frifrajobbrestenavlivet

Vi har hatt noen helt fantastiske 10-11 dager her i Kroatia – med det varmeste været på mange år, sies det. Det har visst også vært den mildeste, varmeste vinteren «i manns minne». Det liker ikke alle kroatere. De vi snakket med savnet det kalde (5-10 grader), klare været og gjerne med litt vind. Denne vinteren har altså vært helt annerledes, og noen er bekymret for det som vokser og gror.

Sett med våre øyne var det bare sååå grønt og vakkert, men ikke alle satt pris på det – og noen var litt bekymra for om det vokste for mye og for fort.

For dere som har lest de siste bloggene mine, vet dere at jeg hadde en ulykke på sykkel forrige lørdag. Jeg måtte bla gipse høyre arm pga brudd nede i tommelrota (eller noe), knakk en av fortennene og fikk flere skrubbsår, bla under nesa og på leppa. Det siste har vært skikkelig plagsomt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men sårene har egentlig grodd fort, syns jeg – og i går tok jeg av den siste bandasjen (på skuldra).

Fredag 12.april – på selveste 66- årsdagen min – skulle jeg inn til kontroll av gips og arm på sykehuset i Split. Mannen ble med – og tok med seg sykkelen for å ta en tur i det fine Marjan-området i Split, som er tilrettelagt for sykling og løping. Sykehusbesøket kunne jo ta litt tid..

Men kort oppsummert ble sykehusbesøket en nedtur. Tommelleddet er «ute av kurs» og må opereres av en håndkirurg så raskt som mulig. Det vil jeg gjøre hjemme.

Så da hadde jeg ingen tid å miste, for når jeg kommer hjem, må jeg i tillegg ta noen prøver for å utelukke at jeg ikke har med meg noen sykehusbakterier. Før svaret på de prøvene foreligger, vil de ikke ta meg i mot på noe sykehus.

Jeg rakk før de stengte på fredag å avtale time hos fastlegen min i Porsgrunn mandag formiddag for å få tatt de prøvene. Så da var det bare å reise hjem!

Mannen og jeg hadde ingen retur bestilt denne gang. Det var fordi vi vurderte å kjøre den lille røde Mini’n hjem. Det skulle vi i så fall gjøre i løpet av neste uke, hadde vi tenkt.

Men i skrivende stund (søndag ettermiddag) sitter jeg på Kastrup på vei til Torp aleine, mens Mannen er på vei nordover i Europa i Mini’n. Vi tok 05-ferja fra Supetar i dag tidlig.

Så sånn gikk dette foreløpig, så får vi se hva som skjer framover.

Wish us luck!

I går kjørte vi fra Supetar kl 10 for å rekke ferja over til Makarska på fastlandet fra Sumartin på Brac. Kjøreturen over dit tar ca 45 min og er 4 mil. Båtturen over til Makarska tar en time.

Det var nok en nydelig dag og kjøreværet upåklagelig (bare på grensa til å være litt for varmt). Vi hadde også tatt med litt overnattingsgreier i tilfelle vi valgte å ta en natt på et hotell.

Første etappe var å kjøre «hjemmefra» i  Supetar og over øya til Sumartin (ca 4 mil).

Fra Sumartin går det ferje over til Makarska på fastlandet 3 ganger pr dag. Ferjeturen tar en time.

Fra Makarska til Mostar brukte vi to timer – og kom dit kl 14 – akkurat passe til lunsj.

Mostar er vel mest kjent for brua som ble bombet under krigen på Balkan på 90-tallet, så først måtte vi gå dit for å se den brua.

Her arrangeres det også stupekonkurranser hvert år!

Og det var vi ikke aleine om, for å si det sånn!

Det var utrolig mange folk og turister til å være en onsdag tidlig i april! Tenk hvordan det er her en lørdag i august!?

Brua Stari Most ble bygd i 1566. Byen Mostar har fått navnet sitt etter brua – og brua fikk navn pga at det ble bygd et tårn på hver side der det var brovoktere («mostari«) som holdt til.

Under jugoslaviakrigene fra 1991 og 1999 ble brua ødelagt av en bosnisk-kroatisk hær. De kjempet mot den bosniske regjeringshæren. Den ble ødelagt med vilje og falt 9.nov 1993 – primært fordi den hadde stor symbolsk betydning i krigen.

Vi gikk litt videre over brua og fant en kjempehyggelig lunsjrestaurant med takterrasse – «Kaldrma».

Der ble vi anbefalt en bosnisk «kjøtttallerken» med grilla grønnsaker – noe som passe perfekt siden vi var skrubbsultne.

