frifrajobbrestenavlivet

Siste del av helgen ble tilbrakt på hytta, og på søndag fikk vi besøk av mormorungene. Eldstemann ville så gjerne på en tur – og selvsagt gjorde mormor og han det. Han ønsket selv å gå opp på en topp i nærheten av hytta – og da gjorde vi jo det. På veien fant vi både vårblomster og en død måke. Begge deler var like spennende, selvsagt.

På den toppen vi gikk til er det kjempefin utsikt ut over havet – og vi ser omtrent  fra Langesund til Kragerø.

Ellers har jeg hatt hjemmekontor i dag. På skolen hvor jeg er engasjert har det vært  Konona-smitte hos noen elever, noe som gjør at det er hensiktsmessig med hjemmekontor for dem som kan. 
Godt det snart er påske – for nå har enkelte skoler og barnehager veldig mye jobb i forbindelse med smittesituasjonen, spesielt i Skien, ser det ut som. Da kjenner jeg også på hvor godt det er å ikke ha ansvar selv lenger. I denne Korona-tida må lederne alltid være på jobb og kan aldri ta helt fri. Melding om smitte kan komme fredag kveld og søndag formiddag. Da må de til å ringe rundt til dem som skal ha beskjed om karantene eller ventekarantene. Det kan ikke vente til mandag morgen. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så jeg er heldig som kan sysle med mitt – som akkurat nå handler om å komme med forslag til nye rutiner innenfor et spesielt område. Sånt liker jeg.

Avslutningsvis i dag legger jeg ved et bilde av et lite prosjekt vi prøvde oss på i går. Det var å grave opp ei lita furu som vi har behov for på hyttetomta vår. Siden det er ganske vanskelig å få slike furuer til å «sette seg», var det et poeng å få med mest mulig av jorda den stod i. Dermed ble bøtta vi hadde tenkt å sette den i, altfor liten og furua altfor tung (stod mest i leire). 
Da kom vi på at vi kunne jo sette furua på SUP-brettet mitt – som ikke er brukt til padling på noen år. Bare at det oppblåsbare brettet hadde så lite luft, at det knakk på midten når vi skulle bære det mellom oss.

Da kom vi på at vi kunne jo dra det ned til vannkanten og sende det på vannet inn til stranda – og så ta det derfra opp til hytta. Men det var bare det at vinden gikk feil vei, og «skyvet» altfor løst. Enden på dette prosjektet var at Mannen og mormorungen måtte kjøre ut med «banana-båten» for å hente brettet og taue det med seg inn. 
Men det gikk bra til slutt – og furua er planta der den var tenkt. 

Mannen og jeg dro på hytta idag. Dette blir andre gang denne vinteren at vi overnatter her ute, for det er Ikke noe vi pleier å gjøre i den kalde tida. Men det går jo helt fint – og er faktisk ganske trivelig. 
Dagen i dag har gått med til «kroppsarbeid« i form av rydding og samling av gamle etterlatenskaper av kvist og kvast – og bålbrenning. Snart er det forbud mot bålbrenning, så nå er det om å gjøre å benytte sjansen til å brenne noe av det som er blitt samlet opp. Det er nemlig veldig kjekt her på hytta, at vi har bratte lier ned på hver side, og der er det veldig fristende å «gjemme bort» kvist og kvast som det hender at vi skjærer bort – men det forsvinner jo ikke… Så idag fikk jeg tatt litt av det. 
Og så har jeg stengt av TV’n mellom oktober og april, så det er jo reint fredelig her.

