frifrajobbrestenavlivet

i dag har jeg vært på jobb igjen, så da ble det en gåtur etter jobb – fremdeles mens sola var oppe. Jeg hadde egentlig planer om å gå i Porsløypa på skogssti, men fordi det begynte med veldig variert underlag – både is, snø, søle og bart, valgte jeg en runde rundt Ånnerød, der jeg går på veien. Må innrømme at jeg er blitt litt pinglete etter at jeg datt på is på Årdalsåsen for et par uker siden.

Men det som var helt ille var alle munnbindene som lå langs veien! Jeg begynte å telle – og kom til et antall på mellom 15 og 20. – Og da snakker vi ikke akkurat om «bynært« område, men relativt landlig på Vessia. Hva tenker folk på/med når de kaster fra seg munnbind sånn? Jeg er egentlig en som pleier å plukke opp søppel når jeg går, men etter Koronan, har jeg nesten sluttet. Og særlig plukker jeg ikke opp munnbind. Lurer på om «noen» vil ta en ryddeaksjon snart? I år vil det nok heller ikke være nok med en Rusken, men det behøves jevnlige ryddeaksjoner gjennom hele sesongen. Heldigvis var det ingen munnbind å se i skogen.

Apropos munnbind og Gran Canaria: Der var det påbudt med munnbind også utendørs, dersom du ikke kunne holde avstand på 2 meter. Pga det var det ingen som kastet munnbindene langs veien eller andre steder. De hadde jo bruk for dem. (Men jeg skal ikke foreslå tilsvarende munnbindregel her hjemme altså…).

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

På turen i dag fikk jeg telefon fra mormorungen. Han hadde blitt hentet av onkel i barnehagen – og han var blitt hentet «tidligst av alle«. Nå var de på vei ned til mormor og bestefar, men ingen av oss var hjemme. Da ble han veldig morsk, men det ordnet seg relativt raskt. Bestefar kom først, så mormor. Han hadde fått ny cap av onkel – og den var han veldig stolt av.

I morgen kommer både han og søstera tilbake for overnatting – selv om han gjerne kunne tenke seg å bli igjen i dag også. 

i kveld laget jeg en god middag, må jeg sjøl si: Ovnsbakt skrei, baconterninger, ertepuré, rotmos, brokkoli, potetbåter – med rødvin til. Nam!

Så er det bare å nyte fredagskvelden – den beste kvelden i uka – fortsatt.

Jeg har avtale med mormorungen at han bare man ringe til oss, dersom han har lyst til å komme på besøk til mormor og bestefar. Han er også blitt vist hvordan han sjøl kan ringe, dersom det skulle være behov for det. Så på søndag ringte han og lurte på overnatting. Siden både mormor og bestefar skulle jobbe på mandag, passet tirsdag best. Det var greit, for tirsdag var jo bare «to dager til». 
Så da hentet jeg han i barnehagen i går og tok han med hjem. Han hadde bedt meg komme før «to-maten», så det gjorde jeg selvsagt. Da hadde jeg laget klar en rundstykkedeig hjemme, så vi kunne trille ut og steke noen rundstykker i stedet for to-mat i barnehagen. 
Da bestefar kom fra jobb, bestilte han sykkeltur bort til yndlingskafeen, der kakao med marshmallows er fast bestilling. Han manglet vanter og ei litt tynn lue til å ha under sykkelhjelmen, så da måtte jo mormor skaffe det. Han ble kjempefornøyd med den anskaffelsen.

Så ville han sove i senga sammen med mormor, siden lillesøstra hadde ligget der forrige gang. Det gikk fint – og vi brukte god tid på morningen før han ble kjørt i barnehagen. Bestefar måtte jobbe i dag også, så da var det bra at mormor hadde fri.

Resten av dagen i dag gikk til vinduspuss (jeg ble ferdig med alle!), husvask, tur opp til Osebakkstranda med innlagt besøk på Harmoni bakeri for å kjøpe godt brød – og en spinning-time i kveld. Alt i alt en sånn produktiv dag som jeg liker.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ellers har kritikken mot Solberg-regjeringen fortsatt utover dagen etter innrømmelsene i går kveld. Jeg syns faktisk litt synd på Erna da hun stilte på pressekonferansen i går kveld. Jeg syns hun så skikkelig sliten ut. Jeg tenker at nok er nok.

