frifrajobbrestenavlivet

Jeg har ikke lagt skjul på at jeg lett blir værsjuk. Det hjelper ikke at det var fint i går eller dagen før. Når det er vått, småregn og tåke, blir det fort mørkt. Da er de solfylte, varme dagene på Anfi del Mar et godt stykke unna. Da har jeg bare lyst til å pakke å dra igjen – gjerne i morra.

Som jeg har nevnt tidligere følger jeg med på smittetalla. Jeg er daglig inne på VG, ukentlig på FHI og hver torsdag ettermiddag sjekker jeg siste oppdatering på ECDC. I verden rundt oss går smittetallene ned – og har gjort det en god periode. På samme måte øker antall mennesker som får vaksine. Norge er vel ett av de landene med lavest antall fullvaksinerte, men det kan også ha med å gjøre at vi også er et av de landene som har hatt lavest smittetall gjennom hele pandemi-perioden. Vi har også blant det laveste antallet døde Likevel er det surt at det skal ta så lang tid med vaksinering, kjenner jeg – selv om jeg har stor forståelse for at regioner med høyt smittetall skal få flere vaksiner før oss. Det er ikke alltid fordel å ha en forholdsmessig høy alder, men når det gjelder vaksine, er det jo en stor fordel.

Når det gjelder smittetall følger jeg med på SpanIa  – som pr i dag har 409 smittede pr 100.000 og har nedadgående trend, Kroatia som har 109 og  Norge har 70 pr 100.000. Grensen for å bli gul og slippe karantene er 25. Jeg lurer på: Kommer vi dit, tro? Eller er det sånn at vi må leve med «litt» Korona akkurat som vi må leve med influensa og andre sykdommer vi kan bli smittet av? Jeg tror det beste vi kan håpe på som resultatet av denne pandemien, er at alle blir mye flinkere til å fortsette med smitteverntiltak som avstand, håndvask og spriting – og munnbind. Idag og i går har jeg vært et par turer i Skien der de nå har opphevet munnbindpåbudet. Likevel bruker 95% av de jeg så, munnbind. – Jeg også. Det er kjempebra, tenker jeg. 
 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I formiddag var jeg på to treningshalvtimer på SATS. Jeg er såå glad for at gruppetimene er åpne igjen. Det gir en god variasjon i treningsmulighetene. I dag var det en halvtime kondisjonstrening og en halvtime styrke. Helt perfekt for en gammel dame.

I ettermiddag hadde vi en kafeavtale med mellomsøster og kjæresten. Det var lenge siden sist – og kjempekos. Det er alltid hyggelig å kunne sitte på kafe å skravle på en lørdags ettermiddag. Så kan vi heller ta kvelden hjemme hver for oss.

I morgen kommer mormorungene ++ på middag. Det blir stas – og forberedelser er igang.

Da jeg begynte å skrive denne bloggen, var det noen dager før jeg skulle slutte å jobbe og gå med med AFP 1.januar. Jeg visste ikke hva jeg gikk til når jeg ikke skulle jobbe, for jobben hadde tatt så usigelig mye av livet mitt. Det var jo også hovedgrunnen til at jeg ønsket å gi meg. Jeg visste at planene om ferie i januar fortsatt lå der – og jeg er god til å ha ferie. Men etter det? Hva ville hverdagene bringe? Ville jeg klare å fylle dem? Dessuten var jeg vel ikke helt sikker på om jeg ønsket å ha helt fri fra jobb resten av livet heller. Jeg passet derfor på å si fra til sjefa for Oppvekst før jeg sluttet at de «måtte bare spørre meg, dersom de hadde en liten jobb som skulle gjøres». Så da hun ringte og sa hun hadde et oppdrag til meg, ble jeg veldig glad. Jeg kjente at det var noe jeg ønsket. -Og så er det noe med det at noen «har bruk for en». Det kjennes bra.

I dag er det fredag – og jeg har vært på jobb i to dager. Det har vært veldig fint. Det er noe spesielt med fredager og helger – eller ferier – når man har på en måte «fortjent det»?  Man må yte for å nye osv. 

Jeg har fått en god start på oppdraget jeg har fått og håper jeg kan være til nytte inn mot den ledelsen jeg i en periode skal bistå. Til uka er det vinterferie, men vi skal jobbe noen dager da også. Skoleferier er alltid gode arbeidsperioder – så det blir bra.

