I dag var vi en liten tur på hytta på Ivarsand. Datter ringte nemlig og sa at 2-åringen maste om at hun ville «på hytta». Og da måtte selvsagt mormor og bestefar ta turen ut og hente henne. De andre var nemlig opptatt med trimbingo.

Selv om det var litt skyer, var det likevel fint der ute – i dag også. Det er noe med lyset på denne tida av året. Det er veldig spesielt.

Og så er det gøy å gå langs strandkanten å se hva havet har skylt inn siden sist. For 2-åringen er det fortsatt fristende med et bad, men hun var enig i at det var lurt å vente til sommer`n.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Vi ble ikke så lenge, for mormor hadde invitert gjengen på middag på ettermiddagen. Jeg måtte prøve den nye «Ultra Pro»-panna jeg hadde kjøpt (Tupperware). Den skulle visst være så fin å steke ribbe i – så det hadde jeg tenkt å prøve.

Jeg glemte å ta bilde – sikkert fordi resultatet ikke ble all verdens bra. Oppskriften var å legge hele ribba på 2,3 kg i denne panna, helle over 1,5 dl vann, på med lokket og inn i ovnen  – og ta den ut etter 2 timer på 220 grader. Da skulle lokket tas av med en gang – og svoren skulle da være sprø. Det ble den ikke – kun en tredjedel, tenker jeg. Men ribba ble veldig saftig, da. Jeg kommer til å prøve igjen.

Heldigvis hadde jeg bakt eplekake til dessert – og sammen med is, tror jeg alle ble fornøyde med middagen likevel.

I kveldinga fikk jeg endelig gått meg en tur. Da så jeg flere steder hvor de hadde satt opp julelys på garasjer og hus. Jeg syns de er fint!  Det er jo en evig diskusjon om jula startes for tidlig eller ikke, men selv for et ikke-så-veldig-julemenneske som meg, setter jeg veldig pris på disse julelysa. Jo før, jo heller, tenker jeg – og gjerne fra midt i november.

Selv har jeg satt lys på et lite tre ved inngangsdøra og satt batterier i en krans jeg har på veggen. Det syns jeg er fint – så får andre si hva de vil. 

Fredager er fine – også for oss som har fri hele uka. Det er om å gjøre å skille på hverdager og helger, tenker jeg. Derfor gleder jeg meg til helgene nå – som før. 

I dag var det en fin dag å våkne opp til. Det ble ikke fullt så fint ut over dagen, men bare jeg har fått sett sola litt, er jeg fornøyd.

Jeg hadde mine første 20 år i Porsgrunn kommune, deretter ble det Bamble – og deretter tilbake til Porsgrunn for 8 år siden. Jeg må innrømme at det å bo her føles godt – og definitivt som «hjemme». Jeg syns det er fint å bo i byen – og vandrer gjerne gatelangs – rundt Osebro og tilbake langs bryggene og tilbake igjen – flere ganger i uka.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

De som tar vare på byen vår, er skikkelige flinke til det. Da tenker jeg spesielt på blomster, som jeg muligens er litt mer enn gjennomsnittet opptatt av. Nå for tiden er det høstplanter som gjelder – og disse «høstkålene» er kjempefine, syns jeg. Har aldri hatt dem sjøl, så jeg vet ikke hva de heter.

På veien min rundt i byen i dag traff jeg både på to tidligere kolleger og var en tur innom biblioteket og lånte ei bok. I tillegg var jeg innom den lokale slakteren, som vi er så heldige å ha her:Tomy`s. Kjøpte noen gode pølser som vi har spist i ettermiddag – med rødvin til. Det er fredagen sin, det.
Det er godt å bo i by`n.

I går kveld hadde jeg avtalt padel-tennis med noen tidligere kolleger fra Mental Helse – samtidig ble vi spurt om å ha mormorungene på overnatting. Men det gikk fint, sa Mannen – at han tok kveldstellet aleine. 
 

Og det gjorde det, jo. – Det går faktisk bedre når jeg gjør det aleine, så Mannen. Og sånn er det jo noen ganger – at det å samarbeide med seg selv går bedre enn å samarbeide med noen andre;)

Det er alltid hyggelig å møte tidligere kolleger – og vi møtes heldigvis med jevne mellomrom selv om vi ikke har jobbet sammen alle sammen siden 2004-05, tror jeg? Denne gang handlet det om at noen av dem hadde lyst til å prøve padel-tennis etter at jeg skrev om det på bloggen. Og heldigvis hadde jeg booket halvannen time, for vi fikk litt oppstartsproblemer med frammøtet;) Men det ordnet seg – og vi kom i gang. Etterhvert fikk vi også spilt litt fram og tilbake – og det ble en jevn match. Tror alle syns det var litt gøy, for alle ville gjøre en ny avtale. Kult!