Forøvrig stiger jo smittetallene rundt omkring – men foreløpig ikke i Porsgrunn, der vi er »på grønt» for tida (= under 25 smitta pr 100.000). Det er skikkelig deprimerende Koronatall altfor mange steder – og spesielt i Oslo. Norge har i dag 94,9 pr 100.000 (ref VG). Som jeg har skrevet før, er jeg muligens over gjennomsnittet interessert i smittetall og følger spesielt med på talla i Kroatia og Spania. Da så jeg noe rart på VG-oversikten i dag:

Spania hadde en graf som pekte nedover? Antallet nye smittede ble oppgitt som minus 50.560! Antallet smittede pr 100.000 hadde plutselig blitt halvert! Jeg fant ut ved å søke litt videre at det skyldes en «dobbelt bokføring» av samme smittetilfeller i området Katalonia. Så sånt kan også skje – altså en positiv vending for Spania sin del. Det er jo lov å håpe at det oppdages flere feilføringer. 

Når det gjelder Kroatia som vi håper å dra til snart, har de også hatt en økning den siste uka. De begynte også å nærme seg 100, men nå stiger antallet igjen. Og reisa vi hadde bestilt med Norwegian 6.april er blitt kansellert… Første direktefly til Split er nå satt opp til 4.mai. Vi har ombooka til 5.mai.. Så får vi krysse fingrene..
 

Som de fleste andre følger jeg med på krangelen mellom Molde-ordføreren og «Oslo» om hvem som har håndtert Korona-situasjonen dårligst eller best. Molde-ordføreren mener at ordfører Raymond i Oslo har håndtert Korona-situasjonen så dårlig at han ikke bør «belønnes» med en forfordeling av vaksiner til Oslo-folk. I dag kom det også fram at ordføreren i Molde hadde vært i kontakt med en av statssekretærene til Erna Solberg før han gikk ut med budskapet sitt. Dette kan derfor bli en rikspolitisk sak som kan få betydning for valget til høsten. -Fint for mitt parti, men ikke fullt så bra for Høyre, vil jeg tro.

Da begynte jeg å tenke på ordtaket «Når krybben er tom, bites hestene». Det syns jeg passer veldig bra på dagens situasjon. Diskusjonen og krangelen om hvem som skal vaksineres som nå har oppstått på ulike plan – mellom by og land og ulike regioner, kommer jo fordi vi har fått altfor få vaksiner! Den hadde jo aldri oppstått dersom tempoet på vaksinering hadde blitt sånn som Fhi og regjeringen først la opp til?  Jeg husker da jeg var på legekontoret for å ta Korona-testen før jeg skulle dra de tre ukene til GC i januar-februar, at fastlegen sa til til meg: «Er det ikke litt risikabelt at du drar nå; tenk om vaksineringen i din aldersgruppe kommer mens du er vekk». Jeg sa til henne at det trodde jeg ikke ville skje, men jeg tenkte jo etterpå at kanskje hun hadde rett? Hun var jo lege.. Jeg hadde bare lest om rekkefølgen og sett at aldersgruppen 55-65 kom ganske langt ned på lista. Dessverre fikk jeg rett – og ikke fastlegen min.

Jeg tenker sånn at det er helt riktig at der smittetrykket er høyest – og har vært det over tid – bør få flere vaksiner enn vi som bor i regioner med lavt smittetrykk. Det tenker jeg er solidaritet – selv om jeg selvsagt venter med lengsel og smerte at det skol bli min tur. Idag er det pressekonferanse om vaksinestrategien kl 14. Det kan kanskje bli litt spennende?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne uka jobber jeg kun mandag og fredag. Luksustilværelse! Så nå tar jeg først en treningstime på Sats, så litt vinduspuss – og så skal jeg hente den eldste mormor-ungen i barnehagen. Han bestilte henting «før to-maten», så da gjør jeg nok det. Så da blir det full rulle resten av dagen og kvelden. Gleder meg!
 

Dette er et kjøleskap som har drevet inn på «vårt» skjær i løpet av vinteren. Det mangler hyller og dør, men ligger der med tre vegger og motor. – Rimelig tungt å flytte på, men vi skal nok få det bort ved hjelp av «Banana» (en båt som vi har) neste gang vi kommer ut.

Det ser ikke pent ut, og det er litt ille at sånt flyter inn. Det er jo alltid sånn når snøen smelter og vinterstormene har gjort seg ferdig, at vi må plukke opp mye skrot som har kommet inn på strendene – men tror ikke vi har måtte plukke opp et kjøleskap. 

