Så var jeg her igjen – i Kroatia

Egentlig hadde Mannen og jeg bestilt en tur ned hit for å gjøre klar for vinteren – på lørdag. Men jeg syns det var litt lenge å vente, så jeg booka om og bestilte noen dager før. Det er et av privilegiene med å ha fri fra jobb som det er deilig å kjenne på. 
 

Ombord på Jadrolija

Så i dag stod jeg opp «i otta» (sov typisk ikke noe særlig selv om jeg la meg tidlig). Mannen var så grei å kjøre meg til toget kl 0519. Det regnet og var kaldt – og dermed en god dag å reise på.

Snøslaps på Gardermoen

Togturen gikk strøkent, og det samme gjaldt flyturen. I dag tok det faktisk kortere tid å fly fra Gardermoen til Split enn togturen tok fra Porsgrunn til Gardermoen. Flyet brukte kun 2 timer 15 minutter ned, og spesielt den siste delen var nesten spektakulær. Syns jeg, som er Kroatia-fan. Det var ekstremt klart i været og dermed mye å se.

Jeg legger ved noen bilder, så kan du se selv:

Så var det flybuss til havna og om bord i båten til Brac. Båtturen var bare helt herlig – og om mulig enda billigere enn sist (i sommer: 33 kuna. Nå: 28 kuna). Det som også var litt artig, er at  her på øya er det to andre porsgrunnnsfamilier som har leilighet. Om bord på flyet oppdaget jeg begge to på vei til øya – og da vi kom til Brac, spiste vi lunsj/middag sammen. Hyggelig!

Her tilberedes maten på Palute

Temperaturen var 22-23 grader da jeg kom ut til øya, og sank til 16-17 i kveld. Det er litt kjøligere her enn feks spanskekysten selv om begge steder har  middelhavsklima. Det skal være slik temperatur noen dager nå, før det er meldt regn på fredag og så litt kjøligere. Men det skal gå fint. 

Havna i Supetar ikveld – tirsdag 19.oktober

Nå gleder jeg meg bare til å våkne opp til en ny dag  i morgen tidlig.

 

 

Krabber til lunsj og hummer til kvelds

Kort innpå. Må bare fortelle at vi fikk hummer.

Søndagen ble en helt nydelig dag ved Bamblekysten, og på formiddagen dro Mannen ut for å trekke teiner. Han hadde vært en tur ute tidligere i uka også. Da var mormorungen med. Da opplevde de at politibåten kom inn til brygga «vår» for å sjekke teiner. -Fint at de sjekker, da – og bra for bestefar at alt var i orden med teinene hans.
Den dagen var det ingen hummer – og krabbene han hadde spart på fra tidligere var visst blitt fristende for noen andre.

Ferdig kokt – med buken opp

Men i går var det en stor hummer i teina – i tillegg til fem krabber. Stas! Vi kokte hummeren og krabbene «etter alle kunstens regler». Vi har lang erfaring fra krabbekoking og -spising (i hvert fall jeg), men ikke så lang erfaring med hummer, kan man si.

Nykokte krabber

Hummeren var kjempestor – syns vi! Vi hadde ikke vekt, men tippet mellom 1,5 og 2 kg.

Hummerfiskeren var storfornøyd 

Tre krabber spiste jeg til lunsj på hytta, og de to siste ble tatt med hjem (godt innpakka)  og gitt bort til ei som jeg vet er veldig glad i nykokte krabber. Hummeren ble spist på brødskiver til kveldsmat. Det var mer enn nok mat til to.

En helt nydelig dag på Ivarsand

I dag er det mandag og starten på ny uke med nye muligheter.  Det ser fortsatt ut til at jeg klarer å fylle dagene med noe fint, sånn at jeg foreløpig ikke kjeder meg.

