I dag fikk jeg endelig anledning til å besøke jobben «min» på Åfoss. Pga korona-restriksjoner har det vært umulig å bare «stikke innom» etter at jeg slutta 1.januar. Men nå var det greit. Jeg bakte eplekake på morningen, kjøpte is og dro oppover.
Det var kjempehyggelig å treffe så mange igjen – men også veldig rart. Det ble mange gode klemmer – og jeg klarte vel ikke å skjule at det kom en tåre eller tre i øyekroken. -En gang lettrørt, alltid lettrørt. Men det lever jeg godt med.
På vei hjem stoppet jeg ved Fritidsparken og tok meg ei runde rundt Hvitsteintjern.
Det var en fin måte å fordøye alle inntrykkene på.
I går tok jeg en tur til Vestfold og Mølen. Der ute har jeg ikke vært og gått på mange år. Været var fint, og dagen måtte bare benyttes. Turen fra Mølen til Nevlunghavn og tilbake er på ca 6 km.
Jeg hadde valgt litt feil sko, så jeg valgte indre løype («tørr sti« stod det på skiltet). Det hadde tross alt regnet noen mm siste døgnet. Det var ei helt grei løype, men selvsagt er det enda mer spektakulært å gå enda nærmere havet.
Så har jeg fått se mye til mormorungene de siste dagene. I forgårs var de på overnatting her, og i går hjalp vi til med litt legging så foreldrene kunne dra på møte i barnehagen.
Ellers passer det bra med litt «av-og-på-vær« – som alternativ til fem dager med sammenhengende regn. Jeg er jo en smule værsjuk og tåler ikke så mye regn før jeg begynner å søke på værmelding andre steder.
Og Kroatia ligger jo der og lokker med 26 grader i lufta fortsatt….