Men da må jeg innrømme at jeg selv, som lita jente, vokste opp med at det var helt normalt å kjøre ut på sjøen og kvitte oss med det som kunne sekke (=synke). Den gang fantes det ikke søppelkasser i nærheten av hytta, kildesortering var ikke påtenkt og det var lenge til man kunne få noen kroner for å pante vinflasker på polet. Vi hadde i mange år dessuten ikke bil og måtte ta Valleruta tur- retur Brevik – eller få skyss med en hyttenabo som hadde kogg og ofte kjørte hjem på søndagene. Det var derfor ikke noe tema å ta med søppel hjem. 
Så da var det andre løsninger som måtte brukes, og pappas løsning var å dumpe ting til sjøs. Jeg husker jeg syns det var gøy å bli med ut på vannet og fylle vann i flasker og annet som kunne fylles og se det synke. Andre tunge ting som sakk, ble også kastet. Jeg skjems av å tenke på det – men den gang var det helt normalt. 
Jeg tenker derfor med gru hvordan havbunnen ser ut langs kysten vår, for dette kan jo ikke bare ha vært et fenomen på Bamblekysten…. 
Men jeg kan altså ikke huske vi kastet kjøleskap – men så hadde vi jo heller ikke det på den tida. Den gang var kjøleskapet ei bøtte i et tau som hang ned i brønnen som vi var så heldige å ha bak hytta. I brønnen var det kaldt. Når jeg skriver dette, høres det ut som om det var for 100 år siden, men så er det kanskje bare 50;)

Så til noe hyggeligere..

Også i dag ble det et helt supert vær på hytta. Jeg tok faktisk sesongens første joggetur rundt Elvikveien i kortbukse og joggesko. Det gikk fint – men jeg drøya bading idag.

På vei hjem dro vi innom mormorungene. Minstemann var ikke helt ferdig med middagen, men hun har allerede lært seg trikset om hvordan få i seg kun suppa og la makaroniene ligge igjen.

Vi hadde egentlig planer om kun en overnatting, men etter dagen i går fristet det ikke å reise hjem. Vi fikk varmet opp hytta, spiste god mat og våknet opp til en helt nydelig morgen, så det var jo bare å bli.

Jeg valgte å ta en snartur hjem på morrakvisten, for jeg hadde glemt laderen til klokka mi ( og det er jo tilnærma krise) – og så fikk jeg tatt tran. (Ja, jeg vet…)
Det meste av dagen ellers gikk til å brenne avkapp fra busk og trær som vi hadde «spart på» i haugevis av år. Jeg trur Mannen kanskje tror at kvist og kvast blir til jord i løpet av rimelig kort tid, men det skjer jo ikke. Derfor var det helt topp å få tatt et røsk i dag, mens marka fortsatt er veldig våt. Vi har nemlig en veldig dårlig erfaring fra bålbrenning en gang, og etter den gangen er  vi blir veldig forsiktige med sånt.

Etter bålbrenninga var jeg så svett og varm at det fristet med en dukkert i sjøen. Som sagt, så gjort. Det var selvsagt kaldt, men gjorde godt. 
 

I går skreiv jeg litt om hyttesameiet vårt – som har pågått i nesten 30 år. I ca 20 år var vi fire søsken som delte, så ble vi tre og nå er vi to. Vi er veldig stolte av dette sameiet og har fått mange spørsmål opp igjennom årene om hvordan det har vært mulig å feriere sammen  hele gjengen, uten å dele sommeren i flere deler. Neida, vi avtalte i stedet felles ferie hvert år, sånn at vi kunne være her samtidig. Da ble det jo ferie i juli på alle. Særlig ungene våre lurte på om det var noen andre på hytta når vi skulle dit. Når vi prøvde å si st det er vel hyggelig å være litt aleine, var de sterkt uenig i det. Da ville de ikke på hytta. Her bodde vi på ett soverom hver – med dobbeltseng under og doble køyesenger under taket – 4 og 5 på hvert rom. Så hadde vi 2 kjøleskap – to familier delte hvert sitt (men jeg trur vi starta med ett og en hylle til hver). 

Hytta er som nevnt 80 kvadrat og er bygget på skrått fjell. Den ser ut som om den har 2 etasjer, men det er kun en inngang nede med to sovealkover uten full takhøyde. Hytta ser derfor større ut enn den er. Men den er nykledd, og nå er også alle vinduene skifta. Ny terrasse er på gang. 