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

I dag var det tidlig opp med mormorungene, og vi hadde hver vår på hvert vårt rom. De har visst fortsatt å våkne en time tidligere enn de pleide etter at klokka ble stilt – så også hos oss. Men det tåler vi fint. Vi har tross alt fri.

Etter å ha kjørt begge i barnehagen med hver vår bil, dro Mannen på hytta, mens jeg dro hjem. Da er det deilig å få støvsugd og vaska bort all sanda fra barnehagen som alltid tas med hjem. Deretter ble det ei fin runde i deilig solskinn.

Og med litt kaffe i sola på terrassen og litt sein lesing av aviser, er jeg straks tilbake i vater. I kveld vurderer jeg en tur bort på galleriet på rådhuset for å høre på debatten i bystyret om revisjonsrapporten om «fergesaken».

-Sånn går no dagan.

Sol er ikke overvurdert, spør du meg. Hvis det var noe jeg gledet meg til når jeg skulle slutte å jobbe, var det å kunne oppleve dagslys og litt sol i den mørkeste årstida. Jeg syns rett og slett det var deprimerende å måtte dra på jobb og komme hjem i mørket – i minst 3-4 måneder av året. Det hjalp selvsagt hvis det var sol i helgene, men likevel.

Idag fikk jeg tatt en tur i nærområdet mitt – Frydentopp,  Skipperåsen og Kverndammen. Jeg visste det kom til å bli vått, så jeg tok på høye gummistøvler, så null problem. – Og så fint det var der!

På denne årstida – og før eventuell snø kommer – oppleves det grønne som ekstremt grønt.  Da tenker jeg på mosen og bregnene. De er rett og slett nydelige i alt det brune – som heller ikke er brunt, hvis du studerer nedfallsbladene nærmere. Det er mange nyanser av brunt der.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Så jeg koste meg på tur. Jeg måtte også ta veien forbi Klyvebekken, for den er det også gøy å følge med på. Når jeg passerer det området der, føler jeg at jeg er et helt annet sted enn »midt i» Porsgrunn.

I går hentet jeg mormorungen i barnehagen, Han fikk en rolig ettermiddag hos oss, før han ble kjørt hjem etter 2-3 timer. Det han elsker å gjøre for tida, er perling (og det er jo en fin, rolig aktivitet for alle;) 

Han er kjempeflink, syns jeg. Han er nemlig veldig opptatt av å lage bilder som er helt symmetriske. Dersom han oppdager at noe er «feil», blir det rettet på.

I ettermiddag blir det ny tur i barnehagen for å hente begge to. De skal bli over til i morgen. Mormor har riktignok en padeltennis-avtale i kveldinga, men det gikk visst greit for bestefar, sa han. Så da satser vi på det.

Nå har jeg hatt fri fra jobb i flere måneder. Jeg trodde faktisk overgangen skulle bli større enn jeg nå opplever at den har vært. Jeg har jo hørt andre pensjonister si at «Bare vent! Dagene flyr!» – og ikke helt forstått hvordan det kunne være mulig. Nå kan jeg egentlig si det samme selv: «Dagene flyr».

Men for meg er i hvert fall «cluet» at jeg har en god dagsrytme – uansett hvor jeg måtte befinne meg. Fortsatt opplever jeg en følelse av «luksus» når jeg kan stå opp, sette på kaffe`n – og bare vite at jeg kan bruke så lang tid på den kaffe`n som jeg bare vil. 
 

Eller egentlig kan jeg ikke det, for det som er blitt like viktig for meg er den daglige treningen på morningen. Det høres sikkert ut som sjølskryt, men jeg har altså som utgangspunkt å ha minst ei treningsøkt hver dag. Det kan være gruppetimer på Sats, 40-50 min på mølla – eller en gåtur.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg vet at for noen høres det litt «manisk» når jeg gir uttrykk for at jeg «må» trene. Det hender at jeg da må strene en tur ut på kvelden, hvis jeg (en sjelden gang) ligger dårlig an på det daglige målet mitt.  Men som jeg har skrevet før, så fastholder jeg at man kan ha ha verre uvaner enn den.

