhododendronene, hortensiaene, klokkebusken og mere. Og aspargesene, da.

Og siden jeg skal være mye hjemme i tida som kommer (trur eg), kan dette lett gå godt.

Det har vært stille fra meg den siste måneden. Litt «skrivesperre»? Jeg vet ikke. Jeg har i hvert fall begynt å tenke på at mitt liv (heldigvis) ikke er så spennende at folk behøver å lese om det flere ganger i uka.

Men jeg tar jo stadig vekk bilder jeg har lyst til å dele, og hva er vel bedre enn å dele dem med noen – og i en blogg med noe tekst innimellom? Sånn ser i hvert fall jeg på bloggskriving.

Fra sist gang jeg dro hjem fra Kroatia var jeg nesten fire uker hjemme. Nå er jeg her igjen – i omtrent 10 dager. I halvparten av den tida har jeg hatt selskap av både Mellomsøster og Mannen. Det var hyggelig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mellomsøster feiret tom 63-årsbursdag mens hun var her, og det var jo stas.

Men grunnen til at jeg hadde lyst til å lage en blogg i dag, er at det faktisk er 10 år siden vi inngikk avtale om kjøp av leilighet her i Supetar. 10 år! Utrolig! Det har vært 10 utfordrende, spennende og ikke minst nydelige år.

Hvordan havnet vi her, spør mange. Vi inngikk av tale om kjøp i mai 2015 og før det hadde vi vært på ferie i Kroatia 3-4 ganger. Allerede den første gangen, i mai 2010, syns jeg det var noe helt spesielt her. Da var jeg på tur med mammaklubben. Jeg ble helt fascinert av hva jeg så og ønsket å vise Mannen hvordan det var her. Han ble med samme sommer og vi tilbrakte en uke i leid leilighet på Hvar. Før det hadde vi vært mange andre feriesteder – bla Spanskekysten, Tyrkia, Mallorca og Hellas.

Men Kroatia opplevdes som noe helt annerledes. Fra første gang vi trådde ut av ferja her i Supetar sammen med megler Ivan, falt vi pladask – og begge to (det er ikke hverdagskost;)

Vi hadde vært rundt omkring med Ivan dagen før og sett på tre andre leiligheter. Egentlig hadde vi landet på en leilighet i Rogosniza som vi likte veldig godt («utsikt, terrasse, minst to soverom, nære havet, et sted som lever hele året» som var våre kriterier til den kroatiske megleren som jeg tilfeldigvis hadde funnet fram til på Internet.)

Men så kom vi altså ut hit til Supetar på Brac og falt pladask – først for den idylliske lille havnebyen og deretter for leiligheten med den fantastiske utsikten.

Selv om vi har hatt våre utfordringer – spesielt av språklig art for å prøve å forstå alt vi måtte forholde oss til – har vi aldri angret en dag.

Håper det blir minst 10 år til!

Den har liksom vært «landemerket vårt», den yuccan. Den har vokst seg stadig høyere og har skikkelig raget opp på terrassen når vi har vært på vei opp bakkene til leiligheten - ofte etter et lengre fravær - som etter pandemien. Da ble det en del flere måneder uten å kunne reise hit. Da var det ekstra stas å se at yuccan hadde overlevd.

Men de siste årene har den skrantet. Den har vokst seg stadig høyere – men noen av de nederste bladene måtte jeg klippe av hver gang jeg kom. De har ikke tålt den tidvise sterke vinden fra sør, tror jeg. Den fikk dessuten en tydelig «slagside» mot sør, der den hadde færreste blader.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men i potta kom det en ny yucca! Og etterhvert en liten til. Det var gøy å se. Men skulle vi torde å kutte ned hele yucca`n? Jeg kom fram til at: Ja, det måtte vi gjøre – å håpe at de to små fortsatt ville vokse videre i potta.

Mannen – som alltid har all verdens verktøy tilgjengelig – hadde selvsagt en elektrisk sag innen rekkevidde, og ble den som måtte skjære over stammen.
Så nå har jeg «ommøblert» pottene på terrassen, og det litt pjuskete mandarintreet fikk hedersplassen i hjørnet – i håp om det trivdes bedre der. Dessuten måtte vi fjerne den hjemmesydde «kalesjedukskydden» vi satte opp i fjor. Den var ikke pen i det hele tatt og var blitt full av mugg, som jeg ikke fikk vekk i vask. Ergo får nå pottene både mere sol – og mer vind….. Vi får se om de trives.

Forøvrig dro Mannen hjem i går, mens jeg drar etter i morgen. Da fikk jeg god tid til å rengjøre leiligheten, vaske sengetøy og sånn – akkurat sånn jeg elsker – blæh.

Neida, faktisk så syns jeg det er helt ok å gjøre sånt husarbeid. Jeg syns fortsatt det er en «dream come true» å ha en leilighet her i Croatia, og da kjennes det helt greit.