Jeg er har vært på trening og er godt i rute – og om ikke så lenge skal jeg ta fram den lille kofferten.
God mandag:)
 

Blikk stille i Leirvad søndag 17.oktober

Jeg syns det er mer moro å spise god mat – enn å lage den

Akkurat det tenkte jeg på i går da jeg stod og laget middag for n`te gang. Jeg pleier å si at jeg syns hverdagsmaten både er vanskelig å finne på – å kjedelig å lage, men av og til er det kjedelig på helgene også. Best liker jeg å lage store gryter som kan vare flere dager – for da slipper jeg å lage middag hver dag. Jeg hadde håpet jeg skulle føle litt annerledes om matlaging etter at jeg sluttet å jobbe og fikk bedre tid, men foreløpig har ikke den faktoren slått inn. Jeg har nok ikke riktig fokus…
 

Det er noe med lyset…

I går dro vi på hytta, og der hadde jeg med ei lammestek og rotgrønnsaker. Det er jo både enkelt å tilberede og smaker veldig godt. Jeg laget til og med saus – noe jeg sjeldent gjør. Men det er noe med tilberedningen som jeg syns er kjedelig – men måltider liker jeg godt! Jo lengre, jo bedre.

Ovnsstekte rotgrønnsaker og lammestek

Lager ikke Mannen mat, lurer du kanskje på? Sjelden…. Han er veldig lite opptatt av mat og kan gjerne spise noen brødskiver til «middag», mens jeg må ha ordentlig middag hver dag. Da blir det til at jeg lager den.

Men jeg har bestemt meg for å jobbe med å endre fokus og innstillinga til matlaging. Det er jo bare jeg som kan gjøre det! Baking er jeg jo veldig glad i… 
Nok bagatellprat i mitt overflodsliv…. 
Dessuten vet jeg at jeg straks går inn i en periode der jeg ikke behøver å lage noe særlig mat..

Det er ikke alltid så lett å ta bilde av månen, men her syns jeg den speilet seg  fint i vannet bak bålpanna

Det var en fin dag på hytta i går – og enda bedre ser det ut til å bli i dag. Det er noe med lyset om høsten! Dessuten var kvelden magisk. Vi satt ute ved bålpanna til ganske seint. Det er lenge siden sist.

Søndag morgen. Det blir en fin, men muligens litt kald dag

Fortsatt er det grønt og fint, fortsatt er det mange vekster som holder koken. 
 

Ringblomstene som egentlig er ett-årig har jeg klart å lage flerårige ved å stikke frøene nedi jorda i krukka etter hvert som de avblomstrer. Noen ganger kommer det da ei runde to før frosten kommer – som i år. Og likevel ser det ut til at frøene overlever i krukka og setter i gang med blomstring neste vår. I hvert fall har de gjort det de siste 3-4 årene, etter at jeg sådde ringblomstene første gang.

Tustenelliken har mange knopper

Avslutningsvis må jeg legge ved dette herlige bildet jeg fikk av Datter i går kveld. Her har mormorungene tatt tak i diverse gode minner og slått dem sammen – alt på en gang. Dessuten har de fått lørdagsgodteri. Perfekt!

Her er det jul, sommer, 17.mai og bading i skjønn forening

 

Når det uforståelige skjer – igjen

Det kommer stadig ut mer informasjon om det fryktelige som skjedde på Kongsberg – og heldigvis går retningen mer og mer mot at dette handler om en psykisk syk person. Hvorfor «heldigvis», tenker du kanskje? Jo, jeg tenker sånn at det er lettere å begripe det likevel uforståelige at en person er psykisk syk enn at det er en muslim som har planlagt en voldelig terrorhandling. 
 

En fin fredagskveld midt i oktober

PST og politiet fikk varsel om mannen helt tilbake til 2015. Men de konkluderte med at dette ikke var en person som kunne knyttes til noe radikalisert miljø, men som trengte psykiatrisk behandling – og som kunne være voldelig. Det lokale politiet hadde gitt beskjed til lokalt helsevesen tidlig på nyåret  i 2018. Men hva kan helsevesenet egentlig gjøre? Kunne politiet gjort noe annet? Jeg vet ikke. De kan jo ikke tvangsinnlegge eller varetektsfengsle en person de TROR kan gjøre voldelige handlinger? Nei, her er det mange vanskelige dilemmaer – og mye etterpåklokskap, vil jeg tro. 