Gikk en tur bort på Ivarsand i kveld. -Helt nydelig! Parkeringsplassen var full da vi kom, og mange folk koste seg på stranda – men nå har alle reist hjem. 
Regner med at påsken skal  tilbringes her – og akkurat nå kjennes det helt greit.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Syns de siste dagers hendelser med smittevernbrudda til nestlederen i AP og nå sist Erna, er bare så trist. På den ene sida syns jeg litt synd på dem, fordi de må bruke tid på å legge seg flate og unnskylde seg opp og ned i mente – men det hjelper jo så lite. Syns det er spesielt ille for Erna – og ikke minst flaut. Og det ble ikke bedre etter at hun stilte på TV-nyhetene i går kveld. Tenker spesielt på det hun sa at hun gikk helt surr i alle reglene og liksom ikke helt hadde hørt etter hva hun selv sa til oss andre. Det går jo bare ikke an?
Har både lest og hørt folk si at «hun er jo bare et menneske« og «det er lov å gjøre feil», samt det retoriske spørsmålet «hvem vil kaste den første stein» osv. Jeg syns ikke det går an for en statsminister (eller en AP-nestleder for den sakens skyld som i tillegg delvis må anses å være på jobb) å gjøre slike tabber. De må finne seg i å være forbilder for oss andre og kan ikke tillate seg å gjøre slikt. Det handler liksom ikke om å få en fartsbot…

Den som best uttrykte seg om temaet i går kveld syns jeg kommentatoren Aslak Eriksrud på TV2-nyhetene, gjorde. Han var så engasjert, personlig og «lyttverdig»- når han viste til kona si som akurat da var hos en venninne som fylte 50 år. Feiringen bestod i å drikke «ett halvt glass champagne» utendørs i hagen hennes »med polvotter på«. Eller dattera på 16 år som ønsket å feire bursdag med 8-9 venninner, men som pappa sa nei til,  fordi «Erna har sagt» maks 5 på besøk hjemme. Eller sønnen på barneskolen som ikke hadde fått invitere bestekompisen i nabohuset til sin bursdag – fordi han ikke tilhørte samme skolekohort. Hvordan skal vi kunne tro på Erna framover nå? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ellers er spenningen stor i Grenland i ettermiddag – for om det vedtas nedstenging eller ikke. Jeg tror det blir – noe jeg syns er  veldig trist og usikker på om hjelper. Da burde det kanskje vedtas helt portforbud? 
Jeg har hatt fri i dag og har brukt formiddagen på spinning (siste gang på en stund?) og litt handling av produkter jeg gjerne vil ha i hus. Mest av alt handler det om noe »utstyr» til veranda`n – i tilfelle hagesentrene også stenger.

Har også lyst til å dele et bilde av noen snøklokker – som har stått sånn som dette i et par uker på hjørnet av porselensbygget (ved brukthandelen og Sats). Jeg har gått forbi dem mange ganger – og syns det er så fascinerende hvordan noen blomster bare trosser vær, vind og dårlig stell – og likevel blir så vakre.

I går fikk vi til og med vært på teater – på forestillingen «Arbeiderpartiet – the musical» som går på Teater Ibsen på Klosterøya i Skien. Forestillingen var veldig artig og hadde mange gode poeng. Stykket tok for seg AP`s «storhetstid» og Gerhardsson opp mot dagens situasjon med lave tall på på meningsmålinger – og frustrerte tillitsvalgte. Det var ikke alt som fenget meg like mye, men jeg kjente meg godt igjen etter mine 25 år som mer eller mindre aktiv i AP.  
 

Smittevernmessig var jeg imponert over Teater Ibsen: De tok i mot oss da vi kom, fikk navn, og fulgte oss til et eget bord i foajeen som vi beholdt også i pausa. Da vi skulle inn og ut av salen, gikk vi inn i puljer. I salen satt alle på annethvert sete. Genialt! Det eneste minuset var at det ikke var mulig å få et glass rødvin – som jeg hadde lyst på siden jeg slapp å kjøre. Men den nasjonale spiseplikten gjør alkoholservering vanskelig. – Men det føltes altså veldig bra å kunne oppleve en teaterforestilling igjen!