Treningsøktene på morningen begynner som regel kl 09. Før var jeg mest på spinning, men nå er det blitt færre spinningtimer på Sats, så det betyr at jeg må velge andre gruppetimer. Men ved å velge både løpetimer, yoga, step- og styrketimer, gir jo dette meg mer allsidig trening enn jeg hadde før. Det tror jeg er bra!

Nok om trening. 
Noe annet jeg bruker en del tid på er sudeigsbaking. Nå har jeg prøvd ulike varianter av brød, Foccacia og «søtbakst» som boller og kanelsnurrer. Erfaringa mi til nå er at jeg tror jeg holder meg unna «søtbakst» framover. Resultatet jeg har fått har vært dårlig – ift det jeg er vant med fra å bruke vanlig gjær. Og jeg har bakt mange boller, for å si det sånn. Nei, når det gjelder bollebaking og annen søtbakst kommer jeg til å holde meg til vanlig ferskgjær – og min mors gamle oppskrift. Brødbakst med surdeig, derimot, blir supergodt. Syns vi.

Snart skal jeg hente den eldste mormorungen i barnehagen. Han har vært der fra grytidlig i dag, fordi de skulle gå tur ute med hodelykter i mørket. Jeg håper de har hatt en fin tur – til tross for det gufne regnværet. Men unger bryr seg jo gjerne lite om dårlig vær. Datter ville han skulle slippe å være der så lenge – og da er det jo supert at mormor har fri.

Det er jo også en av de fine tinga jeg kan gjøre nå. Jeg tror det er viktig å investere tid med barnebarn før de begynner på skolen, for da får de uansett mindre tid til å være sammen med oss. 

Etter at mormorungene var blitt henta i går ettermiddag, tok jeg meg en tur på mølla på Sats (så fikk jeg kommet med litt sjølskryt;). Der satte jeg på lørdagens Ukeslutt på NRK på øret, som er et program jeg liker å høre på. Et av de første innslagene (og jeg rakk jo ikke så mange, for jeg løp ikke sååå langt;), var et intervju med den svenske forfatteren og journalisten Åsa Linderborg. Hun hadde skrevet en ytring om hvordan hun opplevde å bli gammel  – om hvordan hun skjemtes. Hun ønsket fra nå av ikke å vise seg på TV. Hun orket ikke å se seg selv. Åsa Linderborg er 53 år.

Etter intervjuet med Linderborg ble psykolog Sissel Gran intervjuet. Hun er ei dame jeg har stor respekt for. Hun har bla skrevet boka «Inni er vi alltid unge». Sissel Gran berømmet Linderborg for å skrive så ærlig om temaet kvinner og aldring. Sissel Gran er 70 år – og etter min mening ei flott dame. Hun mente også at kvinner (og menn) som eldes blir snakket for lite om – og at løsningen ofte blir å trekke seg tilbake og/eller ikke vise seg fram. Sissel Gran sa da videre at media godt kunne hjelpe til med å bruke eldre kvinner og menn på skjermen: «Mer rynker på TV», sa hun da. Hun snakket også om det å «gjøre seg gjeldende» og å være en som viser meningers mot og som står opp for noe – også når man har fått rynker og slapp hud.

Jeg er bare sååå enig med Sissel Gran. Jeg har i hvert fall tenkt å være en som gjør meg gjeldende en stund til. Jeg syns det er ille at ei flott dame på 53 år ikke ønsker å vise seg fram? Jeg skal ikke si at jeg ikke bryr meg om rynkene eller andre ting som har kommet på, men alt i alt så betyr det fint lite – og faktisk tenker jeg veldig lite på det. Og det har jeg tenkt å fortsette med.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Nok om det. 
 

Helga har vært topp. Først hadde vi altså mormorungene fra fredag til lørdag, Så dro vi til Skien – på bussen, i regnvær – hvor vi hadde bestilt bord på en restaurant vi aldri har vært før: «Gamle Skien restaurant». Vi «havnet der», fordi det var fullt på et par andre restauranter vi prøvde oss på. Det var Sønnen som nevnte denne her for oss.

Mannen bestilte biff og jeg torsk med bacon. Begge deler var helt nydelig! Og med god service og fine lokaliteter er dette en restaurant vi kommer til å besøke igjen.