I et sameie må vi bli enige om hvilke prosjekter som skal gjøres, så derfor tar det noen år å komme i mål. Hvert år har vi hyttemøte med møteleder og referatskriver, der vi går igjennom «pågående og planlagte« prosjekter. Det har for oss vært avgjørende for å få alt til å gli så smooth som mulig. Det gjorde vi også i fjor, som var den første sommeren vi bare var to familier.

Denne fredagen har vært helt fantastisk. Etter en spinningtime på Sats dro vi derfor ut på hytta på Ivarsand. Her pleier vi bare å ta dagsturer på vinteren – men nå har vi bestemt oss for å bli til i morgen. Det har vi aldri gjort før i februar , for vår hytte er en typisk sommerhytte. Vi har riktignok i seinere år fått innlagt varmt og kaldt vann, men har valgt å ha dusj ute. Den tar vi ned når sesongen er over. Vi har heller ikke peis. Men når sola skinner og gradestokken kryper opp til 12 grader i skyggen, fristet det å bli over. Så vi prøver.

Hytta har vi nå sammen med min lillesøster. Vi startet med å bygge hytta sammen, fire søsken og mamma, ca i 1992. Det var på bakgrunn av at hytta vi hadde på stranda på Ivarsand fra 1960, ble revet til fordel for «allmennheten». Vi fikk da erstatningstomt like i nærheten. Etter at mamma døde i 1998, fortsatte vi fire søsken samboerskapet på hytta. Vi tilbrakte alle somrene sammen i storfamilien – med oss søsken++ og våre barn. Alle hadde det supert – og vi var på det meste 8 voksne og 10 barn – på 80 kvadrat og samtidig. Barna fikk være inne, og vi voksne måtte sitte ute. I all slags vær – sånn som norske somre er. Men vi hadde alle til tider båt som vi kunne stikke av i, hvis det røynet på. Men det gjorde det sjeldent. 
 

Ca i 2009 valgte broder’n å gå ut av sameiet og heller bygge seg egen hytte – men like i nærheten av oss (og absolutt gangavstand). Tror det var året før Didrik vant den norske MGP, for da fikk vi andre igjen på «gamlehytta» smake litt på kjendis-statusen Didrik plutselig fikk. Da opplevde vi nemlig at småjenter snek seg opp lia her – med parfymerte lapper og blomster. Artig for oss. I fjor valgte mellomsøster å trekke seg ut, så nå et vi to igjen het – men har et like godt søskenforhold alle fire – akkurat som før. Det er noe jeg setter umåtelig pris på. 

I ettermiddag gikk jeg meg en tur i området her – og bla ut på det vi kalte «Odden». Der er det nydelige svaberg og supert å bade. Da vi var barn og ungdom var vi mye het ute og på det vi kalte «Fjellet», for å komme litt ut av synet for foreldrene våre. Det var en fin tid – og absolutt alle ferier og helget fra påske og fram til august ble tilbrakt her.
 

Idag fikk jeg faktisk endelig pusset noen vinduer OG begynt på litt hagearbeid på terrassen. Pusse vinduer er et nødvendig onde når du har vinduer «overalt» – mens hagearbeid er en lykke å begynne med. Jeg kan ha tendens til å begynne litt for tidlig med det siste, fordi det gjerne kommer noen fine vårdager altfor tidlig – og så vinter igjen etterpå. Jeg husker jeg fikk et råd en gang om å ikke plante sommerblomster ute før etter 17.mai – men det er jo veldig lenge å vente, da… Nå kan man jo også kjøpe løkblomster å sette ut på våren. Det kunne vi ikke før. Da måtte vi plante løkene på høsten. Så disse går det an å begymen med, samt klippe bort litt vissent og rydde litt, slik jeg gjorde i dag. Deilig arbeid!