Jeg setter også like stor pris på blomstringen – selv om jeg opplever den hver eneste dag. Jeg setter like stor pris på turene i kortbukse i april – selv om jeg nå har gjort det hver dag i to uker. Så egentlig vil jeg jo ikke hjem – men det må jeg – for på lørdag har mormormorungen bursdag. Han blir 9 år! Da må mormor hjem.

Men snart er jeg tilbake.

Endelig. Vi har nemlig hatt store planer om grilling på terrassen – og i mange år – men det har aldri blitt noe av. Før i går.

Denne «lille, kjekke» Weber-grillen er vår grill nr 2 (på 10 år) – uten å bruke. Den første vi kjøpte (for «vi måtte jo ha grill», mente Sønnen), var et beist av en grillpanne med gass-bluss, lik den vi bruker som krabbekoker på hytta. Vi fant ikke noe annet – for her griller de for det meste med ved i store «peisgriller» utendørs.
Den grillen fyrte vi opp en gang, men det var alt for vindfullt da vi prøvde. Siden da har den fått stå nederst i et skap.

Men da vi skulle kjøre hjemmefra og hit med den fine, lille røde Mini’n for et par år siden, kjøpte Sønnen en Weber-grill til oss (for han mente fortsatt vi skulle grille). Den fikk vi da med i bilen. Den er ikke blitt koplet til gass før i går.
Så da ble det grilling: Ferske lammekoteletter og cevapcici («pølser» laget av minst 90% reint kjøtt) kjøpt hos slakter’n nedi gata. Som tilbehør stekte jeg hvitløk, løk, vårløk og en helt strimlet kål, stekt med soyasaus. Det ble nydelig (men jeg glemte å ta bilde;)

Ellers har vi gode dager her nå. Det fortsatt litt kjølig morgen og kveld, men nå går det an å sitte på terrassen litt ut over kvelden.

Som i går. Deilig!

De eneste stedene jeg har smakt ingefærshot, har vært når jeg har sovet på hotell og spist frokost der. Men det er jeg ikke så ofte lenger.

Men så leste jeg på Instagram at Jan Thomas anbefalte nettopp en shot med sitron og ingefær hver morgen. Og jeg tenkte:  Kanskje jeg skulle prøve å lage en sånn? Det skal jo hjelpe «mot alt»?

Jeg benyttet sjansen til å kjøpe inn billig ingefærog sitroner mens jeg nå er i Supetar, for å prøve. Det kunne jo i hvert fall ikke skade? Oppskriften jeg fant gikk ut på å blande 4 sitroner og 200 gram ingefær – og vann. Mengden vann varierte litt, men jeg landet på ca 3 dl. Framgangsmåten varierte også litt, men jeg valgte å blande alt sammen i en «smoothiemaskin». Blandingen kan oppbevares i kjøleskap i inntil en uke.

Så nå tar både Mannen og jeg et shotteglass hver morgen på tom mage, så får vi se. Kanskje vi blir enda sunnere og friskere? He, he..

Jeg klager definitivt ikke, altså – men siden mandag har det blåst noe innmari fra sør og sørøst. Og siden vi bor såpass høyt oppi lia – og øverst i bygget – merker vi det veldig godt, kan du si.

I tillegg til mye vind har det også kommet en del regn siste døgnet. Men temperaturen har vært upåklagelig! 20+ på dagtid, og ikke så mye lavere på kvelds- og nattestid.

Men med regnet og vinden kommer også de deilige duftene! Akkurat nå blomstrer appelsin- og mandarintrærne, og de dufter noe helt fantastisk!
Og så har du alle kryddervkstene! Utenfor døra vår har vi en stor rosmarinbusk, samt mint, lavendel og salvie. Deilige lukter.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men siden akkurat de plantene vokser noe helt sinnsykt – og den fine skilpadda vår har kommet opp av bakken etter vinterdvale, måtte jeg klippe litt og rive opp noen planter. Den må jo kunne gå litt rundt. Det hjalp.

Som jeg har skrevet før, er det veldig artig med den skilpadda – at den graver seg ned i beddet i oktober og kommer fram igjen i april. Hvert år – i 4-5 år nå.

I fjor fikk den jo tre kompiser på besøk oppi der, men alle er borte nå. Den største har flyttet til et annet sted, for den holdt på å krype over kanten, og de to minste ble bare borte.

Jeg passer på å gi skilpadda salat og vann hver dag når jeg er her – og den har i hvert fall klart seg til nå.

For et par dager siden kom Mannen, så da har jeg hatt selskap. Det har blitt noen gode lunsjer – og litt fotball om kvelden. Jeg har visst havnet midt i noe Champions League-greier. Da er det greit med ørepropper – he, he.

Men det har vært mye sol, altså – og jeg får ikke nok av blomster, grønne vekster – og blått hav.

Og fortsatt har jeg en uke igjen.