Nok alvor for i dag.

Gøy på Porselen

Vi hadde begge mormorungene på overnatting fra i går til i dag. Det er kjempegøy – men jeg  innrømmer lett at jeg føler meg litt utlada når de har reist. Når jeg er sammen med dem, går jeg «all in» for oppgaven og lite annet blir gjort. Det er en av forskjellene – og privilegiet – ved å være besteforeldre og ikke foreldre. Du behøver ikke gjøre så mye «andre ting» når de er her, for det kan vi alltids gjøre seinere.
 
 

Surdeigsvafilene falt i smak

 

Gøy på gynga

 

I ettermiddag fikk jeg tatt meg ei runde i Porsløypa, og vi fikk gjort ferdig «prosjekt persiennevask» på veranda`n.  
 

Så nå kan roen senke seg.

Mormorungene. Hver sin vei går fint.

Høstferie – mormor og bestefartid

Det er noe jeg har tenkt på, at når jeg slutter å jobbe kan jeg stille opp mer i skoleferiene – som jeg vet kan være en utfordring for de fleste foreldre i ordinære jobber. Så også min datter.

På vei til «Pannekakehuset»

Nå er ingen av mormorungene begynt på skolen enda; det skjer neste år. Likevel er det sånn at det er en del barn i barnehagen som også skal på høstferie. I år hadde vi ikke tenkt noe spesielt på det, og bestefar skulle i tillegg jobbe tre av dagene. Men da vi fikk en telefon fra Datter med spørsmål om ikke mormor og bestefar kunne finne på noe i høstferien, måtte vi jo selvsagt få til det.

Det er små-Lego som gjelder om dagen

Så i går, etter at jeg hadde vært på møte i Kontrollutvalget i Porsgrunn, hentet jeg den eldste mormorungen i barnehagen. Det er litt koselig – av og til – å bare ha en av dem aleine. – Og vi må jo finne på noe! Så i går ettermiddag tok vi turen til  det nyåpnede pannekakehuset «Creperie to be» i Storgata. Vi hadde ikke vært der, men tenkte at det kunne være gøy å sjekke ut. På forhånd hadde jeg sendt dem en melding og spurt om de kunne lage ei pannekake uten egg til mormorungen. Han tåler nemlig ikke egg. Jeg fikk svar umiddelbart at det ikke var noe problem.

Det er mye gøy på vei bortover

Og jeg må bare skryte av både pannekakene og servicen vi fikk! Vi ble overrasket over menyen – som ikke bare inneholdt «dessert-pannekaker», men også spennende middagsretter med pannekaker som basis. Vi hadde spist middag og skulle bare ha dessert, men neste gang skal middagsrettene prøves også. De har åpent til seint om kvelden – og på søndager – og de har skjenkebevilling. Så hvis du er glad i spennende pannekaker og ikke bor så langt fra Porsgrunn, burde du prøve!

Pannekake med sjokolade- og vaniljeis – og varme jordbær og blåbær inni.

Etter frokost og litt legobygging i dag dro bestefar og mormorungen ut på hytta for å trekke hummerteinene og deretter ble det tur til Badeparken. Full pakke, med andre ord – selv om det ikke ble noen hummer i teina denne gang.

I morgen skal vi ha begge to på overnatting. Da blir det heller ikke noe hvilehjem, nei;)

Vi fant kastanjer på vei hjem. De ble brukt til «bygging», de og!

Ellers var jeg som nevnt på møte i Kontrollutvalget i går. Der hadde vi oppe en sak som opptar veldig mange for tida: «Fergesaken». Kort fortalt er det blitt kjøpt inn en elektrisk ferge til 85 mill som foreløpig ikke har noen kaier å legge til, så den er blitt lagt i opplag. Kontrollutvalget har i den forbindelse bedt revisjonen som kommunen bruker, å undersøke prosessen som førte fram til kjøp og levering av ferja nå. Deres rapport er ferdig og ble lagt fram på møtet i går. Der peker de på mange kritikkverdige forhold.
 