Så var det litt rådslagning… Skal vi overnatte her? Kjøre til Makarska og bli der? Eller kjøre motorveien opp til Split og ferja «hjem»?

Vi landa på å kjøre hjem – og var hjemme kl 2030. Det var i grunnen veldig deilig.

I tilfelle noen lurte;) Jeg følte meg helt trygg da vi dro over til øya (Brac) lørdag kveld, at jeg ville få den oppfølginga jeg event hadde bruk for her ute. Vi har både et lokalsykehus, akuttmottak, apotek og leger like nedenfor huset der  vi bor.

Søndag morgen gikk  jeg ned på akuttmottaket, slik jeg hadde fått beskjed om. Der skulle de sjekke gjennomstrømning i gipsen. Den var helt ok. Jeg fikk dem også til å bytte bandasjer på de andre såra. Alt ok.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Neste sjekkpunkt er egentlig nytt røntgenbilde av tommelbruddet etter 7 dager, men før det var det sjekk med fastlegen og tannlegen min hjemme at det er greit å vente en ukes tid før jeg drar hjem. Det var det.
Det jeg fortsatt ikke vet pr i dag, tirsdag,  er hva forsikringsselskapet mener om det.

Jeg prøver å ta det med ro. Morgenturene mine er blitt satt på vent. Det er vel egentlige det vanskeligste, men samtidig skjønner jeg at det et det lureste.
Men jeg har fått dukka meg i vannet – både i går og i dag. Herlig!  19 grader. Og vi har spist nydelige lunsjer ute (og tåler at folk stirrer litt på meg;)

Nå venter jeg på at legen til forsikringsselskapet skal gi meg ok til å gjennomføre den avtalte oppfølginga av tommelbruddet her på fredag 12.  Jeg har ordnet meg henvisning til sykehuset i Split. Hen må også gi meg en anbefaling ift flyreise hjem. Det er visstnok ikke rett fram med gips på fly, hovedsakelig pga mulig opphovning av arm under flyvning.

Været har vært upåklagelig  – og må være langt over normalen for starten av april.  Temp på dagen ligger mellom 20-25 grader, og natte- og morgentemperaturen har steget dag for dag.

I morgen, onsdag, planlegger vi en tur til Mostar i Bosnia. Det kan passe greit med en biltur når jeg likevel må holde meg ganske i ro;)

For dere som leste hele bloggen min i går, så dere kanskje at jeg hadde hatt et uhell på sykkel på lørdag. Hvis min erfaring kan hjelpe noen andre, velger jeg å dele det som skjedde.

Men advarsel: Lang blogg…

Mannen og jeg hadde planlagt en sykkeltur fra havna i Split (vi kommer jo inn med ferge fra Supetar), gjennom byen og utover i retning flyplassen. Langs den kyststripa ligger det i tillegg til mye industri, også et nydelig lite tettsted som heter Kastela. Sykkelturen ut dit var ca 2 mil, så ikke all verdens langt.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi har sykla (eller mest Mannen da) ute på Brac. Her er det fint å sykle og bilistene tar hensyn. Men inne i Split by og på veien utover mot Kastela var det egentlig lite egnet for syklister – og myyye trafikk. Det visste vi jo, men… Vi tok i hvert fall på oss hjelmer – heldigvis.

Da vi hadde syklet 11-12 km kom vi til et vegarbeidsområde, der veien var ekstra dårlig. Da var det at jeg skulle svinge fra veibanen og opp på et fortau på høyre side, at jeg traff på en et vannrør som stakk opp i veien, samt mye grus som jeg sklei på. Jeg hadde ganske høy fart på sykkelen akkurat da, så jeg stupte over styret og inn i en murkant. Men ikke nok med det, for etter at jeg hadde reist meg opp og trodde jeg til og med klarte å sykle videre, følte jeg meg uvel og besvimte to ganger. Den ene gangen ladet jeg med ansiktet først i betongen.

Det kom et par gutter som ringte etter en ambulanse som tok meg med til sykehuset i Split. Etter ganske nøye undersøkelser og røntgenbilder konstanterte legen med brudd i høyre tommelfingerrot (og la på stor gips), brukket tann oppe i munn og skrubbsår for resten. Jeg ble plastret på begge knær, skulder og neserot (leppa og nesa er hovne, men ikke knekt eller måtte syes).

Så kunne jeg dra – men måtte dra på akutten i Supetar for å sjekke sirkulasjon under gipsen og få skiftet bandasjer på søndag.