Og så er jeg veldig glad for at treningssenteret fortsatt er åpent. Der stikker jeg innom når jeg kan, og selv om det er vår og lettere å være ute, gruer jeg meg til den dagen det blir stengt igjen. For det skjer vel snart her også?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går deltok jeg på Teamsmøte i Kontrollutvalget i Porsgrunn og deretter fikk jeg gått meg en tur. Jeg holder meg på tørre gangveier og trygge turstier for tida og valgte å gå hjemmefra og oppover mot Flåtten. Jeg tenkte jeg skulle gå ned Flåttenbakken til Herøya og så hjemover på gangveien langs Gunnekleivfjorden. Men da jeg kom midt i Flåttenbakken så jeg en vei inn til høyre, i retning nord, jeg ikke hadde sett før. Det var til og med en slags «lysløype». Jeg prøvde den – og endte opp helt øverst i Rådyrveien i Porsgrunn. Derfra tok jeg avstikkere jeg ikke hadde gått før – bla ut på pynten over veien ved Gunnekleiv.

På stien i skogen gikk jeg omtrent rett på en pose med hundedritt som var hengt opp i et tre. Jeg skjønner altså ikke hva folk tenker på/med når de gjør det?

Ellers har jeg vært på jobb i dag og skal også på jobb i morra. Jeg hadde jo egentlig avtalt å jobbe 50% fram til påske – og hadde da bare noen få dager igjen, men i dag ble jeg spurt om å ta en måned til. Det svarte jeg lett «ja» til. Jeg får jo ikke reist noen plass enda likevel – og kan like gjerne gjøre litt nytte for meg.

Idag er livet ganske lyst igjen – til tross får dårlige Covid-19- tall og vaksine-vent. Sola skinner, og jeg har fri! 

Jeg syns det er gøy å kjøpe de billige påskeliljene og plante i potterpå veranda`n. Det er mye glede for få kroner. Nå er det jo meldt fint vær hele uka, så disse her tenker jeg springer ut om kort tid. Og jeg har flere!

Jeg fortalte i går at den lille prinsessa vår skulle sove over fra i går til i dag – og det var stor stas. I tillegg sov hun hele natta og vel så det. Bestefar kjørte i barnehagen og mormor kunne dra på trening og starte dagen slik hun liker best.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I ettermiddag har jeg hørt på pressekonferansen til Legemiddelverket og Rikshospitalet – om AstraZeneca og dødsfall. Når jeg hører på sånt om dagen er jeg på leit etter positivt innhold – og det syns jeg at jeg fant i dag også. Hovedsaklig handler det om at de tre norske helsearbeidere som fikk blodpropp, hvorav en er død, at alle tre har fått svært sjeldne bivirkninger, de er usikre på sammenhengen selv om alle tre nettopp hadde fått vaksinen, det er 17 milioner europeere som har fått vaksinen og kun noen få som har som har fått alvorlige blodpropp – færre enn det man forventer i den allmenne befolkningen. Flere land har også valgt å fortsette med AstraZeneca. 

I likhet med mange andre tror jeg vaksine er det eneste som kan få oss gjennom denne pandemien, så jeg håper vaksineprogrammet kommer til å gå som planlagt. De aller fleste av de 1000 i Norge som nå har rapport til legemiddelverket at de har fått bivirkninger etter første vaksine, har «normale« bivirkninger. 
Jeg har trua.

I går kom mormorungene innom en tur på formiddagen. Det var for at mamma`n skulle få seg en løpetur. Mormor hadde heldigvis fått vært på spinning på Sats. Det første mormorungen på snart fem spurte om da han kom inn døra, var om vi kunne ha søstera fra søndag til mandag, sånn at mamma og han kunne ha litt aleinetid. I følge mamma`n var dette noe han fant på sjøl akkurat nå. Men etter å ha tenkt meg om noen få sekunder, svarte jeg at det gikk fint. Både mormor og bestefar hadde fri på mandag. Jeg må også ærlig innrømme at jeg da så fram til en rolig lørdagsettermiddag og kveld. 
 