Forsida av den 70-siders rapporten

Jeg syns vi hadde noen gode diskusjoner rundt det som må sies å være en vanskelig sak. Vi er bare fem medlemmer i dette utvalget – to fra opposisjonen og tre fra posisjonen i bystyret – men vi skal ikke drive politikk der og ellers være så upartiske og objektive som vi kan. 
Jeg er den eneste av oss som også var i Kontrollutvalget forrige periode. Og siden det er «min side» som har flertallet i bystyret, hender det at jeg må være kritisk til noe som «min side» må sies å være i førersetet for – som i denne fergesaken. Det er ikke alltid lett, så det er mulig jeg har stukket hånden i et vepsebol denne gangen. Men jeg håper ikke det.

Det var fint langs bryggene på vei hjemover 

Det viktigste med slike gjennomganger er å lære, tenker jeg – slik at de påpekte kritikkverdige forholda ikke skjer igjen. Nå er det opp til bystyret å behandle rapporten og innstillinga fra kontrollutvalget. Det kan jo bli spennende…

 

Prøvde padel-tennis i dag

Jeg har jo opptil flere flinke nieser og nevøer, og denne gangen var jeg  blitt overtalt til å prøve padel-tennis på den nye «Padel Universe» som en av mine nevnte flinke nevøer nettopp har startet. For lokalkjente ligger bygget bak Jysk og like ved oppstigninga til Årdalsåsen i Porsgrunn. Mannen og jeg skulle spille sammen med Mellomsøster og hennes samboer. Vi må nemlig være to på hvert lag.

Og det var gøy!  Padel Universe, som er selvbetjent, har tre baner (10×20 meter), der du booker time selv og låser deg inn med en kode. 
 

Du leier banen i en time for 440 kroner (for alle fire). Reglene er omtrent som i tennis, men du server litt annerledes og du kan bruke både bakveggene og gjerdet på sidene til å «spille med» (og akkurat det syns jeg var litt vanskelig denne første gangen).
 

Padel-tennis er en mellomting mellom squash (har aldri spilt) og tennis (har spilt for «100 år siden»). Men etter å ha knøla de 3-4 første settene, gikk det liksom lettere. Jeg likte godt rackerten og underlaget vi spilte på og etterhvert syns jeg at jeg fikk det til. 
Riktignok tapte vi knepent mot Mellomsøsters lag, men det tenker jeg ikke vi skal gjøre neste gang – for dette fristet til gjentakelse. 
Det er altså utrolig hva en gammel dame kan synes er moro. Anbefales å prøve!

Tidligere i dag har jeg rukket både morgentrening på Sats, satt brøddeig til i morgen, vært en tur på kirkegården i Brevik og på hytta på Ivarsand. 
Det ble jo etterhvert en nydelig dag – etter først å ha våknet opp til tåke.

På Ivarsand var det kjempefint – og stranda lå der helt strøken.

Jeg ville ut for å sjekke hvordan det lå an med «avlingen« min, og fikk plukket med meg hjem både sukkererter, rucculasalat, persille, mynte og gressløk. 
 

Grønnkålen ser det dessverre ut som om enten et dyr eller snegler har lagt sin elsk på, dessverre. Men jeg har jo høstet mye av den tidligere i sommer og høst, da!

Plukket med meg både ruccula og sukkererter i posen

 Blodbegeret måtte jeg også ta bilde av igjen

Det var nordavind i dag, og da er det alltid blikk stille på Ivarsand og i Leirvad, som under her. Det meste av vannet som hadde kommet ned de siste dagene, var nå tørket opp – og alt var bare fint. Måtte det bli sånn noen dager.

 

Innholdsrik Oslo-weekend

Mannen og jeg toget inn til Oslo fredag formiddag. Hovedmålet med turen var bryte-VM på Jordal Amfi, men jeg lar meg ikke be to ganger når det handler om en weekend i hovedstaden. 