Men det er et par ting til:

På sykehuset kom det to politipatruljer og ville snakke med meg. Den ene tok promilletest (ingen fare), og den andre ville vite hva som hadde skjedd. Han ville også se det norske sertifikatet mitt. Politimannen forklarte meg da at i Kroatia et det sånn at syklister regnes som «kjørende». Det betyr at vi ikke kan sykle på fortauet, men kun på høyre side av veien. Han forklarte også at dersom det viste seg (og de måtte treffe Mannen som nå var på vei ut der det skjedde for å hente sykkelen min) at det var min feil at jeg «tryna» – og ikke noe feil med veien, veibanen, biltrafikk el a – ville JEG få en bot! Derfor tok han med seg sertifikatet mitt…

Men etter å ha snakket med Mannen, vært på «åstedet», sett sykkelen mm, var konklusjonen der og da at jeg var «tilgitt». De kom tom innom sykehuset og ga meg tilbake sertifikatet.

Læring:

– Bruk hjelm – også når du er på ferie!

– Ikke sykle i sentrum, men på landeveier eller sykkelstier

– Husk at du i Kroatia må sykle på høyre side av veien og aldri på fortau!

– Du får skylda (=bot) hvis du skader deg på sykkelen og det «bare» er din egen feil..

Kroatisk språk framstår for meg som ganske vanskelig å lære – så foreløpig kan jeg bare de vanligste høflighetsfrasene.

Derfor blir det til at Google translate brukes veldig ofte – og kamerafunksjonen er helt topp!

Men altså: Ikke alltid.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

På fredag skulle jeg lage ei pastapanne med bla bacon, spinat, div andre grønnsaker, pasta – og RØMME. Jeg leita derfor etter rømme i butikken – og brukte kamerafunksjonen for å oversette, men på de boksene som likna på det som kunne være rømme, overnatte den altså til «Syltet kråkebolle».

Men uansett: Maten ble god den – så jeg velger å tro at den «sylta kråkebolla» var rømme.

Og det ble en stor panne mat – som også rakk til i går kveld, heldigvis. Da kom jeg nemlig tilbake fra det som skulle være en fin sykkeltur med Mannen fra Split til Kastela (ved flyplassen) – med gipset høyrearm og div andre skader.

Men det får bli i neste blogg.

Når jeg kommer hit til Kroatia, senkes skuldrene. Helt. Det er den roligeste «nedpå» plassen jeg kan tenke meg.

Og det gjør ingenting å måtte «jobbe» litt – for verandaen skal vaskes og gjøres klar med møbler,  vinduene pusses.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er bare en glede og ikke noe stress. I år valgte vi å sette alle møblene inne, og det sparer oss jo for litt jobb nå.

Været er helt nydelig for april – og mye bedre enn det var på denne tida i fjor. Vi snakket med naboen  i stad og han bekreftet at været hele denne vinteren hadde vært bedre enn før – men han syntes det både hadde vært for varmt og for tørt. Alt grodde noe helt hinsides! (Han jobber i parkavdelingen i kommunen).

Men sånn har det vel vært i alle middelhavslandene i vinter.

Jeg er i hvert fall utrolig takknemlig for at vi har muligheten for å være akkurat her  – akkurat nå.

Den eneste «ulempa» er at vi ikke er allverdens fan av Ryanair, men hva gjør man ikke…. Det hender et prinsipp – eller to – må ryke når det blir både billigere – og ganske interessant å prøve – for oss som reiser denne veien ganske ofte.

Som sagt, så gjort. Idag, 3.april, dro vi av gårde fra Torp kl 0940 med kurs for Dubrovnik med direktefly. Dette er en ny rute fra Torp, med første avgang i dag. Den ble feiret med muffins til alle passasjerene ved gaten (og de var gode).

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Flyturen var beregnet til 3 timer 5 min, men vi brukte kun 2 timer 30 min. Da vi kom fram, tok vi flybuss fra flyplassen (10 euro pr pers), som viste seg å gå til havna («stopp nr 2»). Fra flyplassen til gamlebyen i Dubrovnik var det 19 km og tok ca 30 min langs en nydelig rute -«scenic road» – og deretter bort til havna 2-3 km.

Katamaranen skulle gå kl 15, så vi hadde god tid. Vi rakk faktisk en øl, og i nydelig sommertemp, var det bare helt fantastisk.

Katamaranen hadde 3 stopp før Brac (Miljet, Korcula og Hvar) og tok 4 timer. Det var en behagelig ferjetur med gode seter og full servering;) Vi har tatt turen et par ganger før, men da har vi reist ut på øya Lopud og vært der noen dager.

