Vi landet trygt på den lille flyplassen i Zanzibar i går ettermiddag. Det var kun to bagasjebånd der, og det sier litt om størrelsen på flyplassen (men når det er sagt, skal det visst være en større og nyere flyplass 5-6 km unna). Men bagasjen kom, visum og koronasertifikat ble vist og godkjent – og det var det viktigste.

Transporten vi hadde bestilt stod ikke akkurat klar, men det ordnet seg etter en halvtimes tid (selv om Mannen ble litt skeptisk til om reiselederen hadde gjort jobben sin). Men vi ble kjørt trygt over øya fra vest til øst – og det var en helt spesiell kjøreopplevelse. Ikke bare var veiene ekstremt dårlige (det var forresten venstrekjøring, noe vi sikkert burde ha visst), men fytti så mye fattigdom å se langs veien! Vi trodde vi hadde sett mye på Sri Lanka, men dette var hakket verre.

Men uansett så kom vi i hvert fall fram til vårt trygge resort ved havet – som er bygget i ordentlig kolonistil. Det betyr mye mørkt treverk, fine utskjæringer og bambustak. Det er nydelige hager her, flott basseng – og ellers alle fasiliteter (unntatt treningsrom. «Wellness-center» var noe annet, så der fikk reiselederen et lite minus i boka). Den lange, hvite sandstranda som strekker seg milevis i begge retninger er akkurat som vist på bilder. Helt fantastisk!

Rommet vi bor på er litt mørkt, men det var reint og fint. Det ligger i 2.etasje og har en uteplass med to stoler på toppen av trappa opp til rommet el leiligheten. Jeg stod opp litt tidlig i dag (men vi la oss kjempetidlig), og og idag tidlig i 7-tida var sola så vidt på «balkongen».

Men det er veeeldig varmt og fuktig her, så den beste plassen er i skyggen nede ved havet. Der er det en nydelig bris hele dagen.

Havet tipper jeg holder opp mot 28-30 grader, og det er det samme vannet som pumpes inn i det store bassenget.

Nå har vi vært her et døgn – og jeg kunne fortalt mye mer, men sparer litt;)

Avslutningsvis legger jeg til et bilde av en gruppe  innfødte som holder til på stranda og som prøver så godt de kan å selge produkter og tjenester til turistene. Ikke så lett, vil jeg tro.
Forresten: Hakuna matata betyr «Ikke noe problem» – og det sier de hele tida