Jeg – som ikke er i shopping-modus for tida – kunne tenke meg litt kultureopplevelser denne gangen, i tillegg til brytinga. Jeg hadde veldig lyst til å se Mama Mia. De kjørte forestillinger på Folketeateret både fredag, lørdag og søndag – men alt så ut til å være utsolgt. Derfor kjøpte jeg to billetter til Westside Story fredag kveld for å sikre oss noe.

Forestillingen gikk på Chateau Neuf 

Vi hadde ikke sett Westside Story før i noen variant, så det var en gøy forestilling å se – og med en bra og rørende «story». Men jeg syns billettene var i dyreste laget…

Vi bodde på Folketeateret, der Mama Mia gikk, så da vi kom på fredag stakk jeg bortom billettluka og spurte om de nå hadde noen ledige billetter. De hadde EN ledig billett til lørdag kl 15. Den tok jeg. Jeg hadde så lyst til å se den forestillingen, for jeg har sett filmen – og elsket den. 

Hotellet her var helt greit, men litt »mørkt», syns jeg. Vi hadde ikke bodd her før. Frokosten var topp – og et stort pluss er at de serverer gratis «kveldsmat» som vi benyttet oss av på fredag: Taco.

Men først bryting. Vi valgte å gå opp til arenaen, som bare tok en halvtimes tid. Det ble en fin tur gjennom Oslo øst, Grønland og i retning Tøien og Jordal Amfi – med mye å se på underveis. 
 

De har prøvd å «shine opp» murene rundt Oslo kretsfengsel med noen veggfliser.

Da vi kom fram, var kampene allerede i gang, men heldigvis rakk vi å se første kampen til Stig Andre Berge, der han vant. Vi så også den andre som også ble avslutningen på hans brytekarriere. 
 

Det var mye folk både inne på arenaen og utenfor, og det var ordentlig VM-stemning med «øl-telt», storskjermer og matstasjoner. 
 

Kampene gikk parallelt på 4 matter

Jeg var mye på brytestevner før, for da jeg traff Mannen som 19-åring, dreiv han aktivt med bryting. Det ble 8-9 år til med stevner, før han slutta i 1986. Da fikk vi sønnen vår, og livet som familie startet. Det var derfor litt gøy å oppleve et brytestevne igjen. Bryting er en spennende sport, syns jeg, med raske avgjørelser (2 x 3 minutter på matta) – i motsetning til fotball som jeg syns er kjempelangtekkelig….

Berges andre og siste kamp

Jeg spaserte ned til byen igjen og Mama Mia kl 15. – Og for et fyrverkeri av en forestilling! Det var bare kjempegøy fra første til siste minutt! (Den varte totalt i 2 timer 35 min inkl 20 min pause). Plassen jeg hadde fått var på «Øvre orkester venstre», innerst på rad 22. Dette var bakerste rad – og der fant noen raskt på at vi kunne sitte på stolryggen! Det var kjempelurt – og på den måten fikk jeg se hele scenen. Det var dessverre ikke lov til å ta bilder. 
 

Mannen kom ikke ned fra Jordal Amfi før i 19-tida, men vi var begge enige om at det hadde vært en god dag der vi begge hadde fått gjort og sett det vi hadde lyst til.  Da var det ikke så mye «krutt» igjen heller, så da passet det med middag vegg-i-vegg med hotellet:»Grilleriet» og deretter tidlig kveld.

Det ble hyse med fennikel  på meg og biff til Mannen. Nydelige smaker.

I dag valgte vi tidlig hjemreise, men jeg fikk lagt inn en liten tur fra hotellet, opp til Nasjonal, rundt i Vika og opp til slottet. Da sitter jeg mye roligere på toget hjem;

Høst på Karl Johan

Høst på terrassen

I dag har vi brukt litt tid på å gjøre terrassen vinterklar. Etter mer enn sju år her har vi fått ei slags rutine på hva vi gjør – men likevel «surrer« vi like mye hvert år når det gjelder å stable sammen utesalongen (3-seter, to store stoler og bord m glassplate), slik at den skal ta minst mulig plass. 
 