 I ettermiddag fikk jeg gått ei runde i Porsløypa. Det var tung, våt snø – og dermed litt tungt å gå, men det gikk. Etter at jeg datt og slo meg på tirsdag, har jeg tatt det litt roligere på turfronten – men jeg er blitt veldig mye bedre bare på disse få dagene. Det er så vidt jeg kjenner litt smerte i venstre arm og i nakken. Egentlig er jeg kjempeoverrasket, fordi jeg trodde at jeg kom til å slite med de vondtene i lang tid, men det ser altså ikke sånn ut. 
I Porsløypa var det faktisk kjørt opp skiløyper for noen dager siden, før det siste snøfallet. Men det var ikke sånn at jeg ødela skiløypa, for den var ødelagt eller ikke i bruk fra før. Leste nemlig i avisa idag om skiløypene på Gulset, som var blitt preparerte og klargjorte – og så ødela turgåere på beina løypene bare etter noen timer. Det er selvsagt trist – men da tenker jeg: Er det riktig at skiløypene skal båndlegge hele turløypa som svært mange turgåere bruker hver eneste dag? Eller hadde det vært mulig å lage skiløyper som ikke tok hele bredden – men som gjorde det mulig feks for gående å gå i en ene sida? Det lurer jeg på i dag..

Forøvrig er det straks reker og hvitvin hos oss. God fredag!

Onsdag tok jeg det helt med ro. Sov utrolig dårlig om natta og verket omtrent overalt. Men utover dagen har det gått gradvis bedre. Jeg fikk råd på apoteket om en Paracet og en Ibux 3 ganger om dagen i 3-4 dager – og da prøver jeg det. Apotekeren sa det sikkert var betennelse i noen muskler, da jeg fortalte han hva jeg hadde gjort. Lege har jeg i hvert fall ikke tid til å kontakte akkurat nå – for i morgen ska jeg jo jobbe.

Men jeg fikk gått et par turer, vært hos frisøren og ordna bryna – og vært på styremøte i borettslaget. Det jeg måtte avlyse var en tur med mammaklubben gjennom 32 år. Det var litt dumt, for nå er det lenge siden vi hadde treftes, men avtalen var å gå til en gapahuk utendørs og i tillegg måtte jeg kjøre bil – og det prøvde jeg å unngå i går. 
 

Og så har jeg gjort et par ting til: Jeg har endelig begynt å se på serier! Mannnen anbefalte så veldig at jeg burde se på Rådebank, men jeg har vært veldig dårlig på å se noe særlig på TV eller serier i det hele tatt. Men nå har jeg sett snart to: Først så jeg på Maxitaxi-sjåfør. Den var jo litt festlig. Så så jeg første sesong av Rådebank – og den var jo kjempebra. Jeg så alle åtte episodene på to dager. Og i går så jeg de fire første episodene av sesong 2. Den er jo så bra – og anbefales for de som ikke har sett (men det har de fleste, har jeg skjønt).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå ska jeg gjøre meg klar for jobb – og er altså engasjert i en 50% stilling fram til påske. Tror det vil passe meg helt perfekt – så jeg gleder meg veldig.

Siste karantenedag

I dag hadde det jo kommet en del snø, men jeg hadde lyst til å prøve meg på Årdalsåsen i Østmarka i Porsgrunn. Jeg har aldri gått der på snø- og isføre før, men mange ganger på barmark. Jeg visste jo at det var en del bekker der – og jeg visste det var bratt. Jeg tok derfor på meg broddene og tenkte jeg da var skodd for det meste.