Nå gleder vi oss veldig til å komme fram til Supetar, hvor vi har tenkt å være minst i to uker. Værmeldinga for de neste 10 dagene er «berre lekker», så hvis den innfrir, kan vi ikke være på noe bedre sted.

‏Jeg har klargjort bed og krukker for våren. Litt gjorde jeg for et par uker siden, og resten gjorde jeg innimellom regnbygene nå i påska.

Som jeg skreiv om forrige gang har jeg brukt en del skjellsand i bed og krukker, i håp om å drenere jorda bedre. I tillegg har jeg fylt opp med jord og med kugjødselkompost. I slutten av april skal det plantes både blomster og grønnsaker.

I tillegg har jeg som nevnt kjøpt noen dyre settepoteter i år. De skulle stå i dagslys i 10-12 dager (det kommer nok til å kli litt lengre, men…), og de satte jeg også klart innenfor et vindu på hytta i dag.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Så får vi se.

Jeg har også et par fine rhododendroer på hytta. Den siste kjøpte jeg i fjor, og den ser heldigvis ut til å ha klart seg fint gjennom vinteren.

Og gressløken er alt i gang.

Så nå kan våren bare komme på Bamblekysten!

Det har ikke vært så mange solgløttene fram til nå, så da er det om å gjøre å gjøre det trivelig inne.

Og det har vi jammen hatt! I tillegg har vi hatt noen fine sammenkomster med søskengjengen min – minus de to som foretrakk sydlige breddegrader i år.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det ble ikke bare en middag sammen, men to. Veldig hyggelig! Det blir liksom mere ro over dagene og kveldene når det er slikt vær som nå – og desto hyggeligere å være sammen inne i godt lag.

Det har blitt noen turer også, og i dag la jeg veien mot Valle – en tur på ca 10 km.

Den beste veien dit er selvsagt kyststien, men ikke i dag. Da måtte jeg gått i gummistøvler og brukt kanskje dobbelt så lang tid som jeg brukte. I stedet kunne jeg gå tørr i joggesko og på den gruslagte veiskuldra det meste av veien.

På Valle var alt åpent – både matbutikken, isbaren, kles- og interiørbutikken og restauranten. Mannen hadde også et ærend til Valle, og siden han tok bilen, ble det bil hjem igjen.

Men før det ble det både tid til lunsj på restauranten der (Tapas) og innkjøp av en lampe vi trengte til stua på hytta. Den som hang der hadde Mannen nemlig klart å knuse da han holdt på med oppussinga.

Men vi ble begge fornøyde med ny lampe, da!

I morgen, søndag, drar vi nok hjem igjen. Den siste værmeldinga sier riktignok at det er en liten mulighet litt solgløtt, men siden vi snart drar til «den andre hytta vår», blir det greit å treffe unger og barnebarn som også blir å treffes hjemme nå på slutten av påska.

Men alt-i-alt altså: En fin-fin påske selv med litt trist vær.

I år hadde vi bestemt oss for å være hjemme i påska. Det er faktisk så lenge siden forrige gang at jeg ikke husker når det var.

Pga skoleferien og litt lettere også for en skoleleder å ta seg fri, har liksom påsken alltid vært en tid som ga anledning til å reise bort. Men nå når vi kan reise når vi vil, satset vi på en hjemmepåske i år.

Men fytti for et vær og for en værmelding! Og heller ikke lysning i sikte…

Vi dro ut på hytta på Ivarsand i går. Da var det heldigvis oppholdsvær, og jeg fikk både vasket litt innendørs og fyrt opp litt kvist og kvast utendørs. På kvelden koste vi oss inne – i nyoppussa stuedel. Mannen har jobba iherdig med «prosjekt bytte gulv», men som ble både «riv kledning og maleprosjekt». Resultatet er blitt kjempebra!

Etter at vi endte opp med familiehytta aleine har vi begynt å sette vårt eget preg på den – både utvendig og innvendig – og det er jo gøy.

Men altså: Været!? Jeg kjemper hardt med «bestille-flyreise-genet» mitt hver gang jeg sjekker værmeldinga… For ikke å snakke om da jeg våknet opp i dag tidlig og det lavet ned av snø.

Men vi kan vel egentlig ikke klage. Vi er ikke «stuck», og vi har ikke leid oss dyr påskehytte eller hotell. Vi har derimot kort vei hjem (10 min gange og 30 min med bil), så vi kan bare reise litt fram og tilbake når vi vil.

For hjemme er byen åpen og påskeklar. Kan være fint, det og;)