Benken ble flyttet til ytre kant

I år gikk det for første gang lett – fordi jeg hadde vært så lur og tatt bilder av de vi gjorde i fjor høst. 
 

Bra pakka!

Så bytter vi litt plass på andre møbler – og tømmer den lille fontena for vann. Verre er det ikke å bo i leilighet og gjøre den relativt store terrassen vinterklar.
 

Så må jeg skryte litt av krukkene mine, og det som fortsatt er fint i oktober. Jeg har lenge tenkt at jeg burde ha vekster som enten er fine på våren eller på høsten, siden vi er (har vært) så mye borte på sommeren.
 

Fortsatt stemorsblomster med klare, nydelige farger

Men nå for tida kan det jo se ut som om vi blir like mye borte hele sesongen. Og det kan jo passe bra, for jeg har fortsatt ikke gjort noe med å endre plantevalget. Det er i all hovedsak de samme plantene jeg har år etter år, og fornyer kun når noen ikke har overlevd vinteren. 
 

Jordbærplanter som blomstrer fortsatt

I fjor var det heldigvis en grei vinter (tror jeg?) så de fleste plantene overlevde.

Det var verre det året (2019?) som det ble altfor tidlig vår – og så ble det vinter igjen. Det var en omstilling mange av vekstene ikke tålte. 
 

Rosmarin

I dag måtte jeg gå rundt fra krukke til krukke å ta bilder av det jeg fortsatt syns var fint – og det ble til slutt mange bilder. Det jeg gruer meg til nå – og hvert år – er den første frostnatta, når alt som nå står så fint, faller helt sammen på et blunk. 
Men det kommer jo en ny vår, heldigvis.

 

Hortensiaene prøver seg

Ellers driver Mannen fortsatt og vasker bil. Han har fått forbud mot å vaske inne i garasjen, så han må stå ute. Han hadde forresten et ærend med faren sin i dag – og svigerfar lurte på hva i all verden den lukta i bilen var. Han måtte sitte med vinduet på vid gap for å få puste. Kjøreturen var heldigvis bare på 15-minutter….

Ja, ja…. Det går vel over en dag…

 

Så titta sola fram igjen

Jeg tror jeg har skrevet før at jeg er en smule værsjuk. Det skal ikke så mange regnværsdager til, før jeg begynner å søke opp flyreiser og værmeldinger hit og dit. Men når sola titter fram – som i ettermiddag, senker roen seg igjen.

I går ble jeg derfor for første gang, tror jeg, litt rastløs. Jeg fant da ut at jeg kunne spørre Datter om de hadde lyst til å finne på noe på kvelden, for da kunne jeg sitte barnevakt. Det ble de glade for, så da dro jeg ut dit og var noen timer. Jeg fikk vært sammen med begge mormorungene før leggetid. De er to herlige unger.

Youghurt med havregryn til kvelds

 

Kom hjem fra bursdag – men full godtepose.

Hvis dere leste bloggen min som ble publisert i går (men som ble skrevet dagen før), lurer dere kanskje på hvordan det gikk med Mannen som hadde planer om å sove i den rekeluktende bilen? Vel, da kan jeg fortelle at det prosjektet ikke gikk så bra. Han måtte krype til korset og skaffe seg et hotellrom. Det gikk bare ikke an å oppholde seg i bakrommet på Caddy•n, der rekene var blitt oppbevart. 
Og uansett var det en idiotisk plan å skulle sove i bilen i det hele tatt, spør du meg.

Skulpturen «Vase» som står utenfor der vi bor

I dag starta jeg dagen med å bake en eplekake til. Jeg hadde nemlig avtalt å besøke Melum skole, den lille grendeskolen på ca 60 elever og 9-10 ansatte som jeg også var rektor for sammen med Åfoss skole. Det er en av de få fådelte skolene som er igjen, men er en skole som lokalsamfunnet i Melum virkelig brenner for. Der er det lett å bli kjent med alle elevene og alle elevene kjenner hverandre. 
I år begynte det 14 elever på 1.trinn, noe som var en så stor gjeng at de fikk gå i en rein 1.klasse. Året før var de bare fem og måtte gå sammen med 2.trinn. Jeg fikk hilst på dem også i dag – og alle de andre. Det var stas. Det var også veldig stas å prate med (nesten) alle ansatte igjen. Det føles som om jeg nesten ikke har vært vekk! 
 