Så var det konsert på Parkbiografen: «Springsteens of Telemark». Det er en gjeng med  «hobbymusikere» med utspring i Langesund som har laget en konsert på mer enn tre timer uten pause – på Springsteen-låter. De var omtrent 20 musikere og korister på scenen- og det var bare kjempegøy fra første til siste minutt. De bytta på å være i fokus. – og det var sikkert minst fem av dem som sang solo. Helt topp!
 

Så i dag har vi hatt en helt rolig dag – hvor vi faktisk gjorde noe vi sjeldent gjør: Tok en kjøretur. Vi hadde lyst til å se et nytt hyttefelt i nærheten av Risør, på Øysang.  Der bygger de funkis-hytter i to etasjer og med takterrasser på alle, tror jeg – over et ganske stort område. Hyttene blir bygget på påler på fjellet, og naturen ellers skal visst ikke røres. Veldig artig – og annerledes (men vi er ikke på hyttejakt altså)

Med helga så fint i boks, kan uka bare komme.

For to dager siden skrev jeg på bloggen om prosjekt  «Ta bort knaggrekke». Prosjektet så ut til å kunne føre til totalrenovering av gangen – fordi Mannen «oppdaget» at han hadde limt fast ei trelist bak knaggrekka som nå måtte rives løs. 

Vi fant jo heller ikke den oversikten vi en gang hadde fått som viste hvilke fargekoder som malerfirmaet hadde brukt da leiligheten ble gjort klar for snart åtte år siden. I tillegg hadde visst firmaet gått konkurs siden den gang, så vi kunne jo ikke kontakte dem.

Men vi fikk tips om å at det gikk an å ta med en bit av «veggen» til en malingsbutikk i nærheten. Der kunne de skanne biten og finne ut hvilken maling som var brukt. Det var jo genialt! Så i går tidlig gikk jeg bort til Christoffersen og fikk gjort det. De fant ut hvilken maling som var brukt – og jeg kjøpte en liter + sparkel.
 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Så var det hjem igjen, hvor Mannen satte i gang med sparkling og maling (jeg har slutta å male. Det blir bare gris og søl).

Enden på dette ble altså bra – og vi slapp med å male den ene veggen. Nå er knaggrekka borte – og den egentlige årsaken til hele «greia», nemlig skostativet, er byttet ut med et langt nettere et. Skostativet og knaggrekka var nemlig samme «serie», men skostativet var rett og slett farlig pga svært spisse kanter.  De to smårollingene vi stadig har innom har gjerne har turna rundt det skostativet. Derfor måtte begge deler vekk – og heldigvis har det gått bra.

I dag er begge mormorungene her til i morgen. De har strevd litt med vintertida som vi stilte til forrige helg, så de har visst våknet grytidlig hver morgen. Så også idag. 
 

Men det betyr tidlig kvelden, og det kan være greit noen ganger. Så får vi heller belage oss på en tidlig lørdags morgen.
 

Mannen er på »Gamliskveld» (som Mormorungen kalte det), så jeg passet på å kjøpe meg favorittmaten min litt tidligere i dag – og som jeg bare kunne ta ut av kjøleskapet når ungene hadde sovnet og roen har senket seg.
 

Fredagskvelden er fin!

I formiddag prøvde jeg padel-tennis igjen. Denne gangen spilte Mannen og jeg mot Datter og samboer. Dette var bare gang nr 2 for mitt vedkommende, men jeg syns det gikk litt bedre, og vi fikk til mere spill – og dermed mer trening. 
 

Vi hadde leid en time, men fikk holde på litt lenger, siden ingen kom og skulle ha banen. På PadelUniverse på Vallermyrene i Porsgrunn koster det 440 kr for en time, 50 kr for å leie rekkert og 80 kr for baller (ballene kjøper du og kan ta med neste gang). Det kan oppleves som litt dyrt, hvis man har tenkt å spille flere ganger i uka? Men delt på 4 blir det kr 110+50 på hver – og det er kanskje ikke mer enn en kinobillett likevel? Gøy er det, i hvert fall – selv for gamle damer. 
Og hvordan gikk kampen? Vel, Datter og samboer vant så vidt (heldigvis, for hvis ikke hadde det betydd trøbbel).