Men det tok ikke lang tid før han ombestemte seg. «Kan jeg overnatte hos dere i dag?» Når jeg prøvde å si at vi hadde jo en avtale om morgendagen og søstera – og at det da ble litt vanskelig å få til begge deler, ville han ikke høre på det. Han ville overnatte hos mormor og bestefar IDAG. 
Mannen og jeg skulle jo ikke noe og hadde egentlig ikke noe god grunn til å si nei til overnatting. Jeg kjente bare at det kunne bli i meste laget – så jeg opprettholdt «neiet» gjennom dagen. Det var ikke lett – og jeg tror det er første gang jeg har klart å si nei til et sånt spørsmål fra mormorungen. Men det ordnet seg – og vi skiltes som gode venner. Dessuten hadde han og mamma planer om tur til Badeparken.

Så det mormor gjorde i går ettermiddag da besøket var reist hjem (og siste innkjøp unnagjort og leiligheten rydda og støvsugd), var å sette seg på veranda`n med pels over beina, vin i glasset og lørdagens opptak av Ukeslutt på ørene. Noen ganger er det bare nydelig å sette seg ned helt aleine sånn. Seinere på kvelden laga Mannen middag, og jeg fortsatte med å gjøre ingenting.

Nå er søndagen kommet og vi skal snart ut å hente 2-åringen for å ha henne til i morgen. Det blir fint – men definitivt full rulle! 

I går var det bursdag i familien, der minstemann ble hele 2 år. Mormor og bestefar var så heldige å bli bedt og utgjorde i grunnen hele selskapet sammen med mor og barn. I disse Korona-tider kan man jo uansett ikke være så mange, men vi som var der var enige om at vi hadde hatt det fint. Og som snart-femåringen sa, der han satt i trusa og spiste kake: «Det her var jammen en bra bursdag». Han hadde sluppet å ta på seg både skjorte og bukse. Bursdagsbarnet var også veldig fornøyd – både med gavene og gjestene, så det ut som. Hun ble også lettkledd etter hvert.

Idag er forøvrig livet lettere – bare på grunn av at uværet har blitt borte. Jeg har skrevet før at jeg nok er litt over gjennomsnittet værsjuk og blir rett og slett gretten, dersom gråværet setter seg over flere dager. Men denne gang skulle det kun vare et par dager – og det gjorde det. Riktignok var det tett tåke da jeg gikk bort på trening i dag tidlig, men den lettet etter hvert. Av og til kan tåka gi gode billedmotiv – som idag:

Så må jeg fortelle om en litt rar opplevelse jeg hadde i går – på Messenger. Jeg fikk en melding fra ei venninne jeg hadde i California da jeg bodde der i 75-76. Hun heter Jenny, jobber som musikklærer – og vi har truffet hverandre igjen de seinere årene – på Facebook.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det kom en melding fra Jenny som var sånn:

»Hi Bente»

Jeg: «Hi Jenny»

Jenny: »Are you free at the moment?»
Jeg: ? What did you have in mind?»

Jenny: «I need to get a Google play gift card for my niece. It`s her birthday. Can you purchase Google plan gift cards $100×3 each at a nearby store around you or via HTTPS://……I`m having an  issue with my bank. I contacted my bank and they told me it would take a couple of days to get it sorted. I would reimburse you when I get it sorted soon. I would have preferred to call you, but can`t recieve or call now with my line»

Jeg skvatt i stolen og tenkte Hva i all verden? Hun ville aldri spurt meg om sånt! Jeg var litt usikker på hva jeg skulle gjøre nå, men jeg valgte bare å svare:

»I`m sorry, but I can`t help you with this»

Jenny: «Ok»

Så hermed er du advart, dersom det skulle dukke opp slike meldinger hos deg. Dette må være et meget kreativt svindelforsøk – når de sender melding fra en du kjenner og ber om penger…

Forøvrig er det fredag i dag – fortsatt den beste dagen i uka. Jeg fikk trent i dag tidlig (intervall løpeøkt på mølla), har vært noen timer på jobb – og har tenkt å slappe av resten av dagen og kvelden.