Jeg rakk også ei runde på mølla på Sats, for jeg har som mål å trene litt hver dag. I dag var jeg fornøyd med å gå 35 minutter og løpe 10 minutter på slutten – og dermed 45 minutter totalt. Så noen styrkeøvelser etterpå.  
Trening er blitt helt vesentlig for meg, og jeg liker best å starte med trening på morningen. Jeg snakka med ei annen i dag, som også hadde slutta å jobbe, og hun sa at for henne var trening blitt som å gå på jobb på morra`n. Det var bare noe du gjorde som en vane.

Sånn er trening blitt for meg også, og det håper jeg at jeg kan fortsette med – lenge.

Er`e mulig…..

I dag hadde jeg egentlig ikke tenkt å skrive noen blogg, men så oppstod det noe jeg bare må skrive om likevel.

På vei over Porsgrunnbrua i ettermiddag

Dagen startet fint med at Mannen kjørte mormorungen i barnehagen, og jeg dro på trening. Så skulle Mannen gjøre klar bilen for å kjøre til Oslo. Han har nemlig meldt seg frivillig til å bidra på bryte-VM som foregår på Jordal Amfi denne uka. Han sa han måtte prøve å «vaske ut litt rekelukt» fra bilen. Han hadde visst kjøpt noen reker til å ha i hummerteina, og de rekene hadde han latt stå i bilen noen dager…. Jeg tenkte jo mitt om det, for det er ikke lenge siden han hadde hatt et par krabber liggende i bilen noen dager. Det gikk ikke så bra, det heller.

Bryggene ved ælva begynner å tømmes

Etter at han hadde kjørt av gårde, kom det melding fra styreleder i borettslaget at det luktet så vondt i garasjeanlegget. Det luktet visst fisk eller noe, og snart gikk det ut melding til alle som bor her om å sjekke bodene sine pga de fæle lukta. Jeg var heldigvis fortsatt hjemme og gikk ned for å sjekke. Jeg begynte å ane uråd. Kanskje Mannen hadde stått i garasjen og vaska bilen – og så latt bøtta stå igjen eller noe? 
 

Moldhaugen på Vessia

Jeg fant ikke noen bøtte, bare en svamp som lukta såpe – men lukta var der. Så fikk jeg tak i Mannen på tlf og fortalte om lukta. Joda, han hadde vaska bilen inne i garasjen. Svampen hadde han også brukt. Men så sa han plutselig: «Kanskje det er skoa som lukter, for de tok jeg ut av bilen og satte i garasjen?» Og det var det jammen! De røde Sketcher-skoa lukta helt forferdelig av gamle reker og hadde altså forpesta hele garasjeanlegget – omtrent. 
Skoa måtte jeg bare kaste – i søppelrommet vårt, så nå håper jeg de ikke står der og sprer rekelukt – for det er en hel uke til neste tømming. Og så måtte jeg selvsagt avblåse leiteaksjonen til alle de andre som bor her.

Åssen er`e mulig?

Bystyresalen i Porsgrunn

Ellers i dag har jeg øvd meg på å gjøre litt lite. Det føler jeg går sånn passelig. 
I kveld har jeg vært på det første fysiske representantskapsmøte i Arbeiderpartiet etter koronaen. De møtene er ikke alltid like festlige, men i dag gleda jeg meg til å gå bort til rådhuset og treffe på folk jeg ikke har sett på lenge. Det var fint.

Mannen blir over i Oslo, har han funnet ut. Han hadde tatt meg seg sovepose for å sove i bilen!  Han om det, tenker jeg… Kan kanskje være passelig straff, he, he…

Fortsatt blomstrer det på terrassen