I går hadde vi fått gratisbilletter til teaterforestillingen «Kunst» på Teater Ibsen. Avisa vår, TA, feirer 100 år i år og hadde i den forbindelsen kjøpt forestillingen til sine abonnenter – deriblant oss. Forestillingen betegnes som komedie og framstod som både morsom og underfundig – og definitivt med en alvorlig undertone. Det handlet om tre kamerater (som alle spilte helt fabelaktig), der den ene hadde kjøpt seg et kunstverk, et  bilde, til den nette sum av 1,2 mill. Karen hadde en del penger og det kunne vel sikkert vært greit – men problemet for kameratene var at bildet var helt hvitt – og hvit bakgrunn. Hadde det rabla for kameraten? 
I løpet av stykket er det mange mellommenneskelige forhold som berøres – og kameratskapet satt på prøve.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Det var både et underholdende og tankevekkende stykke som fortsatt spilles på Teater Ibsen – og som lett kan anbefales.

Så var det dagens utfordring på hjemmebanen: Jeg ville ha nytt skostativ og ny knaggrekke i vår lille gang. Jeg hadde vært på befaring på nærmeste møbelbutikk i går (Bohus) og hadde forslag på et par alternativer, men jeg vet fra årelang erfaring at jeg ikke bare kan kjøpe noe – som krever montering eller oppheng. Da er det alltid noen utfordringer jeg ikke ser.

Så etter dagens Padel fikk jeg med Mannen på Bohus. Etter mange vurderinger og diskusjoner endte vi opp med både nytt speil, knaggrekke, ny dørmatte  og nytt skostativ. Vi var begge enige om at det trengtes fornying i gangen – men pga den begrensede plassen og en idiotisk fastmontert veggovn, er det ganske utfordrende å finne en praktisk, god løsning.

Men vi var ganske fornøyde da vi kom hjem. Så skulle Mannen fjerne den gamle knaggrekka…. Da fant han ut at det han hadde gjort for 7 år siden, var å LIME en treplanke fast i gipsveggen for å få feste til skruene til knaggrekka. For å si det mildt ble det en del banning da han oppdaget det – og enda mere banning da treplanken måtte rives av veggen.

Hva gjør vi nå? Enden på prosjektet Ny knaggrekke blir å måtte sparkle hull og male hele veggen. Men med hvilken farge? Oversikten over hvilken farge som er brukt finner jeg ikke… Må vi male hele gangen? Eller finne en annen farge som passer og bare male den ene veggen som knaggene skal stå på?

Vel, det betyr at morgendagens prosjekt blir å dra i malerbutikken med en «bit» av veggen for primært å prøve å finne lik farge, sekundært å finne en helt annen farge. Så får vi se hva det blir.

Fortsettelse følger;)

Etter helga har det vært et trasig vær. Syns jeg. Jeg vet at jeg ikke kan klage etter kun noen få dager hjemme, men jeg liker altså ikke verken mørket, regnet – eller november.

November er liksom en måned jeg alltid ønsker skal gå raskt, for i desember er det jo så mye hyggelig som skjer. Derfor har jeg jo også gjort noen grep for å korte ned november – snart;)

Foreløpig går dagene til trening, litt husarbeid, baking (jeg har fått fart på surdeigen min igjen og har fått satt en brøddeig i dag) og av og til «ut» på kvelden. Idag skal vi forresten på komedien «Kunst» på Teater Ibsen.

Jeg er overbevist om at det er viktig å ha gode, faste rutiner i hverdagen for en som har vært vant til å jobbe hver dag. Det ville rett og slett være «drepen», hvis jeg satte meg ned. Tror jeg. Derfor holder jeg fast på rutiner og en passelig dose med aktivitet hjemme som «ute». Men det er definitivt luksus å kunne velge innholdet i hverdagen selv!

I dag har det endelig blitt gjennomført helikopterløft på hytta. Jeg var ikke der, men Mannen. Det er blitt utsatt to ganger pga dårlig vær og vind, men i dag gjennomførte de (merkelig nok) – og det gikk bra. Det er ikke vi som trengte noe med helikopter heldigvis, men Lillesøster som har kjøpt seg hytte 6-700 meter fra vår (og 20 meter fra Broder`n). Det er ganske fascinerende med hvilken presisjon et helikopter kan både hente, frakte  og sette fra seg store, tunge «pakker» hengende i tau.

Så fra neste år er det bare eldstemann i flokken på fire (altså jeg og min gjeng) som blir igjen på «gamlehytta». Det kommer til å bli rart, men sikkert fint.