Da jeg holdt på med vinduspuss og hagearbeid i dag hørte jeg på en veldig interessant podcast på NRK med  Tore Sagen. Han hadde en samtale med lege og forsker Henrik Vogt: Hva er long Covid? Hvem får det og hvordan blir man frisk? Dette satte mange ting i perspektiv og var kjempespennende! Anbefales, hvis du er interessert i temaet (og det er vel de fleste).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I natt hadde vi de to mormorungene på overnatting. Minstemann på snart 2 har bestemt seg for at hun ikke skal sove i reisesenga (da hopper hun ut), men ved siden av mormor. I tillegg må mormor ligge ved siden av henne helt til hun har sovna – og det kan ta en times tid. I denne tida ligger hun og skravler i et eneste kjør. Det er bare så fascinerende – og jeg skjønner jo bare halvparten, men vi fører en helt grei samtale, tror jeg. Ikke fullt så sjarmerende var det da hun lå og sparke og vrei seg hele natta – og var lys våken sånn cirka 0520. Men hva gjør vi ikke for disse to? Han andre var en smule fornærma for at ikke han fikk ligge ved siden av mormor, for det hadde vi egentlig avtalt før søstera også skulle overnatte. Bestefar skulle så tidlig opp. Men alt i alt gikk det fint – og mormor hadde jo fri hele dagen.

Idag har det blitt en gåtur rundt Lahelle før en time med pilates på Sats i kveld. Og så blir det definitivt tidlig kveld.
 

Når bestefar har bursdag, må det inviteres til bursdagsfest.  Når bestefar ønsket seg bløtkake, var det lett å innfri – så lenge jeg hadde fri hele dagen og dessuten elsker jeg kremkaker sjøl. Så jeg startet dagen med å bake sukkerbrød basert på en oppskrift jeg har etter min mamma. Da skal sukkerbrødet settes inn i kald ovn. Jeg burde kanskje hatt valgt en kakeform som var en størrelse mindre enn den jeg valgte – for å få kaken enda høyere – men det gikk fint å dele den i to (men hadde ikke gått å dele i tre). Favorittfyllet fra gamle dager, når jeg dreiv og bakte bløtkaker stadig vekk, var vaniljekrem og banan. Så det valgte jeg i dag også – og etter min smugsmaking på fyllet, ble det godt. Bunnen dynket jeg med eplejuice. Til sist ble kaka dekket med masse krem, sjokoladehjerter og kiwi. Det tror jeg mormorungene vil like.

Så bakte jeg kanelsnurrer. De ble ikke så verst, de heller.

Før pynting av bløtkake rakk jeg en times tid på Sats. Det ble 56 minutter delt mellom løping og gåing – 7 km. Jeg synes det er helt perfekt å starte dagen med trening når det ligger til rette for det. Da får jeg både en mentalt og fysisk god start.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så til et innspill om noe helt annet…

Da jeg stod på mølla hørte jeg litt på debatten på politisk kvarter mellom vår ordfører Robin Kåss og  ei annen fra AP jeg ikke husker navnet på. I tillegg deltok ei med kompetanse fra rusfeltet, skjønte jeg. Forslaget til ny rusreform opptar meg, og jeg er ikke enig i forslagene slik de ligger nå. Jeg håper derfor ikke at disse blir vedtatt til våren når forslagene skal behandles i Stortinget. Jeg er enig i at politiet ikke skal ta fra eller straffe de slitne, gamle rusmisbrukerne når de blir tatt med  brukerdoser. –  Men ungdommen, derimot, mener jeg ikke skal slippe unna med brukerdoser som er nevnt i forslaget – uten straff som riset bak speilet. De bør fortsatt få tilbud om ruskontrakter som alternativ til straff, slik det gjøres i dag. Jeg har heller ikke tro på at hjelpeapparatet står klare til å ta samtaler med all ungdom som blir tatt med narkotika, slik det nye forslaget innebærer. Så da jeg hørte på debatten idag, ble jeg derfor litt glad for å høre at AP er delt. Tror forslaget er avhengig av et samlet AP for å bli vedtatt.
 

Bursdagsfeiringa til bestefar ble fin – med de nærmeste rundt bordet. Det er litt viktig å bruke de anledningene vi har til både å feire og til å samles, tenker jeg. Enden på kvelden var at vi endte opp med begge mormorungene på overnatting. Mannen må dra tidlig av gårde i morgen, så det blir min oppgave å kjøre ungene i barnehagen. Da er det stor fordel at mormor har fri hele dagen, for rutina med å få av gårde to unger i bil på morningen, går ikke akkurat av seg sjøl lenger, må innrømmes.

Idag har vært en helt vanlig, fin hverdag. Egentlig kunne jeg vel hoppet over å skrive i dag, men så blir det visst noen linjer likevel. Jeg dro på jobb kl 0730 og var hjemme kl 16. Fikk gjort en del nytte for meg i dag, tror jeg – og skal fortsette i morgen. Så blir det noen dager fri.  Satte en brøddeig før trening og lot den heve mens jeg og Mannen dro på en times spinning. Jeg blir ekstra fornøyd når jeg kan gjøre flere ting samtidig. Da jeg kom tilbake kunne jeg sette brødformene rett i ovnen. 