God fredag!

Idag er det et skrekkelig vær ute. Det blåser frisk bris 8 meter fra sør (= rett på terrassen vår), er 1+grad og striregner. Jeg skulle egentlig vært fysisk på jobb i dag, men det ble et Teams-møte hjemmefra i stedet – og jobb i morra. Selv om jeg ikke har noe å klage over – som ikke behøver å gå ut en gang for å komme til bilen i garasjen, kjente jeg det var godt å slippe å måtte ut i det hele tatt. Har planer om å gå en tur til den lokale bakeren «Ikke bare brød» litt seinere, men vi får se. Kaffe i nyinnkjøpt kopp smakte i hvert fall særdeles godt ved kjøkkenbordet.

Men i dag er en stor dag – for den yngste mormorungen har bursdag og blir hele 2 år. Det må feires, må vite – og selvsagt på dagen, i følge mamma`n. Pappa`n er på jobb i Nordsjøen og mamma`n jobber seinvakt i barnehagen, så mormor må trå til å hente i barnehagen. Da passet det bra at jobbdagen i dag ble redusert for mitt vedkommende. Det blir stas å hente både henne og broren i barnehagen. Så blir det feiring når mamma`n kommer hjem.

Det er en utfordring å kjøpe pakker til barn nå for tida, syns jeg. De har jo alt? Jeg spør alltid om det er «noe de trenger», men det gjør de jo sjeldent – og sikkert heldigvis for det. Men vi fant da på noe, Mannen og jeg.

I går kom det noen oppmuntrende meldinger når det gjaldt vaksinering. Det er ikke alltid man er glad for å være over 60 år, men når det kommer til Covid-19-vaksine er det visst en fordel å være gammel. Likevel er vi ganske langt ned på lista – etter alle med underliggende sykdommer i alle aldersgrupper. Men hvis det blir som det ser ut nå, blir vi vaksinerte i mai. Hurra!  
Men bildet endres hele tida – og akkurat nå er »Siste» på NRK.no at Danmark stopper all vaksinering med AstriZeneca, fordi flere har fått blodpropp – så vi får se. Her handler det om å holde humøret og trua oppe!

Ha en fin torsdag!

På bakgrunn av tips fra en god venn har jeg gått til anskaffelse av lettvinte smoothie-blandinger fra frysa på Kiwi. Denne har en basis av eplejuice med en blanding av bla grønnkål, ingefær, banan mm oppi. Legger ved et bilde av posen:

Idag har jeg fri og har tenkt meg på en løpetime på Sats på morningen, så da passer denne raske blandingen helt perfekt før trening.

Egentlig liker jeg best å lage smoothien fra bunn av – gjerne med en basis av youghurt naturell, banan og frosne bær. Det er jo veldig lettvint, det også – og gir en god metthetsfølelse.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Egentlig skulle jeg jobbet i dag og hatt fri i morgen, men så passet det bedre for jobben at jeg gjorde motsatt. Hadde dette vært for et halvt år siden da jeg jobbet full, hadde en sånn «plutselig fridag» på en hverdag vært helt himmelsk å få. Nå kjenner jeg mere på at jeg burde jo hatt en plan for dagen? Hva skal jeg gjøre en hel dag? Jeg vet det høres helt sinnsykt ut. Jeg gleder meg til at våren skal komme og jeg kan holde på ute på terrassen eller få meg noen prosjekter på hytta. Jeg tror ikke jeg er skapt til å ikke gjøre noe…. (nå kan det hende jeg sier noe dumt og at det detter inn noen oppgaver fra feks barna mine eller Mannen;) Men foreløpig har jeg det altså helt topp i halv jobb fram til påske. Jeg er også veldig takknemlig for at treningssenteret er fortsatt holder åpnet og har gruppetimer som jeg liker godt. Har satt meg opp på en time i kveld også….

