Denne setningen tenkte jeg på i går da jeg gikk bort på Ivarsand og så hvordan bølgene fra de siste dagene hadde kastet tang og skjell opp på stranda. Da jeg var liten syns vi det var kjempespennende å sjekke hva som var kommet inn etter en natt med uvær. Selvfølgelig håpet vi på å finne noen skikkelige skatter.

Fortsatt syns jeg det er spennende. 
I overført betydning er jeg også glad i det uttrykket og har hatt bruk for det mer enn en gang.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Da vi våknet opp i går hadde uværet tatt ei pause og var sola kommet tilbake. Det var nesten rart at det går an – etter den stormen som hadde vært kvelden før.

Mannen fikk kjørt ut for å trekke teinene uten at han blåste til havs – og jammen kom han inn med ei bøtte krabber og en hummer! Da var han rimelig stolt, ja. 

Hummeren og krabbene ble kokt til lunsj og smakte fortreffelig nede på skjæret, der vi kan kaste «avfallet» rett til havs.

Det ble også anledning til en dukkert – noe flere av oss gjorde denne lørdags ettermiddagen.

Så var det tid for middag og fest for hele gjengen. Det ble som vanlig en tre-retters, der alle bidrar med en rett hver, samt kake seinere. Maten er derfor alltid en overraskelse for alle. I går ble det blåskjellsuppe til forrett, beuf de Borgogne til hovedrett og ekte strawberry daiquiri til dessert. Så var det sjokoladekake med vispet krem.

Som vanlig var det latter og moro – og til og med dans på kjøkkenet – til ut i de små timer. Det er utrolig kjekt å være sammen sånn, hele søskenflokken. Dagen derpå er ikke alltid så produktiv, men det tenker jeg går helt fint.

I dag var det hjem, og på hjemveien fikk vi med oss den eldste mormorungen. Han blir til i morra, så da kan vi kose oss skikkelig. 
Så alt i alt en helg til terningkast seks.

«Godt hytta er tett» er et uttrykk jeg forbinder med somrene på hytta når det regnet – og vi ungene klaget litt over det våte været. Det var vel mammas måte å avvæpne klaging på. Men fra hva jeg husker, var det vel ikke helt sant at hytta alltid var tett. Både der hytta vår stod før – på stranda på Ivarsand – og her i Leirvad, har vi alltid hatt sønnavinden rett inn. Og jeg lærte fort at sønnavind var det mest av – og særlig sørvesten.  Og når det både blåser sørvest OG striregner, kan det bli litt i meste laget selv for den tetteste hytta. Det er rart hvordan vannet alltid finner en vei.

I dag er en sånn sørvest- og striregndag – og jeg har reist ut på hytta. Det blåser liten kuling med opp til 23 meter i kasta. Det er heftig! Mannen hadde noe han skulle på i kveld, så han kommer ut seinere – hvis han finner veien i mørket.

Mannen har nemlig planer om å trekke hummerteiner MED hummer i morgen… Han påstod at vi rett og slett kunne regne med hummer på middagsbordet i morgen kveld… Men det har vi vel hørt før….
 

Denne helga har vi nemlig avtalt »hyttestengingsfest», en tradisjon vi har hatt i mange år. Da gjør vi litt ryddearbeid på lørdagen, og så har vi middag på kvelden. Da er hele søskengjengen samlet, og alle har sine oppgaver i forbindelse med middagen. I år blir det nok ikke så mye rydding, men vi skal i hvert fall ha middag og fest. Det er vi gjerne gode på – og det gleder jeg meg til. 
 
 

Terrassehagen hjemme er fortsatt fin, men i sånt vær som nå får også den juling – og enkelte av de store pottene må faktisk tjores fast. Sønnavinden tar godt ved ælva hjemme også.

Ellers skal jeg prøve ikke å sutre for mye over det dårlige været. Jeg har jo i tillegg muligheten til å gjøre noe med det. Jeg blir bare litt misunnelig når Sønnen sender slike bilder som det under her. Han skal være i Supetar enda noen dager til.
 

Men i mens skal jeg nyte uværet på hytta, lytte til vinden og regnet, tenne stearinlys, ta meg et glass rødvin  og kose meg. 
Skikkelig uvær på Bamblekysten kan være fascinerende – og hytta er tett.