Jeg gikk trøstig i vei oppover – til tross for at jeg var førstemann på nysnø. Jeg kunne såvidt skimte spor på deler av stien. Det var glatte partier, men jeg klarte meg egentlig fint – helt til jeg var ca 200 m fra toppen. Da tok jeg et feil stivalg og var plutselig midt oppå en issvull. Da skjedde det at jeg plutselig mista balansen, sklei og datt pladask på magen oppå isen. I den ene handa hadde jeg vannflaska, så den ble liksom i ro – mens venstre armen brukte jeg nok automatisk til å ta meg for.  Det gjorde skikkelig vondt i brystet når pusten ble slått ut av meg – og i venstre arm. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg hadde veldig lyst til å gå til toppen når jeg var så nær, så jeg gjorde det. Det gikk forståvidt bra. Men så skulle jeg jo ned igjen. Det gikk ikke fullt så bra. For det første hadde jeg trøbbel med å holde meg fast med venstre arm, der det er kjettinger og tau langs løypa, for det andre er det jo så mye verre å gå nedover når det er glatt – enn oppover. Jeg prøvde å følge spora mine, men det var ikke så lett. Enden på det var at jeg sklei og falt flere ganger. Jeg opplevde at broddene ikke tok tak i isen og tenkte det var fordi snølaget liksom gjorde at ikke broddene ikke «rakk ned» til isen. Ett av fallene jeg hadde var skikkelig stygt. Da datt jeg på ryggen oppå en issvull, der det var en spiss stein som stakk opp, Den fikk jeg midt i ryggen. Er i grunnen litt spent på hvordan kroppen føles i morgen.

Da jeg skulle sette meg i bilen og ta av meg broddene, oppdaget jeg at omtrent alle piggene var borte… Ikke rart at jeg sklei – med rein gummi oppå is! 
 

Og i etterpåklokskapens lys må jeg innrømme at det var ganske dumt av meg å traske oppover til Årdalsåsen aleine uten å kjenne underlaget og med stor sannsynlighet for is under nysnø. 

I ettermiddag kjørte jeg ut til de to mormorungene – endelig. Det var veldig stas. Det har aldri skjedd at det har gått noe særlig mer enn en uke mellom hver gang jeg har sett dem – men denne gang var det altså en hel måned. Snart 5-åringen ville være med hjem til mormor og bestefar og sove der.  Det var stas. Så nå har vi hatt en koselig kveld – slik vi har hatt mange av i de snart fem årene med han.

I karantene – dag 9

Jeg visste vel egentlig det fra før, at det å sitte stille ikke er noe for meg. -Ikke så lenge av gangen, i hvert fall. Som jeg har skrevet  tidligere har jeg som mål å fylle de tre søylene på klokka mi hver dag (bevegelse+trening+oppreist). Normalt sett er det ganske overkommelig – men ikke på dager hvor det skjer så lite som i karantene, har jeg nå erfart. Det holder altså ikke å gå en tur opp bratte Fjerdingen eller ei runde i Porsløypa som i dag. Neida, bevegelsessøylen min er fortsatt ikke full – selv om jeg har hatt aktivitet tilsvarende 85 minutter. Så de dagene med «bare» en tur på 5-6 km, så må jeg ut en tur til på ettermiddagen også. Idag fulgte jeg til og med en online treningsøkt på Sats. Det hjalp bare litt.
Det jeg tenker mangler er hverdagsaktiviteten. Det du gjør  når du drar på jobb, går rundt på lokasjoner og etasjer på jobb, går i butikken eller på kjøpesenter. Det er veldig uvant å ikke foreta slik aktivitet. Det gjør jeg rett og slett rastløs. Det er jo også mangel på hverdagsaktivitet som gjør at jeg må jobbe ekstra for at søylene mine skal bli fulle. Høres det tullete ut? Det kan godt hende. Men når man er våken i 16 timer i døgnet og man er på tur eller trening i bare to av dem – og resten sitter stille, så sier det nesten seg selv at det er altfor lite.

Har i hvert fall tenkt en del på dem som har hatt hjemmekontor i snart ett år. Hvordan holder de ut? Jeg har flere av dem i familien, faktisk. Det krever enormt med selvdisiplin for å ha en tilnærmet normal hverdag i en slik situasjon dag etter dag. Ære være dem for å holde ut.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så i kveld måtte jeg da ut å gå en tur til. Det var kommet en del snø i ettermiddag/kveld – men den var lett og fin, og det var ikke så kaldt som tidligere i dag. Turen gikk på Vessia.

Tidligere ii dag hadde jeg en fin tur i Porsløypa – dvs jeg gikk herfra i retning Kverndammen – Klyve – inn ved Alvestadtunet – Skipperåsen – Frydentopp og hjem. Turen er på 5,2 km og er kupert terreng. Idag var det delvis bart – men det er det sikkert ikke i morra.