Nå er det om å gjøre å nyte siste rest av den første våren før «vinter nr 2» kommer i morgen. 

Smittetallet i Norge øker dessverre, så kanskje man skal vurdere å reise til et sted med lavere smitte? I dag før vi følge med på nyhetene om hvilke nye tiltak som settes inn – og ikke minst om ny/endret vaksinestrategi. Jeg syns det er litt forvirrende å lese tallene om vaksinering. I det ene øyeblikket får vi vite at vi ligger godt an i europeisk målestokk, og i de andre ligger vi blant de med lavest andel vaksinerte. Tror jeg må bruke litt tid i dag på å oppdatere meg på dette temaet også.

God tirsdag!

Da kan vi skrive «check» for et døgn med mormorungene. Når de er her,  hender det at jeg tenker på ordtaket «En er som ingen og to er som ti» – og tenker det er mye sant i det. Den eldste mormorungen på snart fem er jo veldig vant til å ha mormor og bestefar for seg selv, så selv om han gjerne i utgangspunktet vil ha med seg søstera si hit, blir han mer usikker når det blir sånn. Da har han et stort behov for oppmerksomhet helst hele tida, akkurat sånn han er vant til når han er her aleine. Så etter noen høylytte uoverensstemmelser mellom de to, valgte mormor å ta med seg minstemann ut på tur. Den store lekeplassen i rådhusparken er et fint mål for en ettermiddagstur. Som sagt, så gjort.

Minstemann storkoste seg og måttet lokkes med hjem – med løfte om å bade og å leke med storebroren. Da vi kom hjem hadde storebror fått kose seg i reisesenga – med IPad og godteri. Da hadde også bestefar fått ro og fred – og kunne se på VM på ski. 

Nå var det snart kvelden og leggetid, og det gikk faktisk kjempefint med minstemann og reisesenga. Storebror ga den fra seg – og mistemann la seg faktisk rolig ned og sovnet der med en gang – og sov hele natta. Storveis! Storebror fikk være oppe litt lengre og fikk spille spill med mormor og bestefar. Og til og med kom onkel på besøk og ble med på spillet. Da koste femåringen seg veldig – og særlig da han vant.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag var det litt surt og kaldt, men vi fant ut det var lurt å ta en tur ut i dag også. Vi valgte samme mål som i går: Lekeplassen i rådhusparken. Gøy! Mormor tok 2-åringen i trilla med pels og pledd, og bestefar tok snart 5-åringen på sykkelen. 

Det gikk et par timer, så tenkte vi det var på tide å få dem hjem til foreldrene. For å få dem med, måtte vi lokke med pølser.

Så var det tid for å få dem hjem, og bestefar tok på seg kjøringen. Da fikk jeg ryddet og støvsugd leiligheten, samt gått meg en tur i skogen. Det var deilig – og det er også deilig å kjenne at selv om det oppleves som veldig intenst når de er her og en føler seg ganske «blåst», så tar jeg meg raskt inn igjen bare jeg får pustet litt – som når jeg er på tur i skogen helt aleine.
 

I Porsløypa i dag var det mest bart, men også litt is. Bildet her viser forholdet mellom is og bart, slik jeg opplevde det. Men hvis værmeldinga nå stemmer, skal det visst komme snø igjen på onsdag-torsdag, så da får vi se.
 
Ellers hørte jeg Erna Solberg sin ekstra pressekonferanse i kveld der hun sa at vi må forberede oss på «den siste motbakken» og kanskje enda strengere tiltak enn vi har hatt til nå – men at vi i mai kan begynne å leve mer normalt igjen. Hun lover oss «masse vaksine» i løpet av april og at alle voksne ska ha fått tilbud i løpet av sommeren. Well, let`s hope at dette marerittet av en pandemi snart er over… Jeg vil ut å reise – mer.