Det beste som finnes er nybakt, varmt brød med gulost og geitost. Det er også eneste gangen jeg foretrekker melk og ikke vann når jeg spiser.

Så hadde jeg lyst til skrive om en ting til – og komme med en oppfordring: Jeg er med i «Transtudien». Er du?  Jeg har forstått det sånn at de har fått med for få forsøkspersoner i dette studiet – som går ut på at man får tilsendt to flasker tran (eller placebo, som er maisolje med sitronsmak). Målgruppa er oss som ikke pleier å ta tran til vanlig (og jeg bare hater tran, men har faktisk klart å vende meg til denne her). Jeg er nå på flaske nr 2 – og hadde til og med med meg tran på en brusflaske da jeg dro på ferien i tre uker. Teorien går jo ut på at tran forebygger Korona – og da tenker jeg det er verdt å prøve. De ønsker fortsatt flere folk i studiet, så da er det bare å ta kontakt med dem. Info finner du på bildet, på etiketten.

Når studiet er ferdig skal vi få vite om vi har fått i oss tran eller placebo. Underveis må vi også svare på et par spørreundersøkelser om levemåte, sykdom osv – med det er også helt overkommelig.

Kvelden i går var en kveld jeg koste meg foran TV.  Vi så på «Hver gang vi møtes», men rakk litt av Grand Prix også – via lineær-TV, som det vel nå heter. Rakk avstemningen på slutten – og fikk stemt på Tix. For en fin kar! Det var han som fikk flettet inn setningen i overskriften her, i sangen sin. Det er en setning og et uttrykk jeg liker godt og som jeg gjerne kunne tenke meg å leve etter: «Enten så går det bra – eller så går det over». Men det er ikke alltid like lett.
Så var det altså Trygve Skaug som var i fokus på «Hver gang». Han har jeg merket meg oftere og oftere det siste året, men etter det programmet i går er han absolutt en kar jeg kommer til å følge. Jeg visste at han skrev sanger, men ikke at han begynte med å skrive dikt som han publiserte primært i sosiale medier. Jeg måtte derfor søke han opp på Instagram. Han har noen utrulig bra tekster, syns jeg.
Det ble mye grining både her og der igår  – men det har vi ikke vondt av.

»Når hjertet mitt stopper 
skal det ikke være en milliter til overs

alt skal være brukt opp»

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ellers minnet kvelden i går meg på tilsvarende kveld for ett år siden. Da satt Mannen og jeg på Anfi del Mar og skulle se på Grand Prix. Unger og barnebarn hadde vært en uke sammen med oss på ferie, men denne kvelden var de på vei hjemover. Vi skulle være en uke til. Vi hadde fått innloggingen deres til NRK, så vi kunne stemme for alle sammen. Det var superviktig, for vi skulle jo heie og stemme fram nevøene Didrik og Emil – som selvsagt hadde den beste låta i fjor. Så da satt vi da, ute på terrassen, med TV vridd slik at vi så og hørte mens vi satt ute. Og vi prøvde å stemme – igjen og igjen – men det gikk jo ikke. Så kom beskjeden om at det var noe feil med stemmesystemet og NRK måtte ty til reserveløsning med forhåndsjuryen. Der var ikke Didrik og Emil plukket ut. For en nedtur! Det kommer jeg aldri til å glemme – typ «Hvor var du når….».

I dag hadde vi middagsbesøk av hele gjengen. Stas! Jeg brukte formiddagen på å lage ei stor kjøttgryte med potetmos. Barnevennlig gelé og vaniljesaus til dessert. Men det er jo ikke så mye de spiser. De voksne derimot, koste seg med maten tror jeg. Det er alltid en fordel å kunne lage ferdig maten på forhånd, sånn at man slipper å bruke tid på det når de kommer – men sette seg ned å leke i steden. Hun som snart blir 2 har begynt å snakke veldig mye – og ordene bare fosser ut. Ikke alle er like lett å forstå, derfor er det veldig fint å få være litt sammen, så jeg får øvd meg i å lytte.

Værmessig var det grått og vått idag også, men jeg fikk gått et par turer på tilsammen 10 km – både før og etter besøk. Det er vel lov til å si at man får et behov for å «lufte hodet» etter noen timers «holoi» med de små. Men jeg klager ikke altså!