I ettermiddag laget jeg horn igjen – men denne gang med en ferdig grovbakstblanding (½ kg melblanding + smør+ vann + ½ pk gjær) som jeg hadde i skapet. Jeg ga god tid til heving – og resultatet ble bra. Jeg fylte de med pesto, ost og skinke.

 I morgen ettermiddag gleder jeg meg syyykt mye til å se disse to her igjen. Da har mormor vært 9 dager og 15  timer i karantene – og det får holde.

i karantene fortsatt – dag 8

Det slår meg at hvert eneste år blir jeg like overraska over hvor fort det blir både lysere morgener og lysere ettermiddager. Særlig i år, selvsagt, når jeg kanskje ikke står opp før kl 0830 – og da skinner sola inn alle vinduene allerede. 
I ettermiddag, da jeg tok en liten «ekstrarunde« rundt Porsgrunn sentrum, fikk jeg se den nydelige solnedgangen rundt kl 17. Blir aldri lei av soloppganger eller solnedganger.

Det artige er at omtrent 10 minutter tidligere, da jeg gikk over Porsgrunnsbrua, tok jeg et bilde i andre retningen. Da var det fullt dagslys og så slik ut:

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Også i dag la jeg turen til Fjerdingen. Mannen ville heller se på sporten på TV. Jeg går nok litt raskere når jeg går aleine, og i dag viste klokka litt over 38 min da jeg kom til toppen. Det som er så bra med Fjerdingen (og andre topper) er at man virkelig får opp pulsen, sånn at hjertet får litt å jobbe med. Det liker visst hjertet, har jeg forstått. Forskning  har vel vist at korte intervaller med høy puls, gir det den beste helsegevinsten. Uansett er det viktig med variasjon – og i går gikk jeg jo en langtur på flat mark uten særlig høy puls i det hele tatt.

Neida, jeg stoppet ikke.

Så var det både morsdag, Valentines og fastelaven i dag. Jeg kan sjekke ut to av de – men ikke den tredje. Valentines er vi for gamle til, tror jeg – selv om jeg tenker at det er en fin anledning til å sette pris på hverandre. Men jeg fikk hyggelige hilsener til morsdagen fra begge ungene – og jeg bakte fastelavensboller til Mannen og meg selv. De ble gode, da – og jeg elsker alt med krem.

Når det gjelder min egen mamma, døde hun i 1998, da hun bare var 62 år og 9 måneder – omtrent akkurat like gammel som jeg er nå. Det at hun døde så tidlig, er en av grunnene til at jeg tok valget om å bruke de neste årene til annet enn å jobbe – for man vet ikke hvor lang tid man får i dette livet.
 

I karantene – dag 7

I dag hadde jeg kunnet ta ny koronatest og komme ut av karantena et par dager tidligere enn etter 10 dager, men fordi de ikke tester i helgene, får jeg ikke gjort det. Og da gidder jeg heller ikke ta testen på mandag, når jeg likevel er ferdig på tirsdag. Litt dumt, men nå ser jeg jo enden på dette uansett. 
Et annet spenningsmoment i denne «korona-historien» var å se om det hadde vært noen smitta på flyet mitt fra Frankfurt til Oslo lørdag 6.februar. Fra Las Palmas til Oslo hadde de fleste allerede testet seg, siden de som skulle inn i Tyskland måtte ha en negativ korona-test ikke eldre enn 24 timer. Men på flyet fra Frankfurt til Oslo måtte alle  passasjeren teste seg på Gardermoen. Etter et par dager blir det publisert på FHI.no OM det var noe smitta på akkurat det flyet. Derfor fulgte jeg spent med på FHI sin side i dagene etter jeg kom hjem. For dersom du har vært om bord på et fly der det har vært en eller flere som fikk påvist smitte da de landet, så ville det gjort meg en smule usikker, selv om jeg var aldri så frisk. Men det var altså ingen smitta på det flyet. Visste du forresten det – at du kan sjekke alle buss, tog, båt og flyreiser – om det har vært noen smitta om bord? Det kan du altså – på FHI sine sider.

Idag tok jeg turen fra vest til øst – dvs fra Porselen – Moldhaugen – Lahelle – Nenset – Menstadbrua – Borgestad-alleen – Osebakken – Porsgunnsbrua – Porselen: 2, 5 timer – 12 km. Det var sol, men kaldt da nesa var vendt mot nord – men desto bedre da nesa ble vendt mot sør.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det som er utfordrende med løypa jeg gikk i dag, er å finne en bra veg å gå – som ikke følger trafikkert veg. Det er heller ikke like lett å finne stien som går langs ælva. Jeg har gått der mange ganger, men den er likevel vrien å finne starten på. Den er ikke merket. Jeg gleder meg til kommunene kommer i gang med å lage strandpromenaden som skal gå hele veien fra Porsgrunn til Skien – på begge sider av ælva. Men før det skal eiendommer kjøpes eller ekspropieres flere steder – og slikt tar som kjent tid. Håper jeg rekker det…

I 2014 hadde Grenland Friteater noe de kalte «PS14» (Porsgrunn – Skien 2014). Det var en båtreise med vandringer og kulturopplevelser på land og til vanns fra Porsgrunn til Skien en hel kveld. Kjempegøy! En av installasjonene underveis står fortsatt til fri bruk langs ælva – nemlig »Gjennomsikten», som Anna Andrea Vik Aniksdal står ansvarlig for  (datter til Lars Vik og Geddy Aniksdal), arkitekt. Hun og noen andre både konstruerte og bygget utsiktspunktet – hvor du kan klatre opp til 4 meter og se både til Porsgrunn og Skien. Det var tydelig at det var blitt byttet noen planker i den nylig – og det er jo helt supert at slikt blir vedlikeholdt. Du skal visst også kunne fiske fra den..

Forøvrig er Bjørg Vik (som er sitert fra på bildet øverst) mor til Lars Vik og da farmor til arkitekt Anna.

På vei hjem over Porsgrunnsbrua fikk jeg se hele «badstubåten», slik den ser ut fra sida mot vannet. Den er fin! Jeg kontaktet selskapet i går for å finne ut om båten skulle bli liggende ved «brygga vår». Jeg fant dem på Facebook: «Sauna Boats Telemark». De svarte meg raskt – at de «jobbet med å få den klar», men at de ikke hadde noen startdato enda. Spennende.

Da jeg kom hjem laget jeg pannekaker med havregryn og banan. De ble kjempegode – med youghurt naturell og blåbær oppå. De var ikke søte (kun ½ ts vaniljesukker i) og kunne trygt spises som lunsj. Fant oppskriften på Trines Matblogg.

Karantenedag 6
I dag våknet vi til nok en kald – men solrik dag. Og litt utpå dagen kunne jeg faktisk kjenne at sola varmet litt. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg syns det er kaldt. Kjenner også karantenedagene begynner å røyne på. Jeg begynner å merke  at jeg har litt for lite å gjøre ift det jeg er vant til – og kan jo ikke bare gå og gå? Ikke kan jeg (bør helst ikke) gå i butikker, og ikke på kafe… Derfor var telefonen jeg fikk i går desto hyggeligere, da jeg ble spurt om å gjøre en liten jobb i Skien. Det passet egentlig helt perfekt – og det gleder jeg meg til.

Tur til Fjerdingen

Rett opp og rett ned. Veldig bra treningstur – og broddene mine funket i dag og. Også idag var det mange biler på parkeringsplassen og mange spreke, flinke folk å møte på i løypa.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Siden jeg er blitt litt rastløs tok jeg meg ei lita runde til her på Vessia i ettermiddag. Da oppdaget jeg «badstubåten» som er blitt fortøyd til brygga. Lurer på om den skal i bruk her – eller bare har fått midlertidig havn? Hadde jo vært gøy hvis det kunne brukes, da – selv om jeg aldri har blitt fristet til å bade akkurat her. Men man skal jo aldri si aldri.

Mannen har vært så heldig å få hente barnebarna i barnehagen i dag også. Der har det vært karneval. Den ene skulle være Tigergutt og den andre Spiderman. Jeg har bare bilde av Spiderman – så for deg som har orket å lese bloggen helt ned, kommer det et bilde av yndlingsgutten – som jeg gleder meg så til å treffe tirsdag ettermiddag.

Karantenedag nr 5

Idag gikk turen til Ivarsand. Mannen hadde planer om å rense pontongene i båthavna i Leirvad. En annen hyttenabo hadde skåret dem opp fra isen, slik at alle nå lå oppå (vi har ikke sånne løftemekanismer i båthavna vår).  Jeg hadde ikke vært der ute siden tidlig i januar – og da var det ikke is. Men Mannen sa at mye av isen som lå på fjorden bare for noen dager siden, nå er drevet vekk.

 »Fin pensjonistsyssel«, sa svoger fra hjemmekontoret (ft leder i bryggelaget) i Asker.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg gikk en bra tur på kyststien mens dette arbeidet pågikk. Kyststien passerer akkurat der trappa går opp til hytta vår. Akkurat der er det like langt til Valle som til Langesund. Om sommeren har vi en fast joggeløype på morran, og den går fra hytta i retning Prisgrunn, Elvikveien, Stangodden, Ivarsand og Leirvad – eller motsatt. Akkurat samme runde hver dag (6 km) – og oppleves som like idyllisk og fin hver gang. Men i dag var det jo litt kaldt…

Før jeg dro utover på hytta (og vi kjørte selvsagt i hver vår bil) bakte jeg grove spelthorn fylt med ost, skinke og pesto. Jeg fant oppskriften på Trines matblogg. Men jeg manglet fersk gjær – og kan ikke nå bare fyke bort i butikken som ligger 50 meter unna. Derfor brukte jeg en åpnet pakke tørrgjær – som i tillegg nok var litt gammel… Det første til at horna ikke hevet seg tilstrekkelig – og da ble ikke resultatet så bra. Men smaken var likevel god – og særlig er jeg glad for at jeg tilføyde pesto. Jeg skal prøve disse en gang til – med fersk gjær.

Ringte forøvrig kommunens Koronatelefon i dag, for å høre om de testet i helgene. Det gjorde de ikke. Det betyr at jeg får stå løpet ut alle 10 dagene i karantene. Men nå er jeg halvveis og kan starte nedtellingen til å treffe barnebarna. Var litt misunnelig på Mannen i dag – som skulle hente dem i barnehagen.

Karantenedag 4
Fant på å ta meg en tur opp til Vealøs i dag – totalt 9 km. Brukte en time opp og 50 min ned. Men det jeg tenker på i dag er at jeg syns det er vanskelig å kle meg riktig – for å ikke svette for mye oppover og tilsvarende unngå å fryse på vei nedover – når det er 10 minus og nordavind. Jeg skal ikke skryte på meg å ha veldig mye egnet turtøy for «vinteridrett». Jeg har definitivt et større utvalg av treningstøy til sommer- og inne – enn ute om vinteren. Og jeg hater å gå med stillongs. Da må det være ekstremt kaldt. Det kan gå an med ull på overkroppen, men that`s it. Derfor foretrekker jeg jakker som går nedover rumpa, så ikke jeg blir så kald der og på låra. 
Men altså: Jeg blir så frossen etter disse turene nå! Og det er jo krise hvis jeg skulle bli forkjøla og begynne å hoste. Når jeg er ferdig med karantena vurderer jeg å ta meg en tur i en sportsbutikk for å supplere garderoben med litt bedre utetøy. 
 

På vei opp mot toppen så jeg av sporene på veien at mange hadde vært her med kjelker. Selv om ikke jeg hadde turt, er det sikkert kjempegøy å renne nedover alle bakkene fra toppen og ned.

Idag møtte jeg ikke særlig mange folk, og det er helt greit.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Forøvrig er det nyhetene om forlenga reiseråd som uroer om dagen. Hvor lenge skal dette vare? Jeg skjønner det med å prøve å slå ned de muterte virusvariantene hardt og brutalt, men likevel? 
«Hva klager du for?», tenker du sikkert. «Du som har vært utenlands i tre uker». Vel, det skjønner jeg godt at du tenker – men vi har altså en leilighet i Kroatia, der jeg ikke har vært siden desember i 2019. Mannen var riktignok en snartur på to dager tidlig i august i fjor. Men vi har ingen til å se etter der og må nødt til å få tatt en tur snart…. Postkassa flyter sikkert over av ubetalte regninger – for det har vært litt vanskelig å »rigge» for elektronisk betaling og i hvert fall umulig å rigge for så langvarig fravær. De ligger litt etter på